Urbefolkning
Urbefolkning er en folkegruppe som hadde tilhold i et område før det ble bebodd eller kolonisert av andre.
Samene bodde i et område som på sørsamisk heter Saepmie. Det er landområder i Norge, Sverige, Finland og Russland, og i Norge strekker dette området seg fra Engerdal i Innlandet i sør til grensen mot Russland i nord.
Det sørsamiske bosetningsområdet strekker seg fra Engerdal i Innlandet til Saltfjellet i Nordland.
Reindrift
Reindriften har vært viktig og samlende for å beholde kulturen. Hele familien deltar i arbeidet med reindriften, og man utnytter alt av dyret til blant annet mat, klær og sløydmaterialer.
Året deles opp i åtte årstider som følger reinens naturlige liv og flytting fra ulike beiteområder. Hele året følger man dyrets naturlige forflytning, noe som gir en delvis nomadisk livsform.
I Innlandet er det samisk reindrift i Engerdal kommune (Svahken sijte/Elgå reinbeitedistrikt) og Os kommune (Fæmund sijte/Femund reinbeitedistrikt).
Sametinget
Sametinget ble opprettet i 1989, og tinget skal jobbe for at samenes politiske medvirkningrett blir ivaretatt og utviklet. I tillegg jobber tinget for å fremme lovpålagte rettigheter, språk og kultur.
Det holdes valg hvert fjerde år, samtidig med stortingsvalget. Det velges 39 representanter inn på tinget og fire av dem er fra det sørsamiske området.
Religion
Før samene ble kristnet, var troen sterkt knyttet til naturen, at den var besjelet av ånder og guder.
Sjamanismen sto også sterkt. I sjamanisme tror man at sjamanen kan reise til andre verdener og kommunisere med ånder og guder ved å komme i ekstase eller transe.
Ritualene handlet ofte om samhandlingen mellom mennesker, dyr og natur. Sjamantrommene er et av de mest kjente uttrykkene vi kjenner fra den samiske religionen.
For mange kristne samer er samiske tradisjoner i dag sammenflettet med kristendommen.
Fornorsking av samene
Samene har blitt utsatt for en streng fornorsking, som startet på midten av 1800-tallet og varte i over 100 år. Fornorsking er politikk og prosesser der urfolk og nasjonale minoriteters språk og kultur motarbeides og erstattes av den norske majoritetens språk og kultur.
Det ble forbudt å snakke samisk i skolen, og mange samiske barn ble sendt på barnehjem og internatskoler. Vold og overgrep mot samiske barn på internatskolene ble lenge ignorert av myndighetene.
Fra 1880 ble det krav om at man måtte lese og skrive norsk, og ha norsk navn for å kjøpe jord i Norge. Mange samer byttet derfor navn, som gjorde at samiske slektsnavn forsvant fra offentlige register.
Fornorskningspolitikken førte til at samisk språk, kultur og historie ble usynliggjort. For mange samer resulterte dette i tap av språk og identitet.
Sørsamene bodde veldig spredd, noe som også førte til at det var færre å snakke språket med, og å dele historier og tradisjoner med. De var derfor ekstra utsatt for fornorskningen. Fornorskingen skjedde raskt, og det sørsamiske språket ble utsatt for store endringer i denne prosessen.
I tiden etter andre verdenskrig var det lite oppmerksomhet rundt samenes situasjon, og mange samer bosatte seg i Sør-Norge. I 1848 erklærte regjeringen at mesteparten av Finnmark var den norske statens eiendom, uten å ta hensyn til samiske rettigheter.
I Innlandet bor det derfor både sørsamer og samer fra nord-samiske områder.
Oppreisning i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport
Den store historiske uretten som ble begått mot blant annet samer, ble lansert i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport i 2023.
Samer opplever fortsatt diskriminering og urett. Samiske barn har rett til å lære samisk som første- eller andrespråk i skolen. Mange opplever at det fremdeles er vanskelig å blant annet få opplæring i samisk, og at det foregår nedbygging av reinbeitedistrikter.