Kunnskapsgrunnlag for Innlandsstrategien 2024–2028
8.1 Befolkningssammensetning
Med befolkningssammensetning menes grunnlagsdata om befolkningen som blant annet antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet og flyttemønster. Slike data er viktige for å kunne tolke andre opplysninger og befolkningens helse og livskvalitet (kilde: forskrift om oversikt over folkehelsen).
Befolkningssammensetning er viktig som en forklaringsfaktor for helsetilstanden i befolkningen både i dag og i framtida. Befolkningsutvikling blir generelt sett vurdert som en viktig indikator for regional utvikling. Ønsket om befolkningsvekst har sammenheng med flere forhold som blant annet fylkets og kommunenes inntektsgrunnlag og tilgang på arbeidskraft.
I Innlandet bor det om lag 374 000 mennesker. Gjennom en årrekke har folketallet i Innlandet hatt en svak vekst. Utviklingen har vært noe lavere enn for mange andre fylker i Norge.
Nesten 60 % av innlendingene bor i et tettsted, og 1 av 4 bor i en av de fem største byene: Hamar, Gjøvik, Lillehammer, Elverum og Kongsvinger.
Innlandet kan i tida framover også forvente å bli flere, samtidig som sammensetningen og den geografiske fordelingen av befolkningen trolig vil endres. Det forventes at stadig flere vil trekkes mot de mest folkerike kommunene i Innlandet, slik at sentraliseringen vil bli enda tydeligere. Forventninger tilsier at det vil bli en høyere andel eldre i vår befolkning i Innlandet, og at andelen barn som fødes vil være lav. Sannsynligvis vil også innvandringen til Norge synke i årene fremover, og dermed forventes det svakere vekst i årene fremover enn det man har sett det siste tiåret for Innlandet.
Folketallsveksten i Innlandet er på et lavt nivå, hvis man sammenligner med snittet for Norge. Det skyldes først og fremst at det i Innlandet fødes færre enn det dør. Innlandet skiller seg ut ved å være det eneste fylket med flere døde enn fødte de siste årene (kilde: innlandsstatistikk.no).
8.1.1 Befolkningsendringer
Alder og kjønn
Rapportene over viser folketallsutvikling i ulike aldersgruppe i kommunene og hvilken alder som er vanligst.
Av innbyggerne i innlandet utgjorde kvinner 49,9 % av Innlandets befolkning i 2022.
Innlandet har et betydelig fødselsunderskudd, selv i de mest sentrale kommunene. Det er flere grunner til dette, blant annet at de fleste kommunene har lav andel kvinner i alderen 20–39 år.
Les mer om aldersfordeling på innlandsstatistikk.no
Flytting
Hedmark har de siste årene hatt mer innenlandsk tilflytting enn utflytting, mens Oppland har vedvarende nettofraflytting. Innvandringen har minket, noe som gjør innenlandsk flytting enda viktigere for fortsatt befolkningsvekst.
På kommunenivå ser man at det varierer hvorvidt man ender opp i pluss eller ikke når man ser på nettoinnflytting. 15 kommuner endte i 2020 opp med å ha flere som flytter til enn fra kommunen, mens resterende 31 kommuner endte opp med at flere flyttet ut enn til.
Et viktig kjennetegn på utflyttingsmønsteret er at mange av utflytterne også er innvandrere.
Alder har også mye å si for når man flytter. Flyttingen er mest utbredt i aldersgruppen 20–29 år, og nest høyest for de i alderen 30–39 år. Utdannings- og jobbmuligheter er viktige årsaker til at man flytter til eller fra et sted.
Les mer om flytting på innlandsstatistikk.no
Innvandring
Innvandring har i senere år vært en stor bidragsyter til befolkningsveksten i Innlandet. Uten innvandring fra utlandet ville det ha vært en betydelig befolkningsnedgang i nesten samtlige av kommunene i vårt fylke.
Les mer om innvandring i kapittel 4.2.1 Demografien i Innlandet
Les mer om innvandring på innlandsstatistikk.no
Forventet levealder
Forventet levealder et enkelt år viser hvor lenge man forventer at barna som ble født dette året, vil leve. Lav forventet levealder betyr at det er mange som dør tidlig.
