SSSFrivillighetRSGsstrategi Innlandet 2026 – 2034

  1. 1. Innledning
    1. 1.1 Formålet med en frivillighetsstrategi
    2. 1.2 Visjon og hovedmål
    3. 1.3 FNs bærekraftsmål
  2. 2. Bakgrunn
    1. 2.1 Roller og ansvar
    2. 2.2 Det frivillige feltet – hva menes?
    3. 2.3 Hvorfor en frivillighetspolitikk?
    4. 2.4 Prosess og medvirkning
    5. 2.5 Frivillighetens samfunnsmessige betydning
  3. 3. Frivillighetens utfordringer og behov
    1. 3.1 Frivillighetens selvstendighet
    2. 3.2 Møteplasser, informasjon og kompetanse
    3. 3.3 Rekruttering, deltakelse
    4. 3.4 Synlighet
    5. 3.5 Lokaler og anlegg
    6. 3.6 Økonomi
  4. 4. Delmål og strategier
    1. 4.1 Delmål 1
    2. 4.2 Delmål 2
    3. 4.3 Delmål 3
    4. 4.4 Delmål 4
    5. 4.5 Delmål 5
  5. 5. Oppfølging og bruk av strategien
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

2. Bakgrunn

2.1 Roller og ansvar

Innlandet fylkeskommune har ansvar for å løse en rekke lovpålagte oppgaver, samt å gi strategisk retning til samfunnsutviklingen, samordne offentlig innsats og mobilisere ulike aktører med ressurser.

Frivillig sektor er stor og er en egen samfunnssektor på linje med næringslivet og offentlig sektor. De frivillige organisasjonene representerer store ressurser og har supplerende kompetanse til det offentlige innenfor mange samfunnsområder.

Formålet med frivillighetspolitikken til Innlandet fylkeskommune er to-delt. På den ene siden skal den legge til rette for vekst og utvikling for frivillig sektor. På den andre siden skal frivillighetspolitikken legge til rette for økt dialog og samhandling mellom frivillig og offentlig sektor. Dette for å utløse mer av ressursene i frivillig sektor på deres premisser.

Det er naturlig at fylkeskommunen i hovedsak samhandler med de regionale paraplyorganisasjonene og fylkesleddene til de frivillige organisasjonene, mens kommunene har hovedansvar for å samhandle med frivilligheten på lokalt nivå.

Folkehelseloven slår fast at kommunene har et ansvar for å tilrettelegge for frivillig sektor (paragraf 4), og fylkeskommune skal i tråd med lovens paragraf 20 understøtte folkehelsearbeidet i kommunen - og samtidig være pådriver for å samordne folkehelsearbeidet i fylket.

2.2 Det frivillige feltet – hva menes?

Frivillighet Norge definerer frivillig virksomhet som:

en sammenslutning av personer eller virksomheter som driver virksomhet på ikke-fortjenestebasert og ikke-offentlig basis.

Denne definisjonen står nedfelt i frivillighetsloven paragraf tre og fire.   

En frivillig organisasjon baserer en vesentlig del av driften på medlemskontingenter, gaver, innsamlede midler og/eller frivillig arbeidsinnsats. En frivillig organisasjon kan være forening, lag, stiftelse, ideelt aksjeselskap, forbund, nettverk eller en paraplyorganisasjon. 

Med frivillighet menes også alle de som stiller opp gratis for ulike typer arrangement for kulturfestivaler og idrettsarrangement. Frivilligheten er helt avgjørende for at mange av disse arrangementene kan gjennomføres.   

2.3 Hvorfor en frivillighetspolitikk?

Mange samfunnsutfordringer krever tett samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor. Fylkeskommunen vil derfor styrke samhandling og dialog med frivillige organisasjoner, og anerkjenner deres komplementære kompetanse. 

Når det offentlige legger til rette for frivillig sektor gjennom en helhetlig frivillighetspolitikk, styrkes dialogen og rammevilkårene for hele bredden av frivilligheten. Viktige elementer i dette arbeidet er:

  • økonomisk støtte og forutsigbarhet
  • tilgang til lokaler, anlegg og møteplasser
  • partnerskap i prosjekter og tiltak
  • bedre samordning av virkemidler

Ifølge Senter for forskning på sivilsamfunn sin rapport - Kommunal frivillighetspolitikk og lokale organisasjoner (2020:3), er frivillighetspolitikken særlig viktig innen:

  • integrering
  • kultur, fritid og idrett
  • helse og omsorg

En tydelig frivillighetspolitikk bidrar også til en klarere administrativ struktur, med god forankring internt i kommuner og fylkeskommuner. Den legger også til rette for faste kontaktpunkter mellom offentlig og frivillig sektor. 

2.4 Prosess og medvirkning

I utarbeidelsen av frivillighetsstrategien har det vært vektlagt å få innspill fra frivillige lag og organisasjoner.  I hovedsak er det regionale ledd som er involvert med innspill. 

I samarbeid med Frivillig Norge ble det sendt ut en spørreundersøkelse til 390 frivillige organisasjoner i Innlandet og gjennomført et innspillseminar med organisasjonene om hovedfunnene i undersøkelsen. I tillegg ble det avholdt møter med fylkeskommunale råd og interkommunale politiske råd. Innspillene er tematisk samlet i kapittel om utfordringsbildet, og har dannet utgangspunkt for satsingsområdene i strategien. 

2.5 Frivillighetens samfunnsmessige betydning

Den frivillige arbeidsinnsatsen i de frivillige organisasjonene i Norge tilsvarer ifølge Statistisk Sentralbyrå 142 000 årsverk. Nordmenn utfører årlig en ulønnet eller frivillig innsats til en verdi av drøyt 100 milliarder kroner.

I 2022 var det registrert totalt 9 457 frivillige lag og foreninger i Innlandet. Dette utgjør om lag åtte prosent av alle registrerte frivillige lag i Norge. Nesten halvparten av alle voksne personer i Innlandet var aktive medlemmer i en eller annen frivillig organisasjon i 2020.

Hele en av fem av de som er aktive er med i to eller flere frivillige organisasjoner i fylket vårt. Her er Innlandet i landstoppen. Innlandet har flest lag og foreninger innenfor kategorien idrett, kunst og kultur, rekreasjon og sosiale foreninger.

Gjennom frivillig innsats får vi idrett, korps, kor, speider`n, besøksvenner, redningstjeneste, frimerkeklubber, folkedans og alt annet som skapes av at noen er engasjert og opptatt av felles interesser. Og konsekvensene av at myndigheter evner å legge til rette for frivilligheten, er samfunnsnytte i form av folkehelse, inkludering, demokratitrening og fellesskap av folk som bryr seg. 

Forrige kapittel Neste kapittel