Livskvalitet handler om det som gjør livet godt å leve. For den enkelte er livskvalitet en subjektiv opplevelse av det livet man lever. Den vil være påvirket av hvor godt man trives og hvor fornøyd man er med livet sitt.

Livskvalitet vil også være knyttet til følelsen av å være nyttig og til opplevelsen av mestring og mening. De materielle omgivelsene vil også være viktig for den enkeltes livskvalitet. Ungdom som har det bra, har ofte et positivt selvbilde. En viktig del av livskvaliteten dreier seg derfor om hvordan vi ser på oss selv – på godt og på vondt.

Livskvalitet hos 10–12-åringer

Tall fra Ungdata junior i Innlandet, som er basert på spørreskjema-undersøkelse til barn fra 5.–7. trinn /10–12 år, viser at de aller fleste barn opplever å ha et bra liv og at de ser på seg selv på en positiv måte.

Viktig å spørre barna

Det er ikke nødvendigvis noe en-til-en-forhold mellom de objektive og subjektive sidene av livskvalitet. Personer med god helse og høy materiell levestandard kan oppleve lav tilfredshet med livet. På samme måte kan personer med nedsatt funksjonsevne eller lavere materiell levestandard oppleve stor grad av trivsel, mestring og mening. Det er derfor viktig å spørre om barnas egne opplevelser og vurderinger.

Barn som har det bra, har ofte et positivt selvbilde. Positive tilbakemeldinger kan bidra til et godt selvbilde og økt trivsel, mens stadig kritikk kan føre til det motsatte.

De fleste har et bra liv

Et hovedfunn er at de aller fleste barn opplever å ha et bra liv og at de ser på seg selv på en positiv måte. I Innlandet viser resultatene at 93 % var enten helt eller litt enig i at livet deres var bra. 75 % opplevde at de har alt de ønsker seg i livet, mens 85 % var veldig godt fornøyd med hvordan de er. Det store flertallet av barn – uansett sosioøkonomisk status og sentralitet – er godt fornøyd med livet de lever.

Det er samtidig verdt å merke seg at noen flere barn i familier med høy enn i familier i lav sosioøkonomisk status var enig i at livet deres var bra.

Det er videre en liten tendens til at andelen barn som er enige i de positive utsagnene om seg selv og livet sitt går ned i takt med lavere sentralitet. Forskjellene er imidlertid små.

Les mer i Ungdata junior Innlandet 5.-7. klasse

Livskvalitet hos ungdom fra 13 år og oppover

I Ungdata er ungdom bedt om å svare på hvor tilfreds de er med livet sitt for tiden. Svarene fra de unge tyder på at det store flertallet er godt tilfreds. Så mange som åtte av ti plasserer seg over midtpunktet på skalaen – og halvparten ga seg selv åtte poeng eller mer.

At det står bra til med norsk ungdom og ungdom i Innlandet understrekes av andre spørsmål i Ungdata.

Ni av ti mener at livet deres er bra og nesten åtte av ti opplever at de har alt de ønsker seg i livet. De aller fleste ungdommer gir også uttrykk for en hverdag preget av glede og energi, og mange opplever mestringsfølelse, framtidsoptimisme og at de føler seg nyttige.

Målene på livskvalitet skiller lite etter alder. Det er derimot flere gutter enn jenter som uttrykker høy grad av livskvalitet.

Les mer i Ungdata Innlandet ungdomstrinnet

Les mer i Ungdata Innlandet videregående

I både barne- og ungdomsårene fremstår venner som viktige.

Venner hos 10-12-åringer

Tall fra Ungdata junior i Innlandet viser at de aller fleste har venner.

94 % hadde venner de kan være sammen med på fritiden, og 97 % hadde venner å være sammen med i friminuttene på skolen.

64 % var sikre på at de hadde minst én venn som de kan stole på og snakke med om alt mulig. I tillegg var det mange som trodde at de har en slik venn (28 %).

Litt mer ensom på bygda

Alle har ikke fortrolige venner. 8 % var usikre på om de hadde en slik venn, mens 1 % svarte at de ikke har noen de vil kalle venner for tiden.

Nasjonalt ser man ikke at det forskjeller i andelen som oppgir å ha fortrolige venner etter kommunens sentralitet. Det er imidlertid en liten tendens til at andelen som ikke har noen å være sammen med og at andelen som ofte er ensomme er noe høyere i de minst sentrale kommunene.

