Etterkommere etter folk fra Nord-Finland og Nord-Sverige

Denne nasjonale minoriteten kalles både kvener og norskfinner. I denne teksten bruker vi kvener. 

Kvener i dag er etterkommere etter folk som kom til Nord-Norge fra områder som i dag er innenfor Finland, Sverige og Russland. De har ferdes på Nordkalotten i århundrer. Nordkalotten er betegnelsen på området i Norge, Sverige og Finland nord for polarsirkelen. 

Fra 1600-tallet og fram til begynnelsen av 1900-tallet, økte antallet som slo seg ned langs kysten i nord, særlig i Nord-Troms og Finnmark. Men i lang tid før det har det pågått en vandring mellom kysten i nord og Tornedalen i Finland og områdene rundt Bottenviken i Sverige. Den eldste historiske dokumentasjonen som viser fast, kvensk bosetting er fra 1522. 

Kvenene kom over for å fiske i fjordene lenge før den store folkevandringen startet. Det foregikk også en utstrakt handel over grensen tidlig, allerede fra 1500–1600-tallet. 

Kom på grunn av befolkningsvekst, kriger og hungersnød

Mange kvener flyttet til Nord-Norge på grunn av befolkningsvekst, krigene mellom Sverige og Russland, og som følge av perioder med hungersnød i Sverige og Finland. 

Mange kvener livnærte seg av å dyrke jorda, og flere kombinerte dette med fiske.

Flytting og evakuering under og etter andre verdenskrig har bidratt til at det i dag bor kvener rundt om i hele landet.

Formidling av kulturarv

Kvenene har preget den nordnorske kulturen gjennom blant annet særegne byggeskikker, saunatradisjon og musikk, som vi også finner i dag. 

Dette blir formidlet gjennom Vadsø museum – Ruija kvenmuseum, kvensk institutt Kainun Institutti, Halti kvenkultursenter, Kventeateret – Kvääniteatter, lokale kvenske språksentre og museer.

Fornorsking av kvenene

Fornorskningen av kvener startet på 1700-tallet og var spesielt sterk fra 1880-tallet. 

Gjennom fornorskingen ble kvenene fratatt mye av kulturen og språket, og dette har bidratt til at mange i dag ikke kjenner til sine røtter.  

Sivil overvåkning

I perioden 1850–1945 hadde myndighetene i Norge militær og sivil overvåkning av kvener. 

Kvener ble sett på som en sikkerhetsrisiko i Norge, fordi spesielt finner ble ansett som mulige overløpere til Sovjetunionen. Dette innebar blant annet at kvener ikke fikk delta i enkelte yrker som togarbeidere i nord. 

Tro

Den norske kirke forkynte på norsk, og kirka var et redskap i statens fornorskningspolitikk. På 1700- og 1800-tallet var det derfor mange kvener som ble en del av læstadianske bevegelsen. 

Den muntlige forkynnelsen av læstadianismen ble holdt på blant annet kvensk, og var viktig da det ga kvenene mulighet til å ha et religiøst liv på sitt eget språk. 

Ja

Det bor kvener i Innlandet, men vi vet ikke hvor mange.

Det finnes ingen offisiell statistikk over hvor mange kvener det er i Norge. I offentlige dokumenter brukes tallet 10 000–15 000, mens noen kvenske organisasjoner bruker 30 000–50 000.

Norsk og kvensk

Kvener i Norge snakker norsk, og noen snakker også kvensk i dag. 

Mer om det kvenske språket

Kvensk er et østersjøfinsk språk, og er nært beslektet med meänkieli, eller tornedalsfinsk, som igjen er i slekt med finsk. Kvensk skiller seg likevel ut som et eget språk og bærer preg av påvirkning av norsk og samisk, spesielt knyttet til moderne liv og samfunn. 

På grunn av fornorskningspolitikken unnlot mange foreldre å lære barna sine kvensk, fordi språket og kulturen ble stemplet som mindreverdig av storsamfunnet rundt dem. I dag har ungdommen fått et nytt engasjement for å lære seg og bevare språket.

Kvensk ble anerkjent av norske myndigheter som eget språk i 2005, og har status som minoritetsspråk.

Levende kultur

Det kvenske flagget snl.no

Kvensk er en levende kultur og i stadig utvikling. 

Det finske tradisjonelle strengeinstrumentet kantele blir fremdeles brukt innenfor ulike musikksjangre, og er i dag et symbol på den finske kulturarven. 

Formidling gjennom sang, musikk og litteratur viderefører både språket og kulturen. 

Den finske saunakulturen er et lokalt kulturuttrykk som fortsatt står sterkt.

Kvener har sin egen folkedrakt; kvendrakt. 

Det kvenske flagget ble laget i 2007, først tatt i bruk i 2009, og har fra 2017 vært anerkjent som et felles symbol for kvenene. Kvenene markerer kvenfolkets dag 16. mars.

Oppreisning i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

Den store historiske uretten som ble begått mot blant annet kvener, ble for første gang dokumentert i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport i 2023. 

Kvener kan fortsatt oppleve diskriminering og at rettighetene deres ikke lyttes til. Negative holdninger og kommentarer kommer ofte av mangel på kunnskap.

Lær mer om kvenene

• Norske Kveners Forbund
• Varanger museum
• NRK.no – De bor over hele landet – få vet hvem de er
• NRK.no – hvem er kvenene?
• Sannhet og forsoning – grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner
• Utdanningsdirektoratet – om kvener/norskfinner

• NRK.no - Hvem er kvenene?
• NDLA.no - Kvensk språk