Innlandet fylkeskommune har et særansvar overfor urfolk på bakgrunn av FNs ILO – konvensjonen. Norge har også ratifisert Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. 

Samer har nedarvede rettigheter til sine tradisjonelle land- og vannområder og rett til ressursene i disse områdene som danner det felles materielle kulturgrunnlaget.

Dialog og formidling av samisk kulturtradisjoner, samt styrking av sørsamisk språk er viktig for Innlandet fylkeskommune. Fylkeskommunen er medlem av Samisk utvalg i Trøndelag. Innlandet har også et eget forum for sørsamisk spørsmål.

I tillegg samarbeider fylkeskommunen med Anno – Glomdalsmuseet og Engerdal kommune om konkrete tiltak knyttet til sørsamiske forhold. 

Gjennomføring i videregående skole

De som ikke gjennomfører videregående opplæring, står i fare for å falle utenfor arbeidslivet. Ved at flere fullfører videregående bidrar vi til mindre ulikhet. Skolene i Innlandet er også en viktig arena for inkludering.

Innlandet fylkeskommune arbeider for at flest mulig skal fullføre videregående opplæring, både for den enkeltes mulighet til å mestre eget liv og for samfunnet som trenger kompetente arbeidstakere og aktive samfunnsborgere. 

Ifølge opplæringsloven har elevene krav på et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det krever at skolene jobber systematisk med tiltak for et godt skolemiljø. Skolene i Innlandet gjennomfører ulike programmer og tiltak hvor målsettingen er å styrke skolemiljøet. 

Tiltak for å forebygge at elever slutter

Skolene i Innlandet arbeider med flere tiltak for å forebygge at elever slutter:

• Økt satsing på godt skolemiljø gjennom IKO-modellen
• Økt samarbeid mellom grunnskole og videregående opplæring for å sikre gode overganger og forebygge utenforskap
• Sikre alle kvalifiserte søkere læreplass gjennom Yrkesfaggarantien

Kombinasjonsklasser

I Innlandet har vi sju kombinasjonsklasser (2020), der minoritetsspråklige elever i alderen 16–20 får grunnskoleopplæring på videregående skole, med forsterket norskopplæring.

Målet er å hindre frafall og gjøre ungdommene rustet til å gjennomføre ordinær videregående opplæring. Ordningen ble innført i 2016 og har gode resultater.   

Voksnes opplæring

Arbeidslivet stiller stadig strengere krav til formell kompetanse. Muligheter for livslang læring øker livskvaliteten og yrkesdeltakelsen.

Innlandet har mange voksne som ikke har fullført videregående, og legger stor vekt på opplæring for voksne.  For å motivere voksne til å ta mer utdanning, må opplæringstilbudene være fleksible og tilpasset målgruppen.

Fra 2020 fikk fylkeskommunene nye oppgaver innenfor integrering. Mye av innsatsen er rettet mot kvalifisering av innvandrere, for eksempel innenfor fag- og yrkesopplæring og karriereveiledning.

Les mer om opplæring for voksne 

Les mer under mål 4: God utdanning

Se også våre regionale planer for kompetanse

Kommunene er viktige i folkehelsearbeidet  

Fylkeskommunen skal fremme folkehelse. I 2017 startet en tiårig satsing på kommunalt folkehelsearbeid.

Satsingen skal gi en langsiktig styrking av kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Barn og unge, psykisk helse og rusforebygging er sentrale tema. 

Program for folkehelsearbeid i Innlandet

Kulturlivet er for alle

Innlandet fylkeskommune vil at flest mulig skal delta i kulturlivet i fylket, både som deltakere og som publikummere. Alle skal ha mulighet til å delta, selv om geografiske, helsemessige, kulturelle eller sosiale forhold hever terskelen for deltakelse.

Et vitalt kulturliv som favner bredt, har en samfunnsbyggende kraft. Innlandet fylkeskommune har også flere støtteordninger på kunst- og kulturfeltet. 

Tilskuddsordninger innen kunst og kultur

Innlandet fylkesbibliotek

Folkebibliotekene bidrar til demokrati og ytringsfrihet gjennom å stille kunnskap og kultur gratis til disposisjon for alle innbyggere.