Møter venner ute eller hjemme

De aller fleste barn er sammen med venner på fritiden – enten hjemme hos hverandre eller ute et sted. Det er imidlertid stor variasjon barna imellom når det gjelder hvor ofte de er sammen med vennene sine fysisk.

Samlet sett er det vanligere at barn møter vennene sine ute enn hjemme. Det er imidlertid noe variasjoner rundt om i landet. I de mest sentrale kommunene er det vanligere å treffes ute sammenlignet med de minst sentrale kommunene.

Les mer i Ungdata junior Innlandet 5.-7. klasse

Venner hos ungdom fra 13 år og oppover

Ungdomstiden beskrives gjerne som en fase av livet der jevnaldrende framstår som spesielt viktige. Venner på egen alder vil for de fleste være en kilde til lek, glede, støtte, samhørighet og bekreftelse.

Hvilken rolle de jevnaldrende vennene spiller i hver enkelt ungdoms liv varierer. Mens noen trives godt med én eller to venner, er andre opptatt av å ha en stor vennegjeng eller å ha mange kontakter på sosiale medier.

Med online dataspill og sosiale medier kan ungdom uavhengig av tid og sted være sammen og holde kontakt. For mange vil kvaliteten på vennskapene likevel fremdeles bety mer enn hvordan man er sammen og hvor mange man er sammen med.

Venner er viktig

På lengre sikt har samspillet med jevnaldrende betydning for utvikling av selvbilde og sosial kompetanse. Mange knytter også vennskap i ungdomstiden som varer livet ut. Å ha venner er viktig fordi det gir en opplevelse av at man er godtatt. Hvilke venner man har markerer tilhørighet og sier også noe om hvem man er.

Ungdata viser at de aller fleste norske tenåringer har venner å være sammen med. Dette gjelder både før, under og etter pandemien. De fleste bruker en god del tid sammen med venner. De siste årene har det blitt vanligere at ungdom treffer hverandre ute om kvelden. Denne endringen representerer brudd på en lengre trend, der ungdom i langt mindre grad enn sine foreldre brukte fritiden sin på å henge med venner ute.

Færre har en fortrolig venn

89 % har en fortrolig venn som de kan stole på og snakke med om alt mulig. Denne andelen har gått noe ned de siste årene, og da spesielt på ungdomstrinnet. Noen mangler venner og for mange av disse ungdommene kan det oppleves som sårt. 2 % oppgir at de ikke har noen de vil kalle for venner nå for tida. 3 % har aldri eller som regel ingen å være sammen med i friminuttene på skolen. 7 % mangler noen å være sammen med på fritiden.

Tallene på dette området har ikke endret seg særlig mye de aller siste årene. Selv om mange ungdommer kan kjenne på ensomhet, er de aller fleste lite eller ikke plaget av det. I 2022 var totalt 10 % veldig mye plaget.

Flere ensomme jenter enn gutter

Det er omtrent dobbelt så mange jenter som gutter som opplever ensomhet. Ser vi det siste tiåret under ett, var det en økning i andelen som rapporterte å være mye plaget av ensomhet. Resultatene fra 2022 og fra årene før pandemien tyder på at kurvene for ensomhet har flatet ut. Endringene over tid kan virke overraskende, sett i lys av pandemien og alle restriksjonene som bidro til færre sosiale møter og treffpunkter ungdom i mellom.

Det har imidlertid vært en mindre nedgang i ensomhetstallene etter pandemien.

Les mer i Ungdata Innlandet ungdomstrinnet

Les mer i Ungdata Innlandet videregående

Å vokse opp betyr å vokse opp på et bestemt sted. Forskjellige nærområder og lokalmiljøer kan gi ulike muligheter for aktiviteter og sosialt samvær.

Tilgang til organisasjoner, fritids- og kulturtilbud påvirker individuell utfoldelse og bidrar samtidig til å skape identitet og tilhørighet i et nærområde. Det samme gjelder tilgangen på åpne møteplasser, rekreasjonsområder og urørt natur.

Barn og unge bruker nærområdet i større grad og på en annen måte enn voksne. Trygge nærområder med god tilgang til ulike møteplasser er derfor særlig viktig for barns velferd og trivsel. Barn og unge kan også ha andre meninger enn voksne om hva som gir livskvalitet i nærområdet deres. Det er derfor viktig å spørre barna selv om hvordan de opplever nærområdet sitt.

