Helhetlig endringsforslag til sak 93/24 - Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Innlandet fylkeskommune - skoleåret 2025-2026
1. Tilbudsstrukturen for de videregående skolene i Innlandet fylkeskommune for skoleåret 2025-2026 vedtas slik den framgår av saken.
2. I tillegg til tilbudene som kommer frem av punkt 1 lyses følgende ordinære linjetilbud også ut i skoleåret 2025/2026:
a. Det legges til rette for at dimensjonering av VG1 Bygg- og anleggsteknikk ved Sentrum VGS kan økes med en klasse for å legge til rette for økt utdanningsvolum innen disse fagene i Kongsvingerregionen.
b. VG2 Rørlegger lyses ut ved Sentrum VGS.
c. VG2 Datateknologi og elektronikk lyses ut ved Sentrum VGS.
d. VG2 Frisør lyses ut ved Sentrum VGS.
e. VG2 Industriteknologi lyses ut ved Nord-Gudbrandsdal VGS
f. Det legges til rette for at dimensjonering av VG2 Automatisering ved Raufoss VGS kan økes med en klasse for å legge til rette for økt utdanningsvolum innen dette faget i Gjøvikregionen.
3. I tillegg til tilbudene som kommer frem av punkt 1 lyses følgende alternative opplæringsmodeller også ut for skoleåret 2025/2026:
a. Alternativ opplæringsmodell 1+3 bygg og anleggsteknikk (fagbrev tømrer) lyses ut som søkbar modell som i Nord-Gudbrandsdalen (VG1 gjennomføres på Vinstra) (i tillegg til 0+4 som lyses ut i samme område, jfr vedtaket i Fylkestingets vedtak i sak 66/24).
b. Alternativ opplæringsmodell 1+3 kjøttskjærer, ernæringskokk og industriell matproduksjon gjøres søkbar i samarbeid med Nord-Gudbrandsdal VGS som del av skolens knutepunktfunksjon for mat og reiseliv. Dette i tillegg til de allerede vedtatte fagene kokk, servitør og reiseliv.
c. Som erstatning for manglende VG2-tilbud i FBIE (Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign) ved Sentrum VGS, etableres en alternativ opplæringsmodell 1+3 løp for lærefaget frisør.
d. Alternativ opplæringsmodell 1+3 bygg og anleggsteknikk (Betongfaget, murerfaget, maler, stillasmontør, blikkenslager, taktekker og rørlegger) lyses ut som søkbar modell ved Sentrum VGS.
4. Nettskole:
a. Nettskole innføres trinnvis, der et utvalgt antall skoler tilbyr nettskoleundervisning som en del av undervisningen fra og med skolestart 2025/2026.
b. Bredden i fagtilbud, samt omfang utvides deretter med målsetning om at:
i. Alle skolesteder og alle linjer skal tilrettelegge timeplanene slik at minimum et programfag a 5 timer per uke kan tas via nettskole i løpet av ett til to år.
ii. Skolesteder der det er to eller færre paralleller med studiespesialiserende linjer, skal timeplanen legge til rette for at inntil 2 programfag a inntil 5 timer hver skal kunne tas via nettskole.
c. Nettskolen skal være operativ fra og med skolestart 2025/2026. Det forutsettes at tilbud som gis utvides etter hvert. Enkeltfag/emner gjennomføres primært av egen organisasjon, men enkeltfag/enkeltemner kan også kjøpes av en tredjepart som tilbyr godkjent opplæring iht gjeldende fagplaner.
d. Fylkestinget ser frem til videreutvikling av nettskole, felles timeplaner og samlingsbasert undervisning for å legge til rette for synkronisering av fellesfag uavhengig av undervisningssted.
5. Nyetablering av linjetilbud:
a. VG2 Dronefag opprettes ved ELVIS (Elverum VGS). Investeringer, tilgang på nødvendig kompetanse og øvrige forberedelser gjennomføres i 2025 og tilbudet lyses ut med skolestart skoleåret 2026/27 (med ca 5-8 plasser i oppstarten).
b. Fylkeskommunedirektøren bes vurdere oppstart av VG2 Matproduksjon ved Nord-Gudbrandsdal VGS i 2026/2027.
Dette forutsetter betydelig økt elevtall på VG1 Restaurant- og matfag i Valdres, Nord-Gudbrandsdalen og Nord-Østerdalen. Elevtallet må være tilstrekkelig til både å fylle opp læreplassene i alternativ modell 1+3 i regi av Nord-Gudbrandsdal VGS i samarbeid med opplæringskontoret Brimi-kjøken, og i tillegg kunne sette opp et ordinært VG2 løp i regionen.
c. Dersom det i sum er tilstrekkelig antall elever på ordinært VG2 frisør og i alternativ modell frisør i skoleåret 2025/2026 ønsker vi å legge til rette for å videreføre VG2 frisør ved Sentrum VGS fra 2026/2027.
