Steinar Krogstad, professor i sosialmedisin ved HUNT forskningssenter NTNU, fortalte om forskningen bak ABC-metoden. Leila Øvreseth

Kommuner, foreninger og organisasjoner var samlet til kick-off på Scandic Lillehammer hotell for å få mer kunnskap om hva ABC-kampanjen handler om. Samtidig fikk deltakerne et innblikk i hva som ble gjort i Trøndelag fylke, der de gjennomførte kampanjen som en pilot over et par år – i godt samarbeid med kommunene.

Et samarbeid med mange aktører

I kampanjeperioden i Innlandet kommer folk til å merke ABC-kampanjen på arbeidsplasser, i skolene, hos frivilligheten, på eldre senter osv. Kampanjen blir også godt synlig i sosiale medier.

Det er Samfunnsutviklingsavdelingen i Innlandet fylkeskommune som er ansvarlig for kampanjen i Innlandet. Elin Stokkenes ledet kick-offet.

Gjøre noe aktiv, gjøre noe sammen, gjøre noe meningsfullt

ABC står for Act, Belong, Commit. Metoden er forskningsbasert og er utvikla ved Curtin University i Australia og blir brukt i flere land.

Forskningen viser at det er bra for vår psykiske helse å holde oss aktive, være en del av et fellesskap og å engasjere oss i meningsfulle aktiviteter.

Gjør noe for André

Mari Jørgensen Ryen, er ABC-koordinator i Trøndelag fylkeskommune. Hun fortalte om ABC-kampanjen og viste filmen «Gjør noe for André», som ble gjennomført i Trøndelag, hva som ble gjort av ulike aktiviteter og hva som ble laget av kampanjemateriell.

– Når du gjør noe fint for andre, gjør du også noe fint for deg selv, sa hun.

I Trøndelag var unge og unge voksne en sentral målgruppe for kampanjen, selv om kampanjen nasjonalt skal gjelde for hele befolkningen. I Trøndelag jobbet de systematisk ut mot videregående skoler, studenter, frivilligheten og NAV med flere.

Si «hei» til kollegaen din 

Arbeidsplassen er en viktig arena siden det er den største arenaen unge voksne og voksne samles på. Det kan være så enkelt som at noen sier «hei» til deg på jobben. Det kan ha stor betydning for følelsen av tilhørighet og opplevelsen av å bli sett, og dermed også den psykiske helsen.

Lavere kunnskap om psykisk helse

Professor i sosialmedisin ved HUNT forskningssenter/NTNU, påpekte at kunnskap om fysisk helse er godt kjent, slik som ikke røyke og å være aktiv, mens kunnskapen om psykisk helse er mye lavere.

– Psykiske helse handler mye om hva man gjør og at det betyr mye i hverdagen. De som er sammen med andre rapporterer en mye bedre helse enn de som er isolert og ikke er sammen med andre. Det å fremme sin egen psykiske helse er adskillig enklere enn hva folk tror.

Psykisk helse er ikke psykisk sykdom

Psykisk helse er ikke det samme som psykisk sykdom. Sistnevnte har en diagnose.

– Psykisk helse handler om en tilstand av velvære, der individet kan realisere sine muligheter, kan håndtere normale stressituasjoner i livet, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra overfor andre og i samfunnet.

Smarttelefonen får skylda 

Krogstad påpekte at det har vært en betydelig forverring av psykisk helse blant unge i perioden 2010–2020. Tilgang til smarttelefon blant unge økte fra 60-100 prosent i denne perioden.

– Dette medførte store adferdsendringer i dagliglivet. Sosiale medier ser ut til å skade unges psykiske helse. Mange faktorer spiller inn, slik som søvnmangel, negativt kroppsbilde, avhengighet (tidsbruk), mobbing, konsentrasjonsvansker, skolestress, radikalisering, klimaforverring, krig og andre ting.

Her kan du lese mer om ABC-kampanjen