SSSFrivillighetRSGsstrategi Innlandet 2026 – 2034

  1. 1. Innledning
    1. 1.1 Formålet med en frivillighetsstrategi
    2. 1.2 Visjon og hovedmål
    3. 1.3 FNs bærekraftsmål
  2. 2. Bakgrunn
    1. 2.1 Roller og ansvar
    2. 2.2 Det frivillige feltet – hva menes?
    3. 2.3 Hvorfor en frivillighetspolitikk?
    4. 2.4 Prosess og medvirkning
    5. 2.5 Frivillighetens samfunnsmessige betydning
  3. 3. Frivillighetens utfordringer og behov
    1. 3.1 Frivillighetens selvstendighet
    2. 3.2 Møteplasser, informasjon og kompetanse
    3. 3.3 Rekruttering, deltakelse
    4. 3.4 Synlighet
    5. 3.5 Lokaler og anlegg
    6. 3.6 Økonomi
  4. 4. Delmål og strategier
    1. 4.1 Delmål 1
    2. 4.2 Delmål 2
    3. 4.3 Delmål 3
    4. 4.4 Delmål 4
    5. 4.5 Delmål 5
  5. 5. Oppfølging og bruk av strategien
Til dokumentforside Last ned som PDF
Til dokumentforside Neste kapittel

1. Innledning

Frivilligheten i Innlandet er en bærebjelke i samfunnet vårt. Den spiller en avgjørende rolle for økt trivsel, velferd, demokrati, deltakelse og i arbeidet med å skape gode lokalsamfunn der det er godt å leve.

Med over 9000 registrerte frivillige lag og foreninger i Innlandet, representerer frivilligheten en stor bredde av formål og aktiviteter. Fra fritidsaktiviteter og idrett til kultur, opplæring, livssyn, beredskap og helse- og omsorgstjenester.

Frivilligheten er en nøkkelaktør i å fremme god helse, høy livskvalitet og aktiv deltakelse blant innbyggerne i Innlandet.
Stortingsmeldinga  Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig, (Meld. St.10, 2018-2019) legger grunnlaget for den statlige frivillighetspolitikken. 

Meldinga gir føringer for hvordan frivillighetspolitikken kan bli mer koordinert, og hvordan relasjonen mellom offentlige myndigheter og frivilligheten kan forenkles. Den favner bredt innenfor frivillighetens ulike roller i samfunnet lokalt, regionalt og nasjonalt, samtidig som den vektlegger det grunnleggende prinsippet om betydningen av frivillighetens selvstendighet.

Frivillighetsstrategien for Innlandet fylkeskommune er forankret i Regional plan for det inkluderende Innlandet, som er en av tre regionale planer med utspring i Innlandsstrategien. 

1.1 Formålet med en frivillighetsstrategi

Formålet med en frivillighetsstrategi er å legge grunnlaget for en langsiktig og ambisiøs frivillighetspolitikk med stabile og forutsigbare rammer for fylkeskommunens arbeid med frivillig sektor. 

Frivillighetsstrategien skal gi fylkeskommunens arbeid en tydelig retning med klare prioriteringer, og mobilisere aktører i Innlandet til samarbeid på tvers av fagområder og nivåer. Strategien skal fungere som et verktøy for veivalg og satsinger, basert på kunnskap, innspill fra frivilligheten, økonomiske rammer og politiske valg. Strategien vil bli fulgt opp av en handlingsplan som konkretiserer prosjekter og tiltak.

Mål og strategier må ha tilslutning hos dem som er berørt for at realisering av planen skal bli vellykket. I arbeidet videre er det derfor nødvendig med god dialog med det frivillige feltet.

1.2 Visjon og hovedmål

Visjon for frivillighetsstrategien:

Frivillige lag og foreninger skaper gode arenaer for inkludering, deltakelse, trygghet og fellesskap. 

Hovedmål for frivillighetsstrategien:

En sterk, selvstendig og mangfoldig frivillighet i Innlandet.

Et grunnleggende prinsipp er selvstendigheten til frivilligheten. Frivilligheten skal ikke styres, eller legges føringer for, men legges til rette for. Dessuten er det viktig å legge til rette for mangfold. Det betyr bred deltakelse og arbeide for å rekruttere grupper som i liten grad deltar i frivillig arbeid per i dag.

Visjon og hovedmål for Innlandet fylkeskommune sin frivillighetsstrategi samsvarer med stortingets frivillighetsmelding (Meld. St. 10, 2018-2019).

1.3 FNs bærekraftsmål

Frivillighetsstrategien støtter opp under FNs bærekrafts mål. Målene reflekterer de tre dimensjonene av en bærekraftig utvikling: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold, der disse sammen utfyller hverandre. Frivilligheten er gjennom de tre dimensjonene en betydelig drivkraft for å nå målet om bærekraftige samfunn.

Miljømessig bærekraft 

Frivillige bidrar til miljøbeskyttelse ved å delta i prosjekter som fremmer bevaring, restaurering av kulturarven og bærekraftig bruk av kultur- og naturressurser. Dette kan inkludere alt fra opprydning av strender til planting av trær og kursing i miljøvern og tradisjonshåndverk.

Økonomisk bærekraft

Frivillig arbeid bidrar til økonomien ved å levere tjenester og støtte uten kostnad. Dette kan komplementere offentlige tjenester og støtte økonomisk utvikling. Frivillige kan også bidra til ferdighetsutvikling og øke sysselsetting ved å tilby opplæring og jobbmuligheter.

Sosial bærekraft

Frivillighet styrker fellesskap og sosiale bånd ved å engasjere mennesker i felles prosjekter og aktiviteter. Dette forbedrer livskvaliteten, reduserer sosial isolasjon og fremmer inkludering. Frivillige organisasjoner kan også gi støtte til sårbare grupper og bidra til sosial rettferdighet.

Til dokumentforside Neste kapittel