Opplevelsen av lokalmiljøet hor 10-12-åringer

I Ungdata junior ble barna spurt om hvor fornøyd de er med nærområdet der de bor. Den store majoriteten er fornøyde. 60 % er veldig fornøyd og 28 % ganske fornøyd i Innlandet. Bare 3 % er ikke fornøyd i det hele tatt.

Andelen som er fornøyd med nærområdet varierer lite etter kjønn og alder. Det er en liten tendens til at andelen barn som er fornøyd med nærområdet sitt øker i takt med økende sosioøkonomisk status. Det er små eller ingen forskjeller på andelen barn som er fornøyd med nærområdet sitt rundt om i landet – mellom 86 % og 88 % oppgir at de er fornøyde.

De fleste føler seg trygge ute

En annen kvalitet ved nærmiljøet handler om å føle seg trygg når man er ute. Den store majoriteten av barna opplever dette som trygt. 96 % i Innlandet oppgir at de føler seg ganske eller veldig trygge når de er ute i området der de bor, og 92 % føler seg trygge på vei til og fra skolen. De resterende svarer at de ikke føler så trygge eller at de ikke er trygge i det hele tatt.

Det er små kjønnsforskjeller i opplevelse av trygghet i nærmiljøet. Litt større kjønnsforskjeller gjelder for andelen som føler seg trygge på skoleveien, hvor andelen gutter som føler seg trygge er litt større enn andelen jenter. Det er små eller ingen forskjeller på andelen barn som opplever seg trygge i nærområdet eller til og fra skolen rundt om i landet.

Les mer i Ungdata junior Innlandet 5.-7. klasse

Opplevelsen av lokalmiljøet hos ungdom fra 13 år og oppover

Ungdata viser at 67 % i Innlandet er godt fornøyd med lokalmiljøet sitt. 14 % er derimot misfornøyd. Gutter er generelt mer fornøyd med lokalmiljøet sitt enn jentene. Mest fornøyd er elevene i 8. trinn.

Andelen som er fornøyd har vært relativt stabil det siste tiåret. Samtidig er det tendenser til økende kjønnsforskjeller blant elevene på ungdomstrinnet. Mens andelen gutter på ungdomstrinnet som er fornøyd med lokalmiljøet har vært stabil eller gått noe opp, har kurven de siste årene gått i negativ retning blant jentene.

Variasjoner mellom kommunene 

Hva ungdom er fornøyd med og misfornøyd med, varierer mye fra kommune til kommune. De fleste er fornøyd med idrettsanleggene i nærområdet. Mange steder er ungdom også svært fornøyd med at det finnes lokaler der unge kan møtes, som for eksempel fritidsklubber. Andre steder mangler slike tilbud. Hvor fornøyd ungdom er med kollektivtilbudet er noe av det som varierer aller mest mellom steder i Ungdata.

Dette viser at kommunene og fylkeskommunene kan gjøre mye for å tilrettelegge for ungdommers trivsel.

85 % opplever at det er trygt å bevege seg ute om kvelden i nærmiljøet der de bor. Bare 3 % er direkte utrygge. Over tid har andelen som føler seg trygg i nærmiljøet blitt redusert. Nedgangen har vært større blant jenter enn blant gutter.

Les mer i Ungdata Innlandet ungdomstrinnet

Les mer i Ungdata Innlandet videregående

Barn har rett til fritid, og hvert barn må gis like muligheter til deltakelse. Organiserte aktiviteter med voksne til stede utgjør en viktig arena, som tilbyr barn andre erfaringer enn det de vanligvis opplever i skole, i uformell lek, gjennom sosiale medier eller gaming. Samtidig krever deltakelse i fritidsaktiviteter ressurser av foreldrene, både til å følge opp, men også betalingsevne.

Digitale medier har fått stor betydning for barns hverdagsliv. Smarttelefoner, nettbrett og online gaming gjør at barn og unge kommer i kontakt med andre på nye måter, og at de kan være sammen uten å være fysisk til stede på samme sted.

Fritid hos 10–12-åringer

I Ungdata junior ble barna spurt om de for tiden er med på noen faste fritidsaktiviteter. I Innlandet svarte 71 % av barna at de var med på slike aktiviteter, mens 26 % har vært med tidligere og 3 % har aldri vært med. Sport eller idrett er den vanligste aktiviteten, men det er også en del som er med på kulturaktiviteter, går i fritidsklubb eller deltar i religiøse aktiviteter.

