Opprinnelig fra Asia

Gruppen vi i dag betegner som romer, startet utvandringen fra India fra cirka 500 år etter Kristus.

Gjennom flere århundrer reiste mange gjennom Vest-Asia, før de kom til Europa via Balkan. I deler av dagens Romania ble de holdt som slaver i fem hundre år hvor de levde under svært brutale forhold. 

Innvandret til Norge i 1860-årene

Da slaveriet ble avskaffet i 1850-årene, førte stor fattigdom til at mange utvandret til blant annet Norge. De som tilhører den nasjonale minoriteten romer i dag, er etterkommere av de som innvandret i denne perioden. 

I 1860 ble det vedtatt at man ikke trengte pass for å komme inn til Norge, noe som åpnet for at flere romer reiste hit. 

Romene var et reisende folk som levde av å tilby varer og tjenester til de fastboende. De var blikkenslagere, hestehandlere, spåkoner, musikanter, og tok annet arbeid de kunne få på veien. 

Det var lett å se når et romfølge kom til bygda. De reiste ofte i større familiefølger med hester og vogner. Kvinnene hadde lange skjørt og store smykker. 

Innstramming av grensene på 1900-tallet

På begynnelsen av 1900-tallet kom det krav om stenging av grensene og senere også utvisning av romene. Myndighetene regnet med at romene ville forlate landet dersom de strammet grepet i tilstrekkelig grad. 

I 1927 kom «Sigøynerparagrafen» som medførte at «sigøinere og andre utenlandske omstreifere» ikke skulle få adgang til riket, de fikk ikke jobbe her, og de norske passene deres ble ugyldige.

Statsløse

I 1930 hadde den norske staten klart å få alle romer ut av landet. De fleste befant seg i Belgia, hvor de også ble jaget og trakassert av myndighetene. 

Da de forsøkte å flykte tilbake til Norge i 1934, ble de avvist av norske myndigheter og fikk ikke komme inn i landet. De fleste ble senere drept i konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig. 

Overlevende etter krigen kom tilbake til Norge

På 1950-tallet søkte de overlevende, som var nektet adgang til Norge før krigen, om å få returnere. Mange av dem var født i Norge, hadde hatt norske pass eller hadde en annen tilknytning til landet. Alle søknadene ble i utgangspunktet avvist. 

Etter politisk press og mye medieomtale og stor innsats fra romske representanter, åpnet til slutt myndighetene for at de fleste av dem kunne få vende tilbake. Først i 1956 ble «Sigøynerparagrafen» i lovverket opphevet.

Antar det

Man antar det, men vi har ikke tall som viser om det bor romer romere i Innlandet. 

De fleste bor i Oslo og i Lørenskog.

Romanés

Norske romer har romanés som morsmål, og de snakker norsk bare i møte med ikke-romer. Romanés er en viktig del av deres identitet, og de har klart å beholde språket sitt. 

Romer fra ulike land forstår hverandre, og reiseperiodene på tvers av landegrenser bidrar til at de har bevart språket sitt. 

Muntlig formidling

Romanés har først og fremst vært et muntlig språk, og derfor har fortellerkunsten alltid vært viktig.

Både historien deres og annen kunnskap har blitt muntlig formidlet fra generasjon til generasjon.

Bofaste, men internasjonale

I dag er norske romer bofaste, og det er ikke lenger vanlig å reise med bil og campingvogn i sommerhalvåret. 

Romene er fortsatt et internasjonalt folk. De holder kontakten med romer i andre land gjennom slekt, venner og kristne møter.

I 2015 fikk norske romer en beklagelse av regjeringen for hvordan de har blitt behandlet gjennom generasjoner. 

Romano kher

Det internasjonale romflagget snl.no

Romano kher er et ressurssenter som i dag fungerer som samlingsplass og kulturhus. Romano kher er et viktig sted der romene kan ta vare på kultur, tradisjoner og språk.

Det internasjonale romflagget representerer både folkegruppene rom og romanifolket. Rom og noen fra romanifolket feirer romanifolkets dag den 8. april. 

Tro

Vi vet at norske romer lenge bekjente seg til den katolske kirken, men på 50-tallet startet en evangelisk vekkelse i Frankrike som spredte seg til romer i Norge på 70- og 80-tallet. Mange ble da nært knyttet til den norske Filadelfiakirken.

Hos de fleste romer står troen sterkt, og det er vanlig å delta aktivt i den romske menigheten. De romske pastorene snakker romanés på gudstjenester.

Tilreisende romer

I tillegg til familiene som har hatt tilknytning til Norge siden midten av 1800-tallet, er det flere andre grupper av romer i landet. 

De største gruppene er tilreisende romer fra Romania, det tidligere Jugoslavia, Slovakia og Bulgaria som har kommet på grunn av fattigdom og arbeidsledighet. 

Lær mer om romene

• Romsk ressurs- og kultursenter Romano kher
• Regjeringen.no – om utviklingen av en "sigøynerpolitikk" og utryddelsen av norske rom
• HL-senteret.no – om norske rom
• Tidsskriftet Museum – utstilling om romer på Interkulturelt Museum

• Udir.no - Romer
• Kirkens Bymisjon - Romano kher