1.1. Innlandet i smått og stort
Innlandet er et av Norges største fylker, og det mest spredtbygde. Fylket har 46 kommuner og litt over 370 000 innbyggere. Nesten 60 % av innbyggerne bor i en by eller tettsted, mens de resterende 40 prosentene bor spredtbygd. I tillegg finnes nærmere 90 000 fritidsboliger i Innlandet.
Mye natur
Innlandet har Norges største innsjø, lengste elv og høyeste fjell. 50 % av arealet er dekket av skog, noe som dominerer landskapet i stor grad. Noen av landets største dalfører går gjennom Innlandet. Åpen fastmark (areal som ikke er myr, og heller ikke er jordbruksareal, skog eller bebygd), våtmarker og fjell er også med på å gi Innlandet sitt særpreg. Bare 4 % av fylkets areal er jordbruksareal, men vi har store og næringsrike beiteområder. 2 % er bebygde områder. 11 nasjonalparker ligger helt eller delvis i Innlandet, noe som gjør at 22 % av innlandsarealet er vernet.
Økosystemer under press
Til tross for de store naturområdene, er mange økosystemer i Innlandet under press. Flere leveområder for dyr og planter blir ødelagt og delt opp.
De naturgitte forutsetningene i Innlandet gir store muligheter, men også utfordringer. Målsettingen om en bærekraftig utvikling av Innlandssamfunnet er krevende, når vekst settes opp mot naturverdier.
Leveområdene til villrein er under press. Tidligere benyttet villreinen antageligvis store sammenhengende fjellområder i hele Norge, men har siden 1800-tallet vært under økende press og forvaltes i dag i 24 ulike forvaltningsenheter i Sør-Norge. Innlandet har helt eller delvis fire av de nasjonale villreinområdene innenfor sine fylkesgrenser.
I 2021 havnet villreinen på Norsk rødliste for arter som nær truet, og fikk i 2022 en egen kvalitetsnorm. Leveområdene er stadig under økende press på grunn av ferdsel og arealbruk i og rundt fjellområdene, som begrenser villreinens trekkmuligheter og tilgang til gode beite-, kalving- og oppvekstområder.
Et økosystem er alle de levende organismene som finnes på et sted og miljøet de lever i. Et økosystem kan være lite – som en pytt, større – som en skog, eller sies å omfatte hele biosfæren, det vil si den del av jorden (jord, vann, luft) der levende organismer kan eksistere. Økosystem er et viktig begrep innen fagfeltet økologi.
Alle levende organismer i et økosystem kalles til sammen et økologisk samfunn. De ikke-levende delene av økosystemet, slik som jordsmonnet og solforhold, kalles abiotiske (livløse) faktorer. I et økosystem er det økologiske samfunnet i samspill med miljøet der samfunnet finnes. De ulike delene av økosystemet er koblet sammen gjennom flyt av næringsstoffer og energi.
Transportfylket
Noen av landets største transportårer går gjennom fylket. Viktige veibaserte transportårer som E6, E16, E136, Rv. 3 og Rv. 4 binder fylket og landet sammen. Veinettet benyttes både til gjennomgangs- og lokaltrafikk.
Innlandet er avhengig av gode transportløsninger for personer og gods. Geografisk store avstander i fylket og spredt bebyggelse medfører bruk av personbil ved forflytning. Tungtransporten er sentral for lokalt næringsliv, og bidrar til tilgang til større markeder. Den er også viktig for forflytning av gods mellom landsdeler.
Nesten 40 % av de direkte klimagassutslippene i fylket vårt kommer fra person- og godstransport.
Fra 2009 til 2021 har utslippsmengden fra veitrafikken blitt redusert med 14 % i Innlandet. Personbiler har den største reduksjonen med 27 %.
Norges største skogfylke
Innlandet er landets ledende skogfylke med nesten 30 % av landets produktive skogareal og over 40 % av landets avvirkning. Skogene i Innlandet er en viktig kilde til karbonopptak, og dermed en viktig del av Norges løsning på klimakrisen.
Gjennom lokal industri videreutvikles en stor andel av råvaren etter hogst til miljøvennlige produkter i et sirkulært kretsløp. Innlandet har offensive mål for skogbruket som økt karbonbinding, økt verdiskaping og bruk av miljøvennlige produkter fra skogen vår, samtidig som vi tar vare på spesielle naturverdier.
Norges største jordbruksfylke
Innlandet er landets største jordbruksfylke målt i verdiskaping, og har komplette verdikjeder for melk, kjøtt, egg, korn, potet og grønnsaker. Jordbruket gir store ringvirkninger i samfunnet, og har avgjørende betydning for bosetting, sysselsetting, verdiskaping og biologisk mangfold over store deler av fylket.
Jordbruket står for 35 % av utslippsmengden i Innlandet. Mye av utslippene skyldes naturlige prosesser, som for eksempel metanutslipp fra husdyr, men det er også utslipp knyttet til for eksempel transport. Jordbruket har inngått en intensjonsavtale med regjeringen om å redusere utslipp fra jordbruket nasjonalt med 5 millioner CO2-ekvivalenter innen 2030.
Utslippskilder i Innlandet
De største utslippskildene i Innlandet er nettopp fra transport og jordbruk. I tillegg er det utslipp fra annen mobil forbrenning, avfall og avløp, oppvarming, energiforsyning og industri/olje/gass.
Innen transport er den største utslippskilden tungtransport. Personbiltransport utgjør i underkant en tredjedel av utslippsmengden. Utslipp av metangass fra husdyrhold er den største kilden fra jordbruket.
Utslippene innen annen mobil forbrenning er knyttet til aktivitet innen bygg og anlegg, jordbruk og annen næringsvirksomhet. Deponigass er den største kilden til utslipp innen avfall og avløp, og innen oppvarming utgjør vedfyring den største andelen av utslippene.
Fra 2009 til 2021 har utslippene i Innlandet blitt redusert med 6,3%. Skal vi nå målet om å redusere utslippene med opptil 55% innen 2030 (målt mot nivået i 1990, må det iverksettes tiltak på flere områder. Viktige forutsetninger for å lykkes er god arealplanlegging, gjenbruk og forsterket innsats mot å utnytte avgassene fra blant annet jordbruket til energiformål.
Figur 1: Utslippskilder og -mengde i Innlandet. Tall fra Miljødirektoratet
Store regionale forskjeller
Store regionale forskjeller gjør at klima-, energi- og miljøtiltak må tilpasses utfordringene og mulighetene i hver region.