Det er litt lavere deltakelse i faste fritidsaktiviteter blant guttene enn jentene. Litt flere gutter enn jenter trener eller driver med sport, spiller et instrument og deltar i religiøse aktiviteter, mens flere jenter enn gutter driver med ridning og er på fritidsklubb.

Barn med høy sosioøkonomisk bakgrunn er i langt større grad (84 %) med på faste fritidsaktiviteter enn barn med lavere sosioøkonomisk status (67 %).

Litt forskjell på by og land

Hvor barna bor i landet gir jevnt over lite utslag i graden av deltakelse i faste aktiviteter, men det er litt variasjon i hvilke aktiviteter de vanligvis deltar på. Andelen som trener eller driver med sport er størst i de mest sentrale kommunene, mens det er en tendens til at deltakelse i fritidsklubb, religiøse aktiviteter, spille instrument og drive med ridning er vanligere i de mindre sentrale kommunene.

Blant de barna som deltar i faste fritidsaktiviteter er det mange som har et høyt aktivitetsnivå. 31 % er med på aktiviteter tre kvelder eller mer.

Mange barn bruker mye av fritiden sin på ulike skjermaktiviteter. 47 % av barna i Innlandet bruker vanligvis skjerm mer enn tre timer daglig. Flere gutter enn jenter bruker mye tid foran en skjerm, og særlig dataspilling bidrar til dette.

Les mer i Ungdata junior Innlandet 5.-7. klasse

Fritid hos ungdom fra 13 år og oppover

De aller fleste norske barn og unge har gjennom oppveksten deltatt i organiserte fritidsaktiviteter. Noen er innom i kort tid, kanskje bare for å prøve seg. Andre velger å slutte i ungdomsårene med noe de har holdt på med fra de var små. Andre holder på med de samme aktivitetene langt inn i tenårene og noen også inn i voksenlivet.

Idretten står sterkt

I Norge er aktivitetsmangfoldet stort. Hva slags organiserte fritidsaktiviteter ungdom deltar i, avhenger av hvilket tilbud som finnes der de bor. Idretten står spesielt sterkt, og man finner idrettslag over hele landet. Men også andre aktiviteter for ungdom finnes de fleste steder i landet.

Ungdata i Innlandet viser at 12 % aldri har vært med på organiserte aktiviteter etter at de fylte ti år. Ser vi hele tenåringsgruppa i 2022 under ett, var rundt halvparten aktive i en organisasjon, en klubb, et lag eller en forening. Tallene varierer fra i overkant av 60 % deltakelse blant de yngste tenåringene til i overkant av 40 % blant de eldste. Gutter og jenter deltar omtrent i like stor grad.

Færre er med i organiserte aktiviteter

De siste årene har det vært en markert nedgang i andelen som er med i organiserte fritidsaktiviteter. Endringene er størst blant elevene på ungdomstrinnet, med en nedgang i deltakelse på 7–8 prosentpoeng siden midten av 2010-tallet. Nedgangen startet før pandemien.

Tallene viser samtidig at mesteparten av nedgangen skjedde i forbindelse med målingen foretatt under pandemien 2021. Tallene for 2022 viser fortsatt nedgang, men bare blant jenter.

Effekt av pandemien

I Ungdata blir ungdom spurt om deltakelse i ulike former for organiserte aktiviteter siste 30 dager. Resultatene fra pandemiåret 2021 viste en nedgang for alle typer aktiviteter. Den største endringen var knyttet til fritidsklubbene og til religiøse foreninger.

Årets tall viser at aktivitetstallene for disse aktivitetene har gått opp igjen. At de i 2022 er omtrent på samme nivå som før pandemien, tyder på at nedgangen kun var midlertidig.

Deltakelse i kulturorienterte organiserte aktiviteter som for eksempel korps, kor, kulturskole gikk også noe ned under pandemien. Årets tall viser ingen endring etter pandemien. Det samme gjelder idrett, der tallene i 2022 er nokså like som i pandemiåret. Tallene antyder at det har vært en viss effekt knyttet til selve pandemien på frafallet i disse organisasjonstypene.

Les mer i Ungdata Innlandet ungdomstrinnet

Les mer i Ungdata Innlandet videregående

Foreldrene og de nærmeste foresatte er de viktigste omsorgspersonene i oppveksten. Foreldre har plikt til å sørge for økonomisk underhold og omsorg, de skal sikre en forsvarlig oppdragelse og at barnet får en utdanning.

