8.5 Helserelatert atferd

8.5.1 Fysisk aktivitet

I gjennomsnitt oppfyller ca. 30 % av den voksne befolkningen de nasjonale minimumsanbefalingene om fysisk aktivitet. Andelen varierer noe ut ifra alder og utdanningsnivå. De fleste 6-åringer oppfyller minimumsanbefalingene, men andelen faller jo eldre barna blir, og blant 15-åringene oppfyller kun halvparten anbefalingene.

Kunnskapsgrunnlag om fysisk aktivitet blant befolkningen i Innlandet viser til levekårsundersøkelsen om idrett og friluftsliv 2021 hvor 56 % av befolkningen i Innlandet oppgir at de trener eller mosjonerer flere gangen i uken. Litt over 14 % svarer at de aldri trener.

I folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 rapporterte 22 % at de var minst 30 minutter moderat fysisk aktive fire dager eller mer i uken. Andelen er på lik linje med de andre fylkene.

Det er noe variasjon mellom regionene i Innlandet med høyest andel i Lillehammer-regionen.

Det er store forskjeller i andel ut fra utdanningsnivå. Andelen var på 15 % blant kvinner og 14 % blant menn med grunnskole eller mindre, mens blant de med høyskole eller universitetsutdanning fire år eller lengre var andelen på 29 % blant kvinner og 31 % blant menn (kilde: Folkehelseinstituttet). 

8.5.2 Kosthold

Kosthold er viktig for å fremme god fysisk og psykisk helse og for å forebygge sykdom. Et sunt og variert kosthold kan gi flere gode leveår, og gi samfunnsgevinster ved at man har bedre helse gjennom livet.

I folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 var andelen som rapporterte inntak av sukkerholdig brus/saft/leskedrikk oftere enn to til tre ganger i uken 28 %. For både kvinner og menn synker andelen med økende utdanningsnivå fra vgs-nivået og oppover.

Andelen som rapporterte daglig inntak av frukt eller bær var 28 %.

Andelen som rapporterte  daglig inntak av grønnsaker var 36 %. For både kvinner og menn økte andelen betydelig med stigende utdanningsnivå.

Andelen som rapporterte at de spiser fisk to til tre ganger i uken eller oftere var 46 %.  For både kvinner og menn økte andelen med stigende utdanningsnivå, og med stigende alder (kilde: Folkehelseinstituttet).

8.5.3 Bruk av tobakk og rusmidler

Tobakk, røyk og snus

Sigarettrøyking er fortsatt den enkeltfaktoren som bidrar mest til sykdom og tidlig død i Norge i dag. I likhet med andre vestlige land er røyking i Norge nå mest vanlig blant personer med kort utdanning, lav inntekt, de som står utenfor arbeidslivet eller personer som jobber i praktiske yrker. Røyking er en av hovedårsakene til sosial ulikhet i helse i de fleste vestlige land, inkludert Norge.

Andelen som rapporterte daglig røyking i folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 var 9 %. Andelen er høyest blant de med lavest utdanning med 19 % blant kvinner og 17 % blant menn. Andelen blant de med høyest utdanning var 3 % blant kvinner og 4 % blant menn (kilde: Folkehelseinstituttet).

Andelen som rapporterte daglig snusing var 14 %. En klart høyere andel menn enn kvinner rapporterte daglig snusing innen alle aldersgrupper, unntatt de eldste (kilde: Folkehelseinstituttet).

Andelen på videregående skole som oppgir at de røyker daglig eller ukentlig er noe lavere enn landet for øvrig. Andelen som snuser daglig er noe høyrer enn i landet for øvrig.

Les mer i Ungdata Innlandet videregående

Les mer om kroniske luftveissykdommer i kapittel 8.6 Helsetilstand 

Alkohol

Alkoholbruk fører til tap av friske leveår i befolkningen. Høyt inntak av alkohol er vanligere i grupper med lav utdanning og bidrar dermed til den sosiale ulikheten i helse i befolkningen.

Andelen som drakk alkohol to til tre ganger i uken eller oftere i folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 var 20 %. For både menn og kvinner øker andelen med stigende utdanningsnivå. Innlandet kommer mer gunstig ut på utfall knyttet til alkoholinntak enn de andre fylkene (kilde: Folkehelseinstituttet). 

De fleste debuterer med alkohol i løpet av årene på videregående. På Vg1 oppgir 45 % av guttene og 43 % av jentene i Innlandet at de aldri har smakt alkohol eller bare har smakt noen få ganger. Andelen synker til 17 % blant guttene og 10 % blant jentene på Vg3.

Les mer i ungdata Innlandet videregående 

Doping

Antidoping Norge opplever at ungdom har mer liberale holdninger til bruk av dopingmidler enn tidligere, og at bruken i enkelte treningsmiljøer er i ferd med å bli normalisert.

