40 000 klare for skolestart i Innlandet

Innlandsstatistikk ønsker alle lykke til med et nytt skoleår og gir deg noen fakta om utdanning.

To små barn som tegner - Klikk for stort bilde Pixabay, svklimkin.com

Nesten 40 000 grunnskoleelever i Innlandet

Totalt er det nesten 40 000 grunnskoleelever i Innlandet som starter eller returnere til skolen denne høsten.

I skoleåret 2022/2023 var det omtrent 26 500 elever i barneskolen og 12 900 elever på ungdomsskolen i Innlandet. 

I 2023 hadde vi 3 516 elever i førsteklasse.

11 % i aldersgruppen 6–15 år i Innlandet

I dag utgjør aldersgruppen 6–15 år 11 % av befolkningen i Innlandet. Antall elever i grunnskolen har blitt redusert over tid. Alvdal har størst andel innbyggere i grunnskolealder med 14 %.  

Merk at elevtallsreduksjonen fra 2019 til 2020 i hovedsak skyldes at Lunner og Jevnaker kommune gikk ut av fylket ved etablering av Innlandet. 

Det fødes færre barn

Det fødes stadig færre barn, og hvis denne utviklingen fortsetter kan vi forvente færre elever også i tiden fremover. 

Flere eldre og færre unge

Ifølge folketallsprognosen fra SSB (hovedalternativet) vil det komme størst reduksjon i aldersgruppen 16–19 år. De øvrige aldersgruppene holder seg mer stabilt.

Tilflytting eller innvandring kan motvirke utviklingen, men barn utgjør ikke en stor andel blant tilflyttere til kommunene. I figuren under ser du alderen på de som flyttet til din kommune i perioden 2020–2022. 

Liten karakternedgang i grunnskolen

Grunnskolepoeng er samlet poengsum beregnet ut fra alle standpunkt- og eksamenskarakterene på vitnemålet, og danner grunnlag for opptak til videregående skole.

I skoleåret 2023/2024 var samlede gjennomsnittlige grunnskolepoeng 41,8 i Innlandet. Sammenlignet med fjoråret er dette en nedgang på 0,1 poeng. 

Barnas karakterer følger foreldrenes utdanningsnivå

De med høyest grunnskolepoeng har foreldre med utdanning på universitets- og høgskolenivå på mer enn fire år. Gjennomsnittet i denne gruppen lå på 46,7. Deretter følger barn med foreldre med utdanning på universitets- og høgskolenivå på fire år eller mindre. Her var gjennomsnittet på 43,7 grunnskolepoeng.

Barn med foreldre med ingen fullført utdanning, grunnskole, videregående skole-nivå eller påbygg, har i gjennomsnitt mindre enn 40 grunnskolepoeng.

Gjennomsnittlig standpunktkarakterer i grunnskolen er stort sett stabil. I hovedfagene engelsk, matematikk og norsk hovedmål er samlet gjennomsnittlig standpunktkarakter, basert på foreldrenes utdanning, lik i 2024 som den var i 2023.

Flest søkere til videregående skoler i bykommunene

De fleste som har fullført grunnskole, starter på videregående opplæring. I Innlandet går cirka 98 % av hvert årskull videre fra grunnskole til videregående skole.

Over 13 000 ungdommer har søkt på videregående skole i Innlandet. Skolene med høyest søkertall er Hamar katedralskole, Lillehammer, Gjøvik og Elverum videregående skole. Disse skolene har hatt over 1 000 søkere.

Et høyt antall elever hadde studiespesialisering som førsteønske. Både Hamar katedralskole, Lillehammer, Gjøvik og Elverum videregående skole har høyest antall søkere til studiespesialisering.

Lavt, men økende, utdanningsnivå

Befolkningen i Innlandet har i snitt et lavere utdanningsnivå enn i andre fylker. 68 % er befolkningen over 16 år har grunnskole eller videregående som høyeste utdanningsnivå. Det er høyest andel blant fylkene. Samtidig har vi lavest andel med høyere utdanning. 

Det er dog skjedd en økning i utdanningsnivået over tid, spesielt blant kvinner. Figuren under viser utviklingen i andelen med universitets- og høyskole.

Lære hele livet

Vi må ha gode muligheter for å lære hele livet hvis vi skal klare å delta aktivt i arbeids- og samfunnslivet, og både unge og eldre trenger å utvikle sin kompetanse. Hvilken kompetanse som trengs for å løse oppgaver i arbeidslivet, kan endre seg fort.

På Innlandsstatistikk finner du en egen statistikkrapport om livslang læring. 

Kunnskapstørst på mer om utdanning?

Du finner mer på informasjon om utdanning på temasidene til innlandsstatistikk.

Du finner også mer på portalen for Regionale kompetanseindikatorer. Det er et verktøy utviklet for å gi innsikt i kompetansebehov og -ressurser i ulike regioner i Norge. Her kan du utforske og analysere data om kompetanse og utdanning på regionalt nivå.