De økonomiske, kulturelle og sosiale ressursene som finnes hjemme, legger grunnlaget for de unges levekår og livskvalitet. Studier tyder på at foreldre betyr mye både for unges utdanningsvalg, og for unges fritidsinteresser. Samtidig handler det å være ung om gradvis å løsrive seg fra foreldrene, og om å bli en selvstendig person.

Fornøyd med foreldre hos 10–12-åringer

Resultatene fra Ungdata junior viser at de aller fleste barn har gode og tette relasjoner til foreldrene sine. 96 % er ganske eller veldig godt fornøyd med egne foreldre i Innlandet. Tallet er nokså likt uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn og sentralitet. Blant jentene som nærmer seg slutten på barneskolen, er det imidlertid en liten tendens til at færre er fornøyd med foreldrene sine.

Gjennomgående rapporterer barn at foreldrene er gode til å gi dem ros. Det store flertallet opplever at foreldrene kjenner vennene deres og at de i all hovedsak vet hvor barna er i fritiden.

En mindre gruppe barn opplever imidlertid ikke foreldrene sine like positivt. Hvor mange dette gjelder avhenger av hva som er kartlagt, men gruppen utgjør om lag 5 %. Dette er barn som opplever foreldrene sine som lite støttende, som er misfornøyd med foreldrene sine eller som ikke liker å være sammen med dem. En del flere, 18 %, opplever at foreldre ofte kjefter på dem.

Les mer i Ungdata junior Innlandet 5.-7. klasse

Fornøyd med foreldre hos ungdom fra 13 år og oppover

Etter hvert som barn blir eldre, blir deres egne meninger og interesser viktigere. For de fleste vedvarer likevel den emosjonelle nærheten til foreldrene utover i ungdomstiden. Selv om det også vil være uenigheter på tvers av generasjonene, har de fleste tenåringer i dag et tillitsfullt og nært forhold til sine foreldre. Mye tyder på at avstanden – eller generasjonskløften – vi har vært vant til å snakke om mellom ungdom og foreldregenerasjonen, er mindre i dag enn da dagens foreldre selv var ungdom. Dette understrekes av at 85 % i Innlandet er fornøyd med foreldrene sine og kun 9 % er litt eller svært misfornøyd.

Mer enn ni av ti unge opplever at foreldrene deres er svært interessert i livet deres. Normen i dag er et foreldreskap der ungdom står i sentrum, og der foreldre har god oversikt over hva ungdommene gjør i fritiden og hvem de er sammen med. Det er lite som tyder på at pandemien har rokket noe særlig ved dette.

Det har likevel vært endringer på noen områder. Sammenliknet med tiden før pandemien er flere gutter fornøyde med foreldrene sine. På videregående er det noen flere enn før som opplever at foreldrene har god oversikt over venner og fritiden deres.

Ikke åpne om alt

Fra ungdommenes ståsted er det mange som har et åpent forhold til foreldrene sine. Det betyr likevel ikke at ungdom er åpne om alt mulig. Ungdata viser at det finnes en del som er opptatt av å skjule fritiden sin fra foreldres innsyn.

I 2022 svarte 23 % i Innlandet at det stemte svært eller ganske godt at de holder mesteparten av fritiden skjult for foreldrene sine. På dette området har det skjedd nokså store forandringer over tid.

Andelen som holder fritiden sin skjult for foreldrene har økt mer blant gutter enn blant jenter. Det er vanskelig å si noe sikkert om hva dette handler om. En mulighet er at dette handler om at ungdom bruker stadig mer tid på nettet, og at nettet er en arena der foreldre har mindre oversikt over hva de driver med enn på andre fritidsarenaer.

Les mer i Ungdata Innlandet ungdomstrinnet

Les mer i Ungdata Innlandet videregående

Å ha noen å snakke med om vanskelige eller triste ting kan være avgjørende når problemer dukker opp.

Å ha noen å snakke med hos 10–12-åringer

Mor er den som barna oftest oppgir som støtteperson. I Innlandet oppgir 79 % at de er sikre på at de kan snakke med mor, 68 % er sikre på at de kan snakke med far og 53 % er sikre på at de kan snakke med venner.

I tillegg er det mange som svarer «kanskje». Det er også mange som sier at de kan gå til søsken, men også læreren og skolehelsetjenesten.

