Kunnskapsgrunnlag for Innlandsstrategien 2024–2028

  1. 1 Innledning
  2. 2 Kortversjon
  3. 3 Miljømessig bærekraft
    1. Utfordringer
    2. 3.1 Forurensning
    3. 3.2 Nedbygging av arealer
    4. 3.3 Klimaendringer og klimagassutslipp
    5. 3.4 Biologisk mangfold reduseres
    6. Muligheter
    7. 3.5 Bærekraftig arealforvaltning
      1. 3.5.1 Bærekraftig arealplanlegging
      2. 3.5.2 Lokalisering av fritidsboliger
      3. 3.5.3 Grønne bymiljøer
      4. 3.5.4 Særlige hensyn i områder utsatt for naturfare
      5. 3.5.5 Overvann som ressurs
      6. 3.5.6 Massehåndtering
      7. 3.5.7 Areal- og naturregnskap
      8. 3.5.8 Restaurering av natur
      9. 3.5.9 Verdsetting av natur
      10. 3.5.10 Naturressursene våre
    8. 3.6 Grønn omstilling i landbruket
    9. 3.7 Et sirkulært samfunn
    10. 3.8 God vann- og luftkvalitet
    11. 3.9 Klimatilpasning
    12. 3.10 Klimagasser skal reduseres
    13. 3.11 Særegen natur- og kulturarv
  4. 4 Sosial bærekraft
    1. Utfordringer
    2. 4.1 Sosioøkonomiske forskjeller
    3. 4.2 Demografisk utvikling
      1. 4.2.1 Demografien i Innlandet
      2. 4.2.2 Folketallsfremskriving for Innlandet
      3. 4.2.3 Hvorfor er demografien en utfordring?
    4. 4.3 Helse- og velferdstjenester under press
    5. 4.4 Utenforskap og uhelse
    6. Muligheter
    7. 4.5 Realistisk samfunnsplanlegging
    8. 4.6 Frivillighet
    9. 4.7 Godt og mangfoldig idretts- og friluftsliv
    10. 4.8 Gode kunst- og kulturtilbud
    11. 4.9 Levende og inkluderende lokalsamfunn
    12. 4.10 Trygghet og trivsel
  5. 5 Økonomisk bærekraft
    1. Utfordringer
    2. 5.1 Tilgang til kapital
    3. 5.2 Kompetansemangel
    4. 5.3 Krafttilgang og nettkapasitet
    5. 5.4 Lav innovasjon
    6. Muligheter
    7. 5.5 Digital og teknologisk kompetanse
    8. 5.6 Biotek og bioøkonomi
    9. 5.7 Kraftproduksjon
    10. 5.8 Reiseliv og arrangement
    11. 5.9 Utdannings- og arbeidsmuligheter
  6. 6 Samfunnssikkerhet
    1. Utfordringer
    2. 6.1 Sammensatte trusler
    3. 6.2 Naturfare
    4. 6.3 Uro i verden og økonomiske endringer
    5. Muligheter
    6. 6.4 Arealplanlegging
    7. 6.5 Robust energiforsyning
    8. 6.6 Motstandsdyktig infrastruktur
    9. 6.7 Samarbeid om ressursene
    10. 6.8 Beredskap
  7. 7 Samarbeid og demokrati
    1. 7.1 Samarbeid
    2. 7.2 Demokrati
  8. 8 Folkehelseoversikten
    1. 8.1 Befolkningssammensetning
      1. 8.1.1 Befolkningsendringer
      2. 8.1.2 Befolkningsframskrivinger
      3. 8.1.3 Ung i Innlandet
      4. 8.1.4 Eldre i Innlandet
      5. 8.1.5 Personer med nedsatt funksjonsevne
      6. 8.1.6 Innvandrere
      7. 8.1.7 Nasjonale minoriteter
      8. 8.1.8 Oppsummering
      9. 8.1.9 Ressurser
    2. 8.2 Oppvekst- og levekårsforhold
      1. 8.2.1 Barn og unge
      2. 8.2.2 Barnehage
      3. 8.2.3 Grunnskole
      4. 8.2.4 Videregående skole
      5. 8.2.5 Utdannningsnivå
      6. 8.2.6 Arbeid
      7. 8.2.7 Alderdom
      8. 8.2.8 Levekår
      9. 8.2.9 Valgdeltakelse
      10. 8.2.10 Oppsummering
      11. 8.2.11 Ressurser
    3. 8.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
      1. 8.3.1 Drikkevannskvalitet
      2. 8.3.2 Luftkvalitet
      3. 8.3.3 Nærmiljø
      4. 8.3.4 Tilgang til friområder og friluftslivsområder
      5. 8.3.5 Gang- og sykkelvegnett
      6. 8.3.6 Antall støyplagede
      7. 8.3.7 Oppsummering
      8. 8.3.8 Ressurser
    4. 8.4 Skader og ulykker
      1. 8.4.1 Oppsummering
      2. 8.4.2 Ressurser
    5. 8.5 Helserelatert atferd
      1. 8.5.1 Fysisk aktivitet
      2. 8.5.2 Kosthold
      3. 8.5.3 Bruk av tobakk og rusmidler
      4. 8.5.4 Oppsummering
      5. 8.5.5 Ressurser
    6. 8.6 Helsetilstand og livskvalitet
      1. 8.6.1 Livskvalitet
      2. 8.6.2 Psykisk helse
      3. 8.6.3 Ikke-smittsomme sykdommer
      4. 8.6.4 Smittsomme sykdommer
      5. 8.6.5. Muskel- og skjelettplager
      6. 8.6.6 Tannhelse
      7. 8.6.7 Oppsummering
      8. 8.6.8 Ressurser

