Romanifolket, tatere, reisende eller vandriar er alle navn på den samme nasjonale minoriteten. Vandriar betyr romanifolket/tatere på romanispråket. Romanifolket/taterne er den offisielle betegnelsen som benyttes i dokumenter. Det er ulikt hva de kaller folkegruppa. 

I teksten her bruker vi videre betegnelsen romanifolket. 

Opprinnelse

Hvis man ser på språket, romani, så viser det at folket opprinnelig kommer fra Nord-India. De reiste via Balkan, og kom til Norge i på begynnelsen av 1500-tallet.

Handelsreisende

Romanifolket var et reisende folk. Hele året dro familiene rundt på sine faste handelsruter for å selge varer og tjenester. Blikkarbeid, kniver, klokker og trådarbeid og hester var noen av varene de solgte. 

Romanifolket reiste med hest og vogn inne i landet, og med båt langs kysten. Kvinnene hadde fargerike klær, mennene hadde tørkle i halsen, og både menn og kvinner bar ofte mange smykker. De bar sin formue på seg.

Ble utsatt for streng fornorskingspolitikk

Romanifolket ble utsatt for en streng fornorsking fra den norske stat. Fornorsking (1) er politikk og prosesser der urfolk og nasjonale minoriteters språk og kultur motarbeides og erstattes av den norske majoritetens språk og kultur.

Myndighetene forfulgte romanifolket fra 1500-tallet, og de ble sett på som fredløse. Kirken nektet å døpe, vie og begrave dem.

Under nasjonalismen på 1800-tallet fortsatte overgrepene, da i form av fornorskningspolitikken. Fra 1896 kunne romanifolket bli fratatt barna sine, som ble plassert i barne- og fosterhjem. De fikk ikke ha kontakt med slekt eller snakke sitt eget språk. Var barna små nok, fikk de ikke vite at de tilhørte romanifolket og kunne bli fortalt at foreldrene var døde.

Fornorskningspolitikken utsatte også romanifolket for tvangsbosetting, steriliseringer og lobotomering. Levesettet deres ble kriminalisert av den norske stat. 

På grunn av måten romanifolket har blitt behandlet på av det norske samfunnet, har mange fortsatt mistillit til norske myndigheter. Noen opplever fremdeles diskriminering, og at det kan være vanskelig å få arbeid og få leie bolig. 

Kilde:
(1) Store norsk leksikon - fornorsking

Ja

Det bor romanifolk i Innlandet. Det finnes ikke noen tall for hvor mange som regner seg som romanifolk i dag. 

Selv om romanifolkets kultur og levesett har vært underlagt fornorskningsprosesser, er det i dag mange som kjenner på en sterk tilhørighet og stolthet over å være av romanifolk. Noen ønsker imidlertid ikke å stå fram med sin identitet, eller de vet ikke om at de er av romanifolket. 

Norsk

I dag har romanifolket norsk som førstespråk, og det er ikke lenger alle som kan å snakke norsk-romani. 

Norsk-romani

Norsk-romani har historisk ikke vært et skriftspråk, og den første boka på norsk-romani ble utgitt i 2014. 

Det finnes beslektede språk i hele Europa som heter romani, og de ulike variantene skilles fra hverandre. 

Fastboende med sterk kultur

Kulturen står fortsatt sterkt selv om romanifolket ikke lenger er synlige handelsreisende. I dag er de fastboende og barna går på skolen. 

Det er fremdeles viktig for romanifolket å bevare sin kultur og identitet og å føre den videre til de neste generasjonene.

Musikk

Musikken er en viktig identitetsmarkør, og den har alltid vært viktig for romanifolket. Musikken har vært til trøst i tunge stunder, og har skapt glede og samhold. Mange har gode minner fra da familien var samlet rundt bålet, og alle sang med på de kjente «tatervisene». 

Noen romanifolk har klart å gjøre musikken til sitt levebrød, og har jobbet seg opp til å bli kjente musikere. 

Det internasjonale romflagget snl.no

Internasjonalt flagg

Det internasjonale romflagget representerer både folkegruppene rom og romanifolket. Rom og og noen fra romanifolket feirer romanifolkets dag den 8. april. 

29. september markeres «Nordens reisende dag». Denne dagen markerer romanifolket sin tilhørighet til Norden. 

Egen bunad og flotte kniver

I dag har romanifolket en egen bunad. Kvinnebunaden var klar i 2021, og herrebunaden kom året etter. 

Det er få plagg igjen etter romanifolket, derfor har bilder vært brukt som inspirasjon til draktene.

Romanifolket er også kjent for å lage flotte kniver, og de var blant de beste knivmakerne i landet. Ut fra mønsteret på kniven kunne man ofte se hvilken familie knivmakeren kom fra. 

Lær om romanifolket/tatere

• Glomdalsmuseet – har nasjonalt ansvar for formidling av romanifolkets kultur og historie
• Tatermillas hus
• Nettavisen Vandriane –skriver saker som angår romanifolket
• Latjo drom – nettutstilling om romanifolkets kultur og historie
• Forskning.no – det hemmelige språket
• Haugalandmuseet.no – båtreisende på Vestlandet
• Taternes Landsforening – veileder om romanifolket/taterne