SSSFrivillighetRSGsstrategi Innlandet 2026 – 2034

3.1 Frivillighetens selvstendighet

I plattform for samarbeid mellom KS og Frivillig Norge (2023) står det følgende under overordna føringer – punkt 1:

Frivilligheten ønsker anerkjennelse for sin selvstendige rolle og den verdiskapingen den står for. Det offentlige skal ikke regulere frivilligheten, men støtte dens egenart og drivkraft ved å gi handlingsrom, forutsigbarhet og tilrettelegge for vekst nedenfra. 

Økt behov og økt bruk av frivillig innsats innen helse- og omsorgstjenester, reiser spørsmål om grensegangen mellom bruk av ansatte og frivillige. Frivilligheten etterlyser tydelige ansvarsområder og god opplæring for å kunne bidra på en best mulig måte. 

Samarbeidet mellom sektorene må bygge på et prinsipp om at frivillig sektor skal supplere og ikke erstatte det offentliges lovpålagte oppgaveansvar (Samarbeidsplattform for samarbeid mellom KS og Frivillig Norge, 2003).

Samspillet mellom frivillig og privat sektor er lite belyst i norsk frivillighetsforskning. Økt søkelys på bedrifters samfunnsansvar har skapt nye samarbeidsmuligheter, men også utfordringer. Frivillige organisasjoner søker finansiering, kompetanse og innflytelse, mens bedrifter motiveres av omdømme, nettverk og intern kulturbygging. Slike samarbeid gir muligheter, men må balanseres mot frivillighetens egenart og selvstendighet.

3.2 Møteplasser, informasjon og kompetanse

I arbeidet med frivillighetsstrategien har det kommet mange innspill om behovet for nettverk, erfaringsutveksling og kompetanseheving. Flere møteplasser gir mulighet for bedre informasjonsflyt, kunnskapsutveksling, økt samarbeid og koordinering av innsats.

Frivillig sektor er en viktig læringsarena og tilbyder av både formell og uformell læring. Kompetansepåfyll øker frivillighetens kapasitet, men tid og ressurser er en utfordring. 

Offentlige aktører og regionale ledd kan bidra med opplæring på tvers av organisasjoner, for eksempel innen ledelse, økonomi, mangfold, inkludering, markedsføring og frivillighetsledelse.

3.3 Rekruttering, deltakelse

Ifølge frivillighetsforskning fra Institutt for Samfunnsforskning motiveres frivillige av muligheten til å lære noe nytt og handle i tråd med sine verdier. Frivillige motiveres av følelsen av å være betydningsfull gjennom frivillig arbeid, samt verdien av å ha en attest på utført frivillig arbeid. Å ha venner som er frivillige er også en økende motivasjon for deltakelse.

Frivillige i godt ledede organisasjoner

Forskningen viser videre at frivillige i godt ledede organisasjoner er mer motiverte enn andre. Tilfredshet og motivasjon er spesielt viktig i en tidlig fase, mens lojalitet og tilhørighet blir viktigere over tid. Ifølge forskerne kan effekten av nettverk i rekrutteringsprosessen knapt overvurderes. Analysene viser at enkelte grupper blir spurt oftere enn andre, noe som skaper forskjeller i omfanget av frivillig deltakelse mellom ulike grupper.

Grunner for ikke å delta

Mangel på tid og interesse er de vanligste årsakene til at folk ikke deltar i frivillig arbeid. Mange oppgir også at de ikke blir spurt, eller at de ikke vet hvor de skal starte.

Bred deltakelse er viktig for at frivilligheten skal kunne bidra til bedre levekår. Dette innebærer å bryte ned barrierene som hindrer deltakelse.

Antall frivillige like høyt som før pandemien

Forskningen viser at pandemien ikke tok knekken på frivilligheten. Antallet frivillige er fortsatt like høyt som før, men innsatsen er konsentrert om færre organisasjoner. Det har blitt flere eldre frivillige og færre unge, spesielt unge menn. Etter pandemien har det vært en nedgang på ti prosent i deltakelse blant unge menn.

Mindre vilje til langsiktig forpliktelse

Tallene viser en sterk frivillig sektor som raskt reiser seg etter kriser, men det er endringer i organisasjonstilknytning og motivasjon. Det er mindre vilje til langsiktig forpliktende engasjement blant frivillige. Folk stiller opp, men færre tar på seg forpliktende verv. Frivillige ønsker å delta i konkrete aktiviteter. De er mer opptatt av hva de gjør enn hvilken organisasjon de er tilknyttet.

Ulike motiv etter alder

Eldre er mer motivert av det sosiale, unge av læring og utfordringer, mens foreldrefrivillige ikke er så opptatt av selvrealisering. Alle livsfaser motiveres av verdien av å gjøre noe for andre. Det å bidra til omsorg og helse oppleves positivt for alle.