Les mer i Ungdata junior Innlandet 5.-7. klasse

Å ha noen å snakke med hos ungdom fra 13 år og oppover

Ungdata viser at 89 % av tenåringene i Innlandet  har en fortrolig venn som de kan stole på og snakke med om alt mulig. Sammenliknet med perioden før pandemien har denne andelen sunket med et par prosentpoeng. Uansett kjønn og alder har omtrent 9 av 10 minst én fortrolig venn.

Les mer i Ungdata Innlandet ungdomstrinnet

Les mer i Ungdata Innlandet videregående

Ensomhet er en subjektiv følelse, som kan oppstå når man opplever å ha mindre sosial kontakt med andre enn man ønsker, eller at kontakten ikke er av tilstrekkelig kvalitet. Ensomhet er ikke nødvendigvis det samme som sosial isolasjon, men personer med lite sosialt nettverk eller som ofte er alene har gjerne større sjanse for å føle seg ensomme.

Ensomhet måles best gjennom selvrapportering. Det er vanlig å stille ett direkte spørsmål om hvorvidt man føler seg ensom, slik det gjøres i Ungdata junior og Ungdata. Spørsmålet fanger opp hvor ofte barn og ungdom følte seg plaget av ensomhet i løpet av den siste uken.

Ensomhet hos 10–12-åringer

Undersøkelsen viser at 59 % av barna i Innlandet aldri opplever å være ensomme, mens 30 % føler seg ensom noen ganger. 11 % av barna er imidlertid ofte eller veldig ofte ensomme.

Tallet varierer nokså lite mellom de minst og mest sentrale kommunene – fra 11–13 %. Det er også små sosiale forskjeller, men adelen barn som oppgir at de ofte eller veldig ofte er ensomme, er noe høyere i gruppen med lav sosioøkonomisk status.

Les mer i Ungdata junior Innlandet 5.-7. klasse

Ensomhet hos ungdom fra 13 år og oppover

Ungdata viser at de aller fleste ikke er særlig plaget av ensomhet. Over halvparten var ikke plaget i det hele tatt i Innlandet. Ytterligere 27 % var lite plaget. I 2022 var 10 % av ungdommene veldig mye plaget av ensomhet.

Ensomhet er mer utbredt blant jenter enn blant gutter. Tallene er nokså stabile gjennom ungdomsalderen, men både for gutter og jenter øker omfanget noe fram til de begynner på videregående.

Pandemien førte ikke til mer ensomhet

Ensomhetstallene i Ungdata økte noe gjennom hele 2010-tallet. Tallene fra de siste årene tyder på at kurvene for ensomhet har flatet ut og gått noe ned etter pandemien.

Resultatene fra Ungdata tyder med andre ord på at pandemien ikke førte til noe særlig mer ensomhet blant ungdom enn det som har vært vanlig.

Les mer i Ungdata Innlandet ungdomstrinnet

Les mer i Ungdata Innlandet videregående

De siste tiårene har det foregått en digital revolusjon, som preger alle deler av samfunnet. For de fleste er det vanskelig å forestille seg et liv uten de mulighetene som ligger i den digitale teknologien. Dette gjelder ikke minst for de unge som har vokst opp med smarttelefoner og tilgang til internett 24/7.

Teknologien har gjort barn og unges verden større og ført til at de kan ha kontakt og være sammen med andre uten fysisk å være sammen.

Utviklingen betyr samtidig store sosiale omkostninger for de som ikke er til stede – eller blir utestengt – fra nettbaserte sosiale fellesskap.

Medier hos 10–12-åringer

De aller fleste barn bruker tid på skjermaktiviteter. I denne alderen er det imidlertid stor variasjon når det gjelder hvor mye tid hver enkelt bruker.

Blant gutter i Innlandet bruker 26 % skjerm mindre enn to timer, 22 % bruker skjerm 2–3 timer, 23 % bruker skjerm 3–4 timer, og 30 % bruker skjerm mer enn 4 timer. Hos jentene i Innlandet bruker 27 % skjerm mindre enn to timer, 24 % bruker skjerm 2–3 timer, 20 % bruker skjerm 3–4 timer, og 20 % bruker skjerm mer enn 4 timer. 