8.2 Oppvekst- og levekårsforhold

8.2.1 Barn og unge

I Norge har det å vokse opp endret seg fra en barndom der barnet var sosialt integrert og hadde arbeid og plikter i familie og lokalsamfunn til en institusjonalisert barndom der barnet tilbringer mye av oppveksten i barnehager, skole og organisert fritid.

Barndom og oppdragelse er et viktig offentlig anliggende i den norske velferdsstaten. Fra barnet er født og avhengig av voksnes omsorg og beskyttelse, og til det er fysisk og mentalt i stand til å stå på egne ben og blir ungdom eller voksen fylles det i den vestlige kultur av oppdragelse, generasjonsoverføringer, lek, skole og fritid (kilde: Store norske leksikon). 

Det å skape et trygt oppvekst- og nærmiljø for barn og unge i omgivelser tilpasset deres egne behov er viktig.

Lavinntekt

Det er en klar sammenheng mellom inntekt og helse, hvor helsen blir bedre med økende inntekt.

Andelen med lavinntekt i Innlandet ligger noe høyere enn de nasjonale tallene, med 10,6 % på alle aldersgrupper og 12,9 % i aldergruppen 0-17 år (kilde: kommunehelsa statistikkbank).

Ifølge Oppvekstrapporten er fattige barn mer utsatt for å oppleve vanskelige hendelser i livet, med økt risiko for psykiske helseproblemer, økt risiko for frafall i skolen og for å bli arbeidsledige senere i livet (kilde: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet).

Det har siden 2010 vært en jevn økning i andelen barn med lavinntekt i Norge. Andelen nådde sin topp i 2018, men har gradvis falt i påfølgende år (kilde: statistisk sentralbyrå).

Les mer om lavinntekt i kapittel 4 Sosial bærekraft

Barn av eneforsørgere

Barn av eneforsørgere antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk og sosialt. Det er en del risikofaktorer knyttet til det å vokse opp med én forsørger. Eneforsørgere har ofte mindre ressurser i form av dårligere økonomi og mindre tid til barna. Dette kan føre til at barna ikke kan delta i sosiale aktiviteter og at tiden med tilgang på en voksen er mindre. 

Det kan være vanskelig å skille effekten av det å vokse opp med eneforsørgere fra andre faktorer som kan henge sammen med dette. For eksempel er eneforsørgere – spesielt alenemødre – ofte unge og har lavere utdannelsesnivå. Andel barn 0-17 år med mor eller far som eneforsørger er 16 % i Innlandet. Andelen i hele landet er 15 % (kilde: kommunehelsa statistikkbank).

Barnevern

Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barnevernet skal dessuten bidra til trygge oppvekstkår for alle barn og unge (kilde: statsforvalteren.no).

Barnevernstiltak omfatter hjelpetiltak og omsorgstiltak. Andelen barn 0-17 år med barnevernstiltak i Innlandet for 2021 er på 4,7 %. Hele landet samlet hadde en andel på 3,9 % (kilde: kommunehelsa statistikkbank).

8.2.2 Barnehage

I 2022 hadde 15 626 barn i alderen 1-5 år plass i barnehage i Innlandet, med en andel på 94,1 %. Andelen barn i alderen 1-5 år som har plass i barnehage nasjonalt er 93,4 % (kilde: Statistisk sentralbyrå).

Kvaliteten på barnehagetilbudet er avgjørende for at alle barn skal oppleve trygghet, trivsel, tilhørighet og mestring, og for at barnehagen skal kunne utjevne sosiale forskjeller. Rammeplan for barnehagen viser til at personalet og deres kompetanse er en viktig ressurs og en forutsetning for at barnehagen skal være en god arena for omsorg, lek, danning og læring (kilde: Utdanningsdirektoratet).

Både nasjonalt og i Innlandet er det en høy andel barn som går i barnehage som oppfyller normene for bemanning og pedagogtetthet, med 99 % bemanning og henholdsvis 92 % og 93 % pedagogtetthet (kilde: kommunehelsa statistikkbank).