Innlandet er blant fylkene med lavest forventet levealder. Innlandet har hatt en svakere økning i forventet levealder enn for eksempel Oslo de siste 30 årene. Livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, kroniske lungesykdommer og diabetes, er de viktigste årsakene til tapte leveår i befolkingen i Innlandet.
Les mer om forventet levealder på innlandsstatistikk.no
8.1.2 Befolkningsframskrivinger
Det forventes mindre innvandring i årene fremover til Norge, og dermed forventes det at innvandring vil bidra noe mindre til befolkningsvekst også i Innlandet fremover. SSBs hovedalternativ for befolkningsframskriving for Innlandet viser en vekst fremover, men denne veksten er altså ikke like tydelig som den har vært i senere år, og veksten er lavere enn landsgjennomsnittene for Norge.
Utviklingen i befolkningen i Innlandet vil ikke være lik i alle kommuner. Det forventes at det vil være en vekst på 4,6 % for Innlandet totalt i hovedalternativet for framskrivning frem til 2050. Ser man på enkeltkommunene forventes det nedgang for halvparten av kommunene i Innlandet.
Les mer om befolkningsframskrivinger i kapittel 4.2.2 Folketallsfremskriving for Innlandet
Les mer om befolkningsutvikling på innlandsstatistikk.no
8.1.3 Ung i Innlandet
Innlandet er fylket med færrest yngre innbyggere, hvor bare 19 % av befolkningen er under 19 år (kilde: Innlandsstatistikk.no).
8.1.4 Eldre i Innlandet
Et tydelig trekk for befolkningsutviklingen er at Innlandet får flere eldre. Denne utviklingen gjelder for hele Norge, men Innlandet er det fylket som har størst andel eldre.
Innlandet er fylket med de eldste innbyggerne, hvor nesten 21 % av befolkningen er over 67 år. Framover vil man se en mye større økning av eldre i distriktene enn i byene. Det skyldes både at unge mennesker ofte flytter til sentrale strøk, at innvandrere ofte bosetter seg i byer og at disse tilflytterne ofte også får barn i sentrale strøk. Når yngre voksne flytter fra distriktene, vil også antall barn i distriktene gå ned (kilde: innlandsstatistikk.no).
8.1.5 Personer med nedsatt funksjonsevne
En funksjonsnedsettelse viser til tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Dette kan eksempelvis dreie seg om nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon eller ulike funksjonsnedsettelser på grunn av allergi, hjerte- eller lungesykdommer.
Begrepet funksjonsnedsettelse er synonymt med nedsatt funksjonsevne eller redusert funksjonsevne (kilde: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet).
Tradisjonelt har nedsatt funksjonsevne blitt sett på som en egenskap ved individet – personen med nedsatt funksjon. Det har vært knyttet til en medisinsk forståelse, der nedsatt funksjon er sett som en konsekvens av sykdom, skade, lyte eller andre biologiske avvik.
Som et motsvar til individ- og sykdomsfokuset ble fokuset etter hvert flyttet fra kun å se på nedsatt funksjon som et kjennetegn ved individet, til å vektlegge funksjonshemming som at samfunnet ikke er tilpasset den menneskelige variasjon. Nå er det ofte vanlig å snakke om samspillet mellom individuelle egenskaper, omgivelser og konkrete situasjoner (kilde: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet).
En aldrende befolkning fører til at større deler av befolkningen får nedsatt funksjonsevne (kilde: aldringoghelse.no).
Selv om flere eldre enn tidligere rapporterer god funksjonsevne og i større grad enn tidligere klarer hverdagens utfordringer, er det også mange som lever lenge med kroniske sykdommer. For personer med nedsatt funksjonsevne er tilgjengelighet viktig for samfunnsdeltakelse og et verdig liv.
Regjeringens visjon er at Norge skal være universelt utformet innen 2025. Flere lover og forskrifter har blitt endret for å sikre universell utforming og økt tilgjengelighet (kilde: regjeringen.no).
Personer med funksjonsnedsettelse møter fortsatt barrierer som hindrer like muligheter til aktivitet og deltakelse. Det har vært svært langsom framdrift i innsatsen på dette området, og mange er urolig for om vi vil nå målet om et universelt Norge innen 2025. (kilde: regjeringen.no).