Å se på serier og YouTube er den vanligste aktiviteten, men mange bruker også mye tid på dataspill eller spill på mobilen. En god del i denne alderen bruker sosiale medier, men det er langt vanligere blant de på 7. trinn enn de på 5. trinn. De fleste barn bruker også noe tid på å lese bøker, men bare en mindre gruppe bruker mye tid på dette.

Les mer i Ungdata junior Innlandet 5.-7. klasse

Medier hos ungdom fra 13 år og oppover

Resultatene fra Ungdata bekrefter at stort sett alle bruker mye av sin fritid på digitale aktiviteter. De siste årene har tidsbruken foran en skjerm økt. Mens pandemien bidro til å forsterke en utvikling som startet lenge før pandemien, viser tallene for 2022 at tidsbruken på skjermaktiviteter er på samme nivå som året før.

Andelen som bruker mye tid foran en skjerm er likevel høyere enn før pandemien. I 2022 brukte 74 % mer enn tre timer daglig foran en skjerm utenom skoletiden – mot 65 % i tiden før pandemien. Tidsbruken øker gjennom årene på ungdomstrinnet, men flater ut fra 10. trinn.

Noe forskjell på gutter og jenter

Mens gutter tidligere brukte noe mer tid foran en skjerm enn jenter, er det i tiden fra pandemien startet ikke lenger noen kjønnsforskjeller i tidsbruken. Det er derimot fortsatt store forskjeller i hvilke aktiviteter gutter og jenter driver med. Jenter generelt bruker langt mer tid på sosiale medier enn gutter. De fleste gutter er mer opptatt av å spille dataspill enn de fleste jenter.

Ser vi de siste årene under ett, bruker både gutter og jenter mer tid enn før på sosiale medier. Det har også vært en økning i andelen som bruker mye tid på elektroniske spill, men endringen er mindre markert enn for sosiale medier.

Andelen unge som ser på TV har derimot gått kraftig nedover, men utviklingen de siste årene viser en økning eller utflating. Også det å bruke tid på å lese bøker har over tid gått en del ned. Tallene for 2021 og 2022 viser derimot en viss økning blant jenter.

Les mer i Ungdata Innlandet ungdomstrinnet

Les mer i Ungdata Innlandet videregående

Mobbing er ofte et alvorlig problem for de som blir rammet.

En stor majoritet oppgir at de aldri eller nesten aldri har blitt stengt ute, blitt plaget eller truet av andre barn eller unge på skolen eller i fritida. En av ti opplevde å bli utsatt for dette minst en gang hver 14. dag.

Det er flere jenter enn gutter som var utsatt.

Mobbing og negative hendelser på nett og mobil hos 10–12-åringer

Flere har opplevd negative hendelser digitalt. Barna ble også spurt om de opplevde negative hendelser på nett eller mobil, som det å bli utestengt eller truet, eller om noen hadde skrevet eller delt sårende tekster, bilder eller videoer av dem. Totalt har 35 % opplevd minst en slik episode i løpet av de siste månedene i Innlandet.

Det vanligste er å oppleve at noen skriver sårende ting til eller om dem. Om lag en av fem opplevde å bli stengt ute fra sosiale ting på nettet. En mindre andel opplevde trusler eller at noen la ut sårende bilder eller videoer av dem.

Flere jenter enn gutter

For mange barn har dette vært enkelthendelser eller noe de opplevde noen få ganger. For de som opplever slike ting gjentatte ganger, vil det kunne defineres som nettmobbing, men også enkeltepisoder vil kunne oppleves som krenkende for de som blir utsatt. Andelen som har opplevd en eller flere negative hendelser på nett og mobil, er omtrent den samme i alle klassetrinn.

Opplevelser av negative hendelser på nett og mobil er imidlertid langt mer utbredt blant jentene enn guttene, spesielt i 7. trinn.

Les mer i Ungdata junior Innlandet 5.-7. klasse

Mobbing og negative hendelser på nett og mobil hos ungdom fra 13 år og oppover

Samlet opplever rundt 8 % i Innlandet at de omtrent hver 14. dag eller oftere blir utsatt for plaging, trusler og utfrysing fra jevnaldrende på skolen og i fritiden. 4 % opplever at de blir utsatt for mobbing på nett omtrent hver 14. dag eller oftere.

Det er små kjønnsforskjeller i andelen som blir utsatt for mobbing, men omfanget reduseres utover i tenårene.

Les mer i Ungdata Innlandet ungdomstrinnet

Les mer i Ungdata Innlandet videregående