For at barn skal være inkludert i barnehagen må alle ha lik tilgang til bygninger og uteområder. For noen barn er det viktig med ekstra tilrettelegging, men med universell utforming oppnår man inkludering og økt kvalitet for alle (kilde: Utdanningsdirektoratet). 

8.2.3 Grunnskole

Alle barn og unge fra 6-16 år har rett og plikt til grunnskoleopplæring, i et trygt og godt læringsmiljø der de får tilrettelagt opplæring.

For at elever skal være inkludert i skolen og SFO, må alle ha lik tilgang til bygninger og uteområder. For noen barn er det viktig med ekstra tilrettelegging, men med universell utforming oppnår man inkludering og økt kvalitet for alle (kilde: Utdanningsdirektoratet). 

Les mer om grunnskolepoeng i kapittel 5.9 utdannings- og arbeidsmuligheter

8.2.4 Videregående skole

Nesten alle ungdommer (over 98 %) fra hvert årskull begynner på videregående etter grunnskolen, og rundt 80 % av dem fullfører i løpet av fem/seks år. Stadig flere gjennomfører videregående opplæring (kilde: innlandsstatistikk.no).

For at elever skal være inkludert i skolen må alle ha lik tilgang til bygninger og uteområder. For noen barn er det viktig med ekstra tilrettelegging, men med universell utforming oppnår man inkludering og økt kvalitet for alle (kilde: Utdanningsdirektoratet).
Les mer om gjennomføring i videregående skole i kapittel 5.9 Utdannings- og arbeidsmuligheter

8.2.5 Utdannningsnivå

Utdanningsnivå har en sterk sammenheng med jobbmuligheter, livskvalitet og til og med estimerte leveår. Utdanningsnivået blant den voksne befolkningen i Innlandet er lavere enn nasjonalt, men det øker både i Innlandet og i landet for øvrig (kilde: innlandsstatistikk.no). 

8.2.6 Arbeid

Arbeid er viktig for helsa fordi det gir tilgang til sosiale relasjoner, identitet, personlig vekst, økonomisk trygghet og andre helsefremmende ressurser. Arbeid og arbeidsmiljø kan òg være bakgrunn til helsevansker, blant annet gjennom skader og eksponering for helseskadelige forhold i arbeidsmiljøet (kilde: Folkehelseinstituttet).

Arbeidsledighet

Arbeidsledighet har betydning for både helse, livskvalitet og levekår. Personer som står utenfor arbeidslivet har både dårligere helse og livskvalitet (kilde: Statistisk sentralbyrå).

I tidligere Hedmark har andel helt ledige arbeidssøkere ligget litt høyere enn landet for øvrig i noen perioder og litt lavere i andre perioder. I tidligere Oppland har andel helt ledige arbeidssøkere historisk sett ligget godt under landsgjennomsnittet.

Fra 2015 og frem til i dag, har andelen helt ledige arbeidssøkere ligget en god del lavere enn i landet. Dette gjelder både for tidligere Hedmark og Oppland, og for dagens fylke Innlandet. (kilde: innlandsstatistikk.no). 

Sykefravær

Sykefraværet i de tidligere fylkene Hedmark og Oppland og i dagens fylke Innlandet, har i mange år ligget høyere enn sykefraværet i landet (kilde: innlandsstatistikk.no). 

Uføretrygd

Uføretrygd er ment å være et sikkerhetsnett for dem som blir stående utenfor eller faller ut av arbeidslivet på grunn av dårlig helse. Det blir stadig flere uføre, og antall uføre øker mer i Innlandet enn landet som helhet (kilde: innlandsstatistikk.no).

Les mer i kapittel 5.2 Kompetansemangel

Les mer i kapittel 5.9. Utdannings- og arbeidsmuligheter

8.2.7 Alderdom

Verdens helseorganisasjon definerer eldre som mennesker mellom 60 og 74 år og gamle som mennesker fra 75 år og eldre. Man vet at dagens eldre og gamle er sprekere både fysisk og mentalt enn gårsdagens eldre og gamle.

Aldringens tegn kan man både se og måle. Blant annet ved at musklene svinner, leddene blir stivere, og knoklene blir svakere på grunn av kalktap. Dette øker faren for fall og brudd. Innlæringsprosesser og reaksjonstid blir langsommere ved økende alder. Hvis man lar eldre mennesker få ta den tiden de trenger for å tenke og bearbeide informasjon, viser det seg at den generelle intellektuelle kapasiteten er godt opprettholdt (kilde: Store norske leksikon).

Forskning tyder på at dagens og fremtidens eldre vil leve flere sunne og aktive år. Levevanene våre kan gjøre en betydelig forskjell for egen helse i alderdommen (kilde: aldringoghelse.no).

