Færre elever gir mindre penger

• Fylkestinget i Innlandet ba høsten 2022 om en utredning om framtidig skole- og tilbudsstruktur. Bakteppet er nedgang i elevtallet og med det en strammere økonomi.
• Ved de 23 fylkeskommunale videregående skolene i Innlandet er det i skoleåret 2023/2024 plass til 13 600 elever, men det er bare 11 532 plasser som er tatt i bruk dette skoleåret. Det betyr at 1900 plasser er ledige.
• De siste fire årene har det vært en nedgang i elevtallet i Innlandet på cirka 850 elever, denne nedgangen fortsetter i årene som kommer.
• Fram mot 2038 blir det cirka 3000 færre 16–18-åringer i Innlandet. Det viser tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) og Statistisk sentralbyrå (SSB).
• Det har over tid vært nedgang i antall 16–18-åringer og søkere til utdanningsprogram med høy kostnad. Dette fører til reduserte inntekter fra staten. I perioden 2020–2024 gikk inntektene fra staten ned med om lag 128 millioner kroner.
• Hvis vi likevel opprettholder antall skoleplasser, vil oppfyllingsgraden reduseres ytterligere. I dag er det allerede drøyt 1900 tomme skoleplasser, noe som gir en oppfyllingsgrad på 85,9 prosent. Oppfyllingsgraden påvirker både økonomi, kvalitet, fagmiljø og tilbudet til elevene.
• God oppfylling av klassene, gir skolene stabil og forutsigbar økonomi. Dette sikrer god oppfølging av elevene også utover selve opplæringen. Med bedre økonomi får skolene større muligheter til å sikre et godt lag rundt elevene. I tillegg til kontaktlærere og faglærere, kan skolene også ha blant annet elevassistenter, spesialpedagoger, miljøpedagoger og sosialpedagogiske rådgivere.
• Fylkestinget har bestemt at klasser for yrkesfag skal ha minimum ni elever og klasser på studiespesialisering skal ha minimum 18 elever. Vi har over tid satt i gang klasser som er mindre enn dette, noe som er økonomisk krevende. Det gir også mindre forutsigbarhet for elever og ansatte fordi de ikke vet om disse tilbudene vil fortsette fra år til år.

Prosessen med ny skole- og tilbudsstruktur

• Mandatet for utredningsarbeidet har vært å se på
  • framtidig skole- og tilbudsstruktur
  • mer effektiv bruk av fylkeskommunale bygg
  • alternative opplæringsmodeller
• Prosjektet har vært delt inn i tre arbeidsgrupper som består av rektorer, pedagoger, HR, økonomi, tillitsvalgte, vernetjenesten, eiendom og samferdsel.
• Det har vært bred involvering i prosjektfasen, blant annet gjennom medvirkningskonferanser der både elever, ansatte, tillitsvalgte, næringslivet og interkommunale politiske råd har deltatt.
• Forslag til ny skole- og tilbudsstruktur ble lagt fram for politikerne i april 2024.
• Saken har vært på høring i perioden 1. mai–31. august 2024.
• Etter høringsfristen var saken gjennom flere utvalg før endelig vedtak av fylkestinget i oktober.
• Det er et mål om at ny skole- og tilbudsstruktur skal iverksettes fra høsten 2025.

Tabellen viser treårige elevkull (16–18-åringer). Tallene er hentet fra Utdanningsdirektoratets GSI-tall og befolkningsstatistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).