En av bibliotekenes viktigste roller er å være inkluderende møteplasser som bidrar til sosial utjevning for hele befolkningen. Dette skjer særlig gjennom tiltak rettet mot minoritetsspråklige, ofte i samarbeid med andre kommunale tjenester og lokale lag og foreninger.

Fylkesbibliotekets overordnede ansvar er å drive regional bibliotekutvikling i samarbeid med folkebibliotek og skolebibliotek i videregående skoler i Innlandet.

Innlandet har totalt 67 folkebibliotekenheter. For å kunne skape inkludering og lik tilgang for alle, er god tilgjengelighet til møteplassene for hele befolkningen viktig.

Ung kultur i Innlandet

Kultur og fritidstilbud utgjør en stor del av ungdommens hverdag, og er med å bidra til mestring, skaperglede, tilhørighet og gode sosiale møter. Å styrke de unges muligheter til å utvikle egne ressurser og kreativitet, er med på å forme dem til hele og engasjerte mennesker.

Dette er viktig for samfunnsutviklingen i fylket. Fylkeskommunen skal bidra til at all ungdom har muligheter til deltagelse og sørge for gode arenaer for utvikling og skaperkraft.

Innlandet skal være et godt sted å vokse opp for våre 80 000 barn og unge, og vi har betydelige kulturordninger for ungdom. Noen av ordningene er nasjonale og driftes i begge de tidligere fylkene Hedmark og Oppland, slik som DKS (Den Kulturelle Skolesekken) og UKM (Ung Kultur Møtes).

Andre ordninger driftes foreløpig kun i et av de gamle fylkene, slik som de regionale ungdomssatsingene og medieverkstedet i Oppland og kulturkortet i Hedmark.

Les mer om Ung kultur i Innlandet   

Innvandring er grunnen til at Innlandet har opplevd befolkningsvekst. Innvandrere representerer derfor en mulighet til å hindre befolkningsnedgang, og har potensial til å fylle arbeidskraftsbehovet. Det er derfor viktig at vi lykkes med kvalifisering og integrering. 

Innlandet fylkeskommunen jobber, både direkte og indirekte, for mindre ulikhet gjennom sine nye oppgaver på integrering.

Flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter 

Innlandet har både sørsamisk urbefolkning og skogfinner, romani/tatere og jøder, i tillegg til mange innbyggere med flyktning- og innvandrerbakgrunn.

Hedmark fylkeskommune etablerte i 2002 et flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter. Fra 2006 har senteret vært en del av Glomdalsmuseet, finansiert blant annet av fylkeskommunen.

Flere innvandrere inn i arbeidslivet

Fylkeskommunene har overtatt oppgaver innenfor integrering, der målet er å få flere innvandrere til å delta i arbeidslivet og samfunnslivet på lik linje med andre innbyggere. 

Innlandet fylkeskommune har blant annet egne tilskuddsordninger for innvandrere innen mentor- og traineeordninger, og etablereropplæring.

Les om utdanning og opplæring av minoritetsspråklige under FNs bærekraftsmål 4

Inkluderende arenaer og møteplasser 

Et velutviklet arbeids-, utdannings-, kultur- og aktivitetstilbud og tilgang til gode møtesteder er forutsetninger for inkludering.  

Åpne møteplasser, grøntområder og fysiske omgivelser som inviterer til aktivitet og samvær, gir trivsel og samvær på tvers av økonomiske skiller.

Godt oppvekstmiljø er viktig 

Gode oppvekstmiljø er viktig for å styrke folkehelsen. Tilgang på fritidstilbud og møteplasser for barn og unge fremmer gode relasjoner mellom ungdommene og hindrer utenforskap. Dette er viktig fordi disse arenaene brukes av mange som ikke er med i organiserte aktiviteter.

Frivilligheten i Innlandet 

Frivilligheten i Innlandet består av en rekke organisasjoner innenfor kunst, kultur, idrett og friluftsliv. Den bidrar til at man får kontakter og nettverk som kan motvirke utenforskap.

Samvær og deltakelse har en egenverdi ut over aktivitetens primære formål. Det bidrar også til bedre helse for innbyggerne. Deltakelse i frivillighet gir adgang til nye fellesskap, og er et viktig virkemiddel for integrering.  

Ny regional plan for inkludering

Det skal lages en ny regional plan for inkludering. Les om dette i Innlandsstrategien. 

Innlandsstrategien