8.1.6 Innvandrere
Innvandrere er definert som personer som selv har innvandret til Norge. De er født i utlandet av utenlandsfødte foreldre og har fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og som har fire utenlandsfødte besteforeldre (kilde: Statistisk sentralbyrå).
I debatten om innvandringspolitikken blandes iblant begrepene innvandrer, migrant, flyktning og asylsøker. Både flyktninger, asylsøkere og andre migranter er å regne som innvandrere dersom de flytter inn i landet. Innvandrere/migranter omfatter også for eksempel arbeidsinnvandrere, familieinnvandrere og utdanningsinnvandrere. Flyktninger omfatter både overføringsflyktninger, også kalt kvoteflyktninger, og asylsøkere som har fått innvilget beskyttelse (asyl) (kilde: Store norske leksikon).
Innvandring er viktig for Innlandet. Innlandet som helhet ville hatt en befolkningsnedgang på nesten 10 000 personer fra 2000 til 2019 hvis det ikke hadde vært for innvandring.
Norge hadde per 1. mars.2023 totalt 16 % innvandrere. Innlandet har en lavere andel innvandrere enn landet for øvrig, på 11 %. Norge hadde per 2022 en sysselsetting på 69 % av alle innvandrere i Norge. Sysselsettingen av innvandrere i Innlandet er noe lavere på 66 %.
Les mer om innvandrere på innlandsstatistikk.no
8.1.7 Nasjonale minoriteter
Innlandet har et etnisk mangfold med både urbefolkning og minoriteter. Innlandet har både sørsamisk urbefolkning og skogfinner, romani/tatere og jøder som tre av fem nasjonale minoriteter.
Les mer om mangfold som ressurs i kapittelet 4.9 Levende og inkluderende lokalsamfunn
8.1.8 Oppsummering
Andelen eldre blir høyere, og Innlandet har den høyeste andelen med personer over 67 år i Norge, og den laveste andelen yngre.
Mange kommuner i Innlandet opplever en befolkningsnedgang. Noe av grunnen til dette er lave fødselstall over tid, en lav andel kvinner og høy utflytting blant unge voksne.
Mange ønsker å bo sentralt, der utdannings- og jobbmuligheter er større enn i distriktene.
Økende antall eldre er også en utfordring hvor den eldre befolkningen har større risiko for kroniske og sammensatte helseproblemer som ofte kommer med alderen, inkludert demens.
En økende andel eldre, samt at flere kommuner i perioder har mange deltidsinnbyggere vil gi et større press på helse- og omsorgstjenestene i kommunene.
Les mer i kapittel 4.3 Helse- og velferdstjenester under press
Les mer i kapittel 4.2 Demografisk utvikling
8.1.9 Ressurser
Selv om Innlandet har en stadig større gruppe eldre, vil det også være en stadig voksende gruppe med friske eldre. Dette er en ressurs for kommunene blant annet i frivillig arbeid.
Med den befolkningssammensetningen vi har i Innlandet blir det viktig å legge til rette for aldersvennlige samfunn, hvor flest mulig kan fungere godt lengst mulig og kan delta på sosiale arenaer og møteplasser på tvers av funksjon og generasjoner. Samtidig er det viktig med gode oppvekstmiljø med helsefremmende barnehager, skoler og nærmiljøer som kan gjøre det attraktivt for barnefamilier å bosette seg i kommuner i Innlandet.
Et mer inkluderende samfunn, hvor man får innvandrere til å bli og bosette seg, vil også være sentralt for å bidra til en yngre befolkning i Innlandet. Deltakelse i samfunnet spesielt for unge og eldre krever også at det er kollektivtilbud som gjør deltakelse mulig.
Flere av fylkets kommuner omtales også som hyttekommuner fordi det er mange fritidsboliger som bidrar til økt befolkning i perioder gjennom deltidsinnbyggere. I noen distriktskommuner er det like mange deltidsinnbyggere/hytter som det er faste innbyggere. Disse kan bidra til økt folkeliv og handel, redusert fraflytting og økt tilflytting av permanente innbyggere.
Les mer om deltidsinnbyggere i kapittel 4.9 Levende og inkluderende lokalsamfunn