Drap

Det er få drap i Norge sammenlignet med andre land. I 2023 ble det registrert 35 drapssaker med 38 ofre i Norge. 3 av drapssakene var i Innlandet.

Antall drap i Norge har de siste ti årene vært relativt stabilt. Antallet i 2023 er imidlertid det høyeste siden 2013.

Blant gjerningspersonene var 91 % menn, 61 % tidligere domfelt i Norge, 57 % var påvirket av alkohol eller andre rusmidler på drapstidspunktet og 52 % var arbeidsledige eller trygdet. Fire gjerningspersoner tok sitt eget liv i forbindelse med drapshandlingen. 

58 % av ofrene ble drept av noen i en nær relasjon. Ser man mer generelt på drapssaker i Norge blir kvinner oftest drept av noen i en nær relasjon, mens menn oftest blir drept av en bekjent. 47 % av drapsofrene var kvinner (Kilde: Politiet).

Vold

Cirka 5 % av befolkningen har vært utsatt for vold eller opplevd trusler om vold i løpet av et år. Ungdommer er overrepresentert i statistikken. Det viser nasjonale tall fra Levekårsundersøkelsen, som gjennomføres av Statistisk Sentralbyrå.

Voldsnivået er høyest på vestlandet og noe lavere på Østlandet, ifølge Levekårsundersøkelsen 2023. 

Barn og ungdom er ekstra sårbare

Vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt i barndommen øker risikoen for alvorlige fysiske og psykiske helseplager. 

Over livsløpet forekommer vold oftest mot barn, ungdom og unge voksne. Når omsorgsgivere utøver fysisk vold, skjer dette ofte i sammenheng med psykisk vold og omsorgssvikt. Ifølge FHI vokser om lag 1 av 20 barn og unge opp under forhold preget av vold (barnemishandling). Andelen har vært stabil over tid (Kilde: FHI)

Seksuelle overgrep

1 av 5 jenter og 1 av 14 gutter oppgir at de har opplevd seksuelle overgrep i barne- og ungdomsårene. 9 prosent av alle kvinner har vært utsatt for voldtekt minst én gang i livet (Kilde: FHI).

Cirka 3 % alle anmeldte saker er seksuallovbrudd.  I Innlandet var det i 2022 1,4 anmendelser om seksuallovbrudd per 1000 innbyggere, mens snittet for Norge var 1.3 (Kilde: SSB).

Hva er korrupsjon?

Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. Korrupsjon skaper fattigdom, sosial marginalisering og politisk nepotisme.

Transparency International definerer korrupsjon som "misbruk av makt i betrodde stillinger for personlig gevinst".

I den norske straffeloven er korrupsjon definert som det "å kreve, motta eller akseptere et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag, eller tilby noen en utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag."

Har vi korrupsjon?

Verdensbanken, OECD og Economic Forum peker på at korrupsjon er et av de største hindrene for bærekraftig økonomisk, politisk og sosial utvikling. Sistnevnte har anslått at korrupsjon utgjør 5 % av BNP (Bruttonasjonalprodukt) på verdensbasis.

Norge pleier å ligge høyt på indeksen, men Transparency International peker også på sårbarhet og korrupsjonsrisiko for landene på toppen av indeksen.

Norske bedrifter med virksomhet i utlandet må være forberedt på at de kan møte korrupsjon.

Norske banker er ofte mål for hvitvasking og ulovlige pengetransaksjoner, og politiet har pekt ut skatteunndragelse som en av de største truslene mot velferdsstaten (Kilde: FN.NO)

Hvorfor er korrupsjon skadelig?

Korrupsjon er skadelig både for samfunnet og for bedriftene. Korrupsjon undergraver rettsikkerheten og lovverket i et land, truer demokrati og menneskerettigheter, hindrer konkurranse og ødelegger for den økonomisk utviklingen.

For bedriftene kan korrupsjon føre til tap av omdømme og tillit, økonomiske tap og straffeforfølgelse. 

Kilder:

Transparency International

Innovasjon Norge om korrupsjon

Økokrim om korrupsjon

Les om kjønnslikestilling under bærekraftsmål nummer 5

Les om likestilling og diskriminering under bærekraftsmål nummer 10

Menneskerettighetene

Sammenlignet med mange andre land er menneskerettighetssituasjonen i Norge god. Likevel mener FN det blir begått brudd på menneskerettighetene i Norge også.