Utfordringer knyttet til frafall og rekruttering

Endringer i måten å være frivillig på, fører med seg utfordringer knyttet til frafall og rekruttering. Mange organisasjoner tenker nytt, men flere har nok med å holde driften i gang. Det er spesielt behov for bedre kompetanse og erfaringsdeling om hvordan marginaliserte grupper i frivilligheten kan inkluderes.

To nettportaler

Økt deltakelse, med vekt på barn og unge, flerkultur og eldre er et satsningsområde i Frivillighet Norge. 

Frivillig.no er en oversikt over frivillige oppdrag over hele landet. 

Ungfritid.no retter seg mot aktiviteter for barn og unge. 

Begge rekrutteringsplattformene er helt gratis å bruke. Frivillige organisasjoner, lag og foreninger legger selv ut sine oppdrag. Målet er å gjøre det enklere for organisasjoner å finne folk, og enklere for folk å finne veien inn i frivilligheten.

3.4 Synlighet

Mange frivillige organisasjoner synes det er krevende å være synlige og relevante nok i jungelen av tilbud. I dagens digitale tidsalder er det stor konkurranse om folks oppmerksomhet. Frivillige organisasjoner konkurrerer ikke bare med andre lignende grupper, men også med alt fra sosiale medier til kommersielle tilbud om folks tid og engasjement.

Det er behov for mer synliggjøring av eksisterende aktiviteter og tilbud, og av ressursene som finnes i frivillighetens mangfoldige kompetanse. Mange organisasjoner har begrensede ressurser når det gjelder økonomi, kunnskap og tid. Dette kan gjøre det vanskelig å investere i markedsføring og kommunikasjonsstrategier som kan øke synligheten. Det kan også være utfordrende å forstå og tilpasse seg målgruppens behov og preferanser.

Til tross for disse utfordringene, finnes det strategier som kan bidra til å overkomme dem, som å utvikle en klar kommunikasjonsplan, bruke sosiale medier effektivt, engasjere frivillige i markedsføringsarbeid og bygge gode relasjoner med lokale medier.

3.5 Lokaler og anlegg

De fleste organisasjoner er avhengige av lokaler for å utøve sine aktiviteter og skape møteplasser. Tilgangen på lokaler varierer, og mange offentlige bygg står tomme på kveldstid. 

Praksisen for utleie og utlån til frivillig virksomhet varierer fra sted til sted og bygg til bygg. Det er behov for enklere tilgang til offentlige bygg, samt utvikling av retningslinjer og systemer for både kortvarig bruk og langtidsleie. 
Innlandet fylkeskommune har utarbeidet retningslinjer som gir rammer for utleie av fylkeskommunale skolelokaler i Innlandet. 

Ordningen skal bidra til at frivillige organisasjoner sikres tilgang til aktuelle lokaler til redusert leiepris, etter skoletid og på tidspunkter hvor fylkeskommunen ikke har behov for å disponere lokalene til egen virksomhet. 

Frivillige organisasjoner som organiserer tiltak for barn og unge under 21 år har rett til lån av lokaler mot vederlag til symbolsk leie. En utfordring i denne sammenheng er reduksjon av leieinntekter for de videregående skolene, og forventning om å bli kompensert for dette. 

Det er videre behov for universell og hensiktsmessig utforming av eksisterende lokaler. Et samordnet arbeid er nødvendig for å gjøre eksisterende lokaler mer tilgjengelige for frivilligheten. 

Mobilitet

Deltakelse i frivillig aktivitet forutsetter muligheten til å forflytte seg til de arenaene hvor aktiviteten foregår. Det er derfor behov for at det legges til rette for mobilitetsløsninger som så langt som mulig bidrar til at alle kan delta. 

Utvikling av mobilitetsløsninger som stimulerer til mer samkjøring, som gjør det tryggere og mer attraktivt å gå og sykle, samt mer universell utforming i kollektivtrafikken, kan bidra til økt frivillighet. 
 

3.6 Økonomi

Statistisk Sentralbyrå (SSB) sitt satellittregnskap for frivillige organisasjoner fra 2024, viser at midlene staten investerer i frivilligheten gir høy avkastning. 

Statens økonomiske bidrag var på 27,5 milliarder kroner. Verdiskapingen i frivilligheten var på 125 milliarder. Samlet ble driftskostnadene i frivillig sektor estimert til 46 milliarder kroner i 2019. 

Når det gjelder sektorens inntekter, er rundt 49 prosent egenskapte. Disse kommer fra medlemskontingent, deltakeravgifter, arrangement, loppemarked og annet salg, utleie med mer. 

I et lengre perspektiv har andelen disse inntektene utgjør gått noe tilbake. Det betyr at andre inntektskilder øker mer heller enn at de absolutte inntektene fra slike kilder synker. 

Inntektene fra stiftelser og private bidrag øker. Mest øker imidlertid den offentlige støtten. Kommunale tilskudd utgjør fire prosent og tilskudd fra stat og fylke hele 22 prosent. Store offentlige ordninger som momskompensasjon, spillemidler og grasrotandel er etablert som viktige inntektskilder for sektoren. 

Noen av de største økonomiske utfordringene