Gode, inkluderende lokalsamfunn der alle kan delta er viktig. Tilgjengeliggjøring av blant annet offentlige uterom, møteplasser og bygninger er viktig for alle, og et viktig ledd i utvikling av aldersvennlige lokalsamfunn. En sunn aldring innebærer at man får dekket alle basisbehov, at man har muligheten til å lære, utvikle seg, ta avgjørelser, være mobil, etablere og vedlikeholde vennskap og ha muligheten til å bidra i samfunnet (kilde: Kommunesektorens organisasjon).

8.2.8 Levekår

Levekår handler om de ressursene den enkelte har tilgang til og hvilke muligheter folk har til å dra nytte av ressursene og til å skape gode liv for seg og sine.

Bolig

Boligstandarden i Norge er generelt relativt høy. Likevel finnes det boliger som kan påvirke beboernes helse og livskvalitet i negativ retning. Med økte boligpriser og levekostnader fører dette til at de med lavest inntekt bor i boliger med lite areal og dårlig standard.
Flertallet av husholdningene i Innlandet eier selv boligen de bor i. Hele sju av ti har selveierbolig. Blant husholdninger med lavinntekt leier nesten 60 % boligen de bor i. 

Universell utforming handler blant annet om at produkter og omgivelser utformes på en slik måte at de kan ­brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. Verdigrunnlaget for universell utforming er å legge til rette for at alle skal ha like muligheter for personlig utvikling, deltakelse i samfunnet og livsutfoldelse. Et samfunn der alle kan delta er også et grunnleggende prinsipp i bærekraftsmålene. Samfunns- og arealplanlegging er et viktig virkemiddel for å oppnå dette (kilde: regjeringen.no). 

Les mer i kapittel 4.5 Realistisk samfunnsplanlegging 

Trangboddhet

De aller fleste i Innlandet bor romslig, med mange rom og kvadratmeter. Innlandet er blant fylkene i Norge hvor man bor mest romslig. Trangboddhet defineres som at antall rom i boligen er mindre enn antall personer eller at én person bor på ett rom, og at antall kvadratmeter er under 25 kvm per person (kilde: Statistisk sentralbyrå). 

Les mer om boforhold på innlandsstatistikk.no

8.2.9 Valgdeltakelse

Valgdeltakelse er en indikasjon på at folket oppfatter styringssystemet som rettmessig styring, samtidig som høy valgdeltakelse gir politikerne rett til å utøve makt og myndighet og sikrer politikerne legitimitet. Jo større andel som deltar i valg, jo flere støtter opp om politikerne som styrer og som dermed gir dem demokratisk legitimitet.

Samlet var valgdeltakelse i kommunestyre- og fylkestingsvalg Innlandet i 2019 63 %. Stortingsvalget i 2021 hadde en valgdeltakelse på 76 % i Hedmark og 75 % i Oppland. 

Les mer om valgdeltakelse i kapittel 7.2 Demokrati

8.2.10 Oppsummering

Gode oppvekst- og levekårsforhold er viktige premisser for helse, trivsel og livskvalitet.

Oppvekst- og levekårsforhold handler om økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Økonomiske forhold kan omfatte andel med høy- og lavinntekt og inntektsforskjeller.

Det finnes flere forklaringer på sammenhengen mellom inntekt og helse. For det første påvirker personlig økonomi helsen mer eller mindre direkte, gjennom ulike sosiale mekanismer. God økonomi gir større tilgang til sunne boliger, rekreasjonsmuligheter, kosthold og helsetjenester.

Innlandet kommer noe mer positivt ut på blant annet gjennomføring av videregående skole, lavere arbeidsledighet og boligstandard. 

Innlandet kommer noe mer negativt ut enn nasjonalt på blant annet lavinntekt, barn av eneforsørgere, andel barn med barnevernstiltak og utdanningsnivå.

8.2.11 Ressurser

Å skape gode oppvekst og levekårsforhold for barn og unge er en av de viktigste oppgavene i samfunnet, og hvor flere sektorer har et ansvar.

Å jobbe for kvalitet på arenaene folk oppholder seg på, er effektive virkemidler for å skape inkludering, deltakelse og en robust befolkning.

Barn og unge tilbringer mye tid i barnehage og på skolen, noe som gjør disse til sentrale arenaer for å skape god helse og livskvalitet hos barn og unge, hvor deltakelse og fellesskap er viktige faktorer. Å jobbe med at barnehager og skoler er helse- og livskvalitetsfremmende for alle, er viktig både med tanke på utjevning av sosiale forskjeller, men også knyttet til barn og unges mestring, helse og livskvalitet.

Grunnleggende velferdsordninger er viktig for de om faller utenfor arbeidslivet. 

Ved planlegging av nye boligområder er viktig å ta hensyn til bokvalitet for alle, også med tanke på sosioøkonomiske forskjeller.