Noen av våre utfordringer handler om:

Etniske minoriteter

Norge har lover og regelverk som skal hindre at mennesker blir diskriminert på bakgrunn av etnisitet. Likevel er FN bekymret over at mange med innvandrerbakgrunn blir diskriminert i bolig- og arbeidsmarkedet, utdanningssystemet og helsevesenet.  

Rom (sigøynere) og romanifolk (tatere) trekkes fram som grupper som ofte blir forskjellsbehandlet. FN mener Norge må gjøre mer for å bekjempe rasediskriminering og stereotypier mot disse to nasjonale minoritetene.

Bruk av isolasjon i fengsler

Isolasjon innebærer at fanger holdes adskilt fra andre fanger. Flere av FNs komiteer har tatt opp at det brukes for mye isolasjon i politiarrest og fengsler i Norge. Komiteene påpeker at bemanning, kapasitet og økonomi ikke er god nok grunn til å holde fanger isolerte.

Isolasjon blir ofte brukt mot innsatte i fengsler som er psykisk syke og som utgjør en fare for seg selv eller andre. Psykisk syke innsatte skal ha helsehjelp, og ikke holdes adskilt fra andre.

Enslige mindreårige asylsøkere

Barn under 18 år som kommer alene til Norge og søker om asyl kalles enslige mindreårige asylsøkere. Barn under 15 år blir tatt hånd om av barnevernet, mens ungdommer mellom 15 og 18 år bor på egne mottak for enslig mindreårige.

FN mener denne praksisen fører til at asylbarn mellom 15 og 18 får et dårligere vern enn andre barn i Norge. En slik forskjellsbehandling er i strid med FNs barnekonvensjon. 

Hatefulle ytringer og hatkriminalitet

Flere av FNs menneskerettighetskomiteer er bekymret for utbredelsen av hatefulle ytringer og hatkriminalitet i Norge – særlig mot minoritetsgrupper.

Likestilling mellom kjønnene

FNs menneskerettighetskomiteer mener Norge har flere utfordringer knyttet til likestilling, blant annet tjener menn fortsatt mer enn kvinner. 

Tvang i psykiatrien

Flere av FNs menneskerettighetskomiteer mener det brukes for mye tvang mot pasienter ved psykiatriske institusjoner i Norge. Komiteene er opptatt av at psykisk helsehjelp må bevare pasientens verdighet, og at tvang kun skal brukes i klart definerte unntakstilfeller. 

Voldtekt og vold i nære relasjoner

Flere av FN-komiteene er bekymret for utbredelsen av vold i nære relasjoner og voldtekt i Norge. De mener norske myndigheter må gjøre mer for å beskytte dem som blir utsatt for vold. FN er særlig bekymret for forekomsten av vold i samiske miljøer.

Kilde: FN-sambandet

Om menneskerettighetene

Menneskerettighetene (FNs verdenserklæring, 1948) er innlemmet i norsk lov, og regjeringen rapporterer regelmessig til FN om Norges måloppnåelse.

I Norge er menneskenes grunnleggende rettigheter nedfestet i Grunnloven. I mai 2014 ble Norges grunnlov styrket da en ny menneskerettighetskatalog ble vedtatt. 

På europeisk nivå er Norge medlem av den Europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), som beskytter menneskerettighetene både i Norge og internasjonalt

Menneskerettsloven (1999) har i tillegg som formål å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett.

Grunnloven

Menneskerettsloven (1999)

Norges rapport om menneskerettighetene til FN

EØS-avtalen og samarbeid

Gjennom EØS-avtalen omfattes Norge også av EUs fire friheter; fri bevegelse av mennesker, kapital, varer og tjenester i EUs indre marked. 

Norge er opptatt av å bidra til demokrati og menneskerettigheter i andre land, spesielt kvinners rettigheter og deltakelse i samfunnet.

Norges rykte som fredsnasjon er under press på grunn av landets våpenproduksjon. Inntekter fra norsk våpenindustri var rekordhøy med 4,6 milliarder kroner i 2022, hvorav 1,8 milliarder kom fra eksport av bomber, granater m.m. 

På grunn av våpeneksporten, mener The Sustainable Development Report at Norge ikke har nådd mål 16 (Kilde SSB hos FN.no)