Dopingbrukere i Norge mottar behandling gjennom Steroideprosjektet (TSB), og 76 % av brukerne er vanlige folk som ikke driver med idrett, fitness eller kroppsbygging. Anabole steroider anses å stimulere samme belønningsmekanismer som narkotika, men ikke i samme utstrekning og heller ikke på samme akutte måte.

I Ungdata-undersøkelsen 2021 svarer mer enn 600 elever i Innlandet ja på spørsmålet: «Kunne du tenker deg å bruke ulovlige dopingmidler for å få større muskler?». 1000 elever svarer ja på spørsmålet: «Kunne du tenke deg å bruke ulovlige dopingmidler for å gå ned i vekt?».

8.5.4 Oppsummering

Selv om kostholdet i Norge over tid har hatt en positiv utvikling, er det fortsatt et stykke igjen for å nå målsettingene for et sunt kosthold i befolkningen i tråd med Nasjonal handlingsplan for et bedre kosthold.

I innlandet ser man, som nasjonalt, at det er betydelig sosial ulikhet i kosthold. Dette skyldes et komplekst samspill
av levekår og miljø, begrensninger og muligheter. De med lang utdanning har et sunnere kosthold. Også blant barn og unge er det forskjell i kostvaner etter familiens sosioøkonomiske status (kilde: Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold 2017-2021).

Under pandemien økte den registrerte alkoholomsetninga. Data fra to spørreundersøkelser fra 2020 viser at 5–10 % av dem som bruker alkohol, økte forbruket sitt. Undersøkelsene viser også at forekomsten av stordrikkere økte, på tross av liten eller ingen endring i det totale forbruket blant de som drikker alkohol. Undersøkelsene kan kan tyde på en mer polarisert alkoholbruk i befolkningen.

Folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 viser at Innlandet kommer mer gunstig ut når det kommer til andelen som rapporterte episodisk høyt alkoholforbruk månedlig eller oftere (kilde: Folkehelseinstituttet).

Folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 viser at andelen som røyker eller bruker snus daglig eller av og til er på over 40 % i aldersgruppene 18-29 år, 30-39 år og 50-59 år blant menn. Både rapportert daglig røyking og daglig snusing synker med økende utdanningsnivå (kilde: Folkehelseinstituttet).

8.5.5 Ressurser

Et mer aktivitetsvennlig samfunn, der alle uavhengig av alder, kjønn, funksjonsnivå og sosial bakgrunn gis mulighet til bevegelse og fysisk aktivitet er viktig.

I handlingsplan for fysisk aktivitet 2020-2029 blir dette løftet opp i innsatsområdene helhetlig planlegging, tilrettelegge for gåing og sykling, utvikle flere nærnaturområder og mer aldersvennlige omgivelser.

I tillegg er hovedinnsatsområdene fritidsarenaer med idrettsaktivitet for alle og hverdagsarenaer med bedre utemiljø i barnehager og skoler nevnt (kilde: Helsedirektoratet). 

Matvarebransjen og nasjonale myndigheter samarbeider om en intensjonsavtale om et sunnere kosthold som skal bidra til å redusere inntaket av salt, tilsatt sukker og metta fett i befolkningen, og øke forbruket av frukt, bær, grønnsaker, grove kornprodukter og fisk og sjømat. (kilde: merav.no).

På alle forvaltningsnivåer og i alle sektorer kan man bedre kostholdet i befolkningen ved å tilgjengeliggjøre mer frukt og grønt. Spesielt er det viktig å legge til rette for gode mat- og måltidsvaner i barnehager, skoler og skolefritidsordninger. Dette er også viktige tiltak for å utjevne sosiale helseforskjeller siden slike tiltak når de fleste barn og unge. Kunnskapsoppsummeringer fra folkehelseinstituttet peker på internasjonal forskning som indikerer at gratis skolemåltid har positive effekter på deltakelse, kosthold, læring, fravær og vektutvikling (kilde: Folkehelseinstituttet). 

Matjungelen er et gratis aktivitetsprogram for SFO og barnehager, der barn kan utforske og lære om mat som er bra for kroppen og kloden.

Les mer om Matjungelen

Fiskesprell er et nasjonalt kostholdsprogram som er et samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Norges Sjømatråt for å øke forbruk av fisk og sjømat og utjevne sosiale forskjeller i kostholdet.

Les mer om Fiskesprell

Frisklivssentralen er en helsefremmende og forebyggende kommunal helsetjeneste. Alle frisklivssentraler har tilbud som hjelper deg med å: bli mer fysisk aktiv, få et sunnere kosthold, slutte å snuse eller røyke og bli sterkere psykisk.

Les mer om Frisklivssentral

Innlandet fylkeskommune sin handlingsplan for rusforebygging skal bidra til at ansatte blir tryggere i mote med elever som ruser seg.

Les mer i handlingsplan for rusforebygging