Arealregnskapet gir oversikt over endringer i planlagt og faktisk arealbruk.
Gå til Areal- og naturregnskapet
Webinar 23. februar
Alle kommuner og øvrige interessenter var invitert til webinar om arealregnskapet den 23. februar. Webinaret ble avholdt i samarbeid med Statsforvalteren i Innlandet.
Opptak fra webinaret kan sendes ved forespørsel til e-post: innlandsstatistikk@innlandetfylke.no
Bærekraftig arealforvaltning
For å kunne nærme oss en bærekraftig arealforvaltning, må vi øke kunnskapen om arealene vi har og hvordan vi planlegger å bruke dem.
Areal- og naturregnskapet skal kunne tas i bruk som kunnskapsgrunnlag for arealforvaltningen lokalt og regionalt.
Arealbruken er viktig
Hvordan arealene brukes, påvirker vår evne til å etablere et bærekraftig samfunn. Naturen er en begrenset ressurs.
Vårt arealforbruk påvirker:
- omfanget av natur og naturmangfold
- graden av klimagassutslipp
- risikoen for naturfare som flom og tørke
- evnen til selvforsyning og et bærekraftig jordbruk
- bevaring av kulturlandskaper
- trivsel for innbyggere ved tilgang til strandsoner, natur- og rekreasjonsområder osv.
Det er avgjørende at planverktøyene til fylket og kommunene brukes for å hindre nedbygging av viktige arealressurser.
Må vurdere arealbruken
Innlandet har cirka 8 000 reguleringsplaner i alt i våre 46 kommuner. Halvparten er disse planene er over 20 år gamle. Kommunene bør ha en planlegging tilpasset dagens og fremtidens behov, og ta ut eller redusere omfanget av utbyggingsarealer som ikke lenger er aktuelle. Det er nasjonale forventninger til at kommuner vurderer tidligere vedtatt arealbruk.
Vi har også fått ny kunnskap om arealers betydning for naturmangfold, klimagassutslipp, naturfare og selvforsyning som gjør at noen arealer ikke bør bygges ut. For å nå Norges klima- og naturmål må vi vurdere vår arealbruk. Fortetting og transformasjon av bebygde områder må vurderes før nye utbyggingsområder settes av.
Les mer om betydningen av arealbruken i Innlandet i:
Hva er et arealregnskap?
Arealregnskapet er en sammenfatning av kunnskapen vi har om vår arealbruk i dag. Over tid vil vi kunne følge med på endringer i arealbruk.
Verktøyet skal vise hvordan vi har brukt våre arealer, og hvordan vi planlegger å bruke dem.
Det kan brukes til arealplanlegging i fylket og kommuner, og bidra til bedre beslutninger om fremtidig arealbruk.
I arealregnskapet får kommunene en enkel oversikt over:
- størrelsen på arealer som er tatt i bruk til ulike formål
- størrelsen på arealer som er planlagt for framtidig bruk i kommunens arealplaner (planreserver)
- hvilke typer natur som et utsatt for utbygging
Tallene vil kunne si noe om behovet for planvask i enkelte kommuner. Tallene skal gi en større forutsigbarhet i arbeid med arealplaner og legge et bedre grunnlag for arealgjenbruk fremfor å ta i bruk nye arealer.
Etter den første publisering av arealregnskapet, vil det videreutvikles. Det vil da også kunne ha informasjon om karbonrike arealer, treslag og bonitet samt dyrket mark.
Hvordan lages arealregnskapet?
Arealregnskapet baseres i hovedsak på disse datakildene:
- arealbrukskart fra SSB for informasjon om faktisk bebyggelsessituasjon i oppbygde områder
- arealressurskartene fra NIBIO (AR5 og AR50) for klassifisering av markslag og arealtyper
- fylkesdekkende arealplanbase for å danne et heldekkende bilde av planlagt arealbruk
- FKB-datasett for nærmere analyse på båndlagte arealer fra arealplanene
Naturregnskapet
Arealregnskapet blir supplert med et natur- eller økosystemregnskap når kunnskapsgrunnlaget for dette er tilstrekkelig. En første versjon av det nasjonale naturregnskapet skal være på plass innen 2026.
Naturregnskapet gir kunnskap om verdien av arealene ved å beskrive arealutbredelse, tilstand og naturgoder.
Naturregnskapet vil bli et viktig verktøy i arbeidet med å nå nasjonale miljømål og internasjonale forpliktelser.
I 2022 ble en ny naturavtale, COP 15, besluttet i Montreal.
Deltagende land skrev under på at
- minst 30 % av land og hav på jorden skal bevares innen 2030
- all natur skal forvaltes bærekraftig
- 30 % av naturen som i dag er ødelagt skal restaureres innen 2030 for å beskytte biologisk mangfold
Det er ikke lenger nok å bevare natur, vi må også restaurere det som er ødelagt, og vi er nå inne i FNs tiår for naturrestaurering.
For å følge opp denne avtalen skal det komme en ny stortingsmelding som følger opp Stortingsmelding 14 Natur for livet.
Denne stortingsmeldingen vil være en handlingsplan for hvordan vi skal følge opp naturavtalen.
Les mer på regjeringen.no
Bakgrunn og organisering
Bakgrunnen for at det nå utarbeides et areal- og naturregnskap for Innlandet er flere:
Prosjektet ledes av Innlandet fylkeskommune. Statsforvalteren og kommunene i Innlandet vil løpende bli involvert og informert.
For spørsmål, ta kontakt med
fylkesordfører Thomas Breen
avdelingssjef for Samfunnsutvikling Wibeke Børresen Gropen
Faglige og tekniske spørsmål