6. Fylkeskommunedirektøren bes utrede og komme tilbake med egen(-e) saker på følgende momenter som følges opp i Hovedutvalg for utdanning med tanke på skolestart 2026/27:
a. Alternativ utdanningsmodell innen Helsefag med særlig fokus på eldre elever. Bergelandsmodellen bør være en del av vurderingen som en mulig modell.
b. Videreutvikle innholdet i, og innretning av, en alternativ 1+3 modell for byggfagene.
c. Yrkesfag kombinert med idrettsfag i Gjøvikregionen.
7. Etter anmodning fra Skjåk kommune ber Fylkestinget fylkeskommunedirektøren gå i dialog med Vestland fylkeskommune for å undersøke muligheten for å inngå en naboavtale med Vestland som gir elever fra Skjåk kommune rett til å søke tilbud ved Stryn VGS på lik linje med søkere fra Vestland. Det forutsettes at en slik eventuell avtale baseres på KS-standardavtale og videre at en slik avtale ikke utløser krav om skoleskyss.
8. Fra vedtak i sak 66/24, punkt 7 Innlandet må ha et godt livsmestringstilbud til elever som trenger et særlig tilrettelagt tilbud. Fylkestinget har bedt om et 3-årig prosjekt, og at fylkeskommunedirektøren skal komme tilbake til hovedutvalg for utdanning ila. første kvartal 2025 med en prosjektskisse som beskriver innhold, utfordringer og muligheter i prosjektet. Dette inkluderer evt. tilpasninger for å tilfredsstille gjeldende lovkrav. Fylkestinget ber om at det opprettes et brukerutvalg/referansegruppe knyttet til prosjektet.
9. Det etableres et fireårig prosjekt der det etableres en læringsarena/enhet av UngInvest i Innlandet. UngInvest Innlandet skal jobbe for å motvirke utenforskap gjennom å investere i unge som er i ferd med å droppe ut, etter modell av UngInvest Buskerud. UngInvest etableres primært i Gjøvikregionen.
10. Tiltak knyttet til sak om skolestruktur er av særlig interesse for Innlandet fylke. Fylkestinget ber derfor fylkeskommunedirektøren fortsette å holde hovedutvalg, fylkesutvalg og andre organer løpende orientert om utviklingen som følge av denne saken. Herunder særlig personalmessige konsekvenser, skolehelsetjenesten, arbeid med inkludering, bo- og skyssordninger, nettskole, elever med særskilte behov, samarbeid med næringslivet og eiendom, er av særlig interesse.
11. Parallelt med arbeid av høy gjennomføringsgrad og redusert utenforskap, ber fylkestinget om at fylkeskommunedirektøren også undersøker potensialet for tiltak som:
a. Samarbeid med kommuner om elever som kan ha utbytte av vgs-pensum i grunnskolen
b. Samarbeid med universitetene våre om elever som kan ha utbytte av universitetsemner på videregående skole
c. Tilby gjennomføring av studiespesialiserende løp over to år
12. Fylkestinget ber om at hovedutvalget holdes oppdatert med orienteringer på følgende saker:
a. Vedtakspunkt 8 i sak 66/24 omhandler opplæringslovens krav som gjelder elever med funksjonsnedsettelse eller særskilte behov sin rett til tilpasning på videregående, og er førende for innretning og drift av Innlandets videregående skoler. Fylkestinget ber om en orienteringssak ila første kvartal 2025 hvordan Innlandet fylkeskommune tilrettelegger skoler, undervisning, bøker og eksamen for å sikre likeverdige rammer og muligheter uavhengig av skolested.
b. Programfag innen hhv Bioøkonomi og Friluftsliv
13. Fylkestinget ber om at kapasiteten på kombinasjonsklasser økes i tråd med eksisterende udekket behov. Fylkeskommunedirektøren bes vurdere hvorvidt det skal etableres kombinasjonsklasser flere steder enn i dag. Dette skal sees i sammenheng med prioriterte kvalifiseringstiltak rettet mot innvandrere våren 2025 (sak 98/24).
14. Når endelig tilbudsstruktur vedtas våren 2025 vil det skje innenfor de økonomiske rammene som er avsatt til videregående opplæring. Fylkestinget er opptatt av god bredde innen programfag når tilbud samles regionvis. Dersom det vedtas igangsetting av tilbud hvor normtallet ikke er oppfylt, kompenseres den økte kostnaden gjennom tilleggsbevilgning for å sikre skolenes samlede økonomi, og at kvaliteten i tilbudene ikke svekkes.