Næring- og fiskeridepartemenet foreslår å innføre besøksbidrag i form av overnattingsavgift. Dette holder ikke, mener hovedutvalg for næring. Innlandet er Norges største hyttefylke, noe blant annet Hafjell bidrar til. Leila Øvreseth

Hovedutvalg for næring behandlet mandag saken om hva som skal være høringssvaret til fylkeskommunen når det gjelder å innføre besøksbidrag, også kalt turistskatt.

Politikerne er positive til å innføre et slikt besøksbidrag.

I høringsutkastet foreslår Nærings- og fiskeridepartementet at kommunen skal kunne kreve besøksbidrag i form av en overnattingsavgift på opptil fem prosent av overnattingsprisen. Forslaget gjelder alle former for overnatting som hotell, campingplasser, utleide hytter og Airbnb.

Inntekten fra besøksbidraget skal øremerkes til reiselivsrelaterte formål, for eksempel vedlikehold av natur- og kulturressurser, infrastruktur, håndtering av søppel og toaletter.

– Må gjelde flere

Besøksbidraget må omfatte flere deler av reiselivet, ikke bare overnatting, mener hovedutvalget. Politikerne peker blant annet på bobil- og cruiseturister, som de også mener skal inngå i ordningen fra første dag.

Hovedutvalget mener også det må være klare rammer for hvordan midlene skal brukes og kontrolleres. Dette er for å sikre at inntektene faktisk går til tiltak som direkte styrker lokalsamfunnet og miljøet.

Unngå ulik praksis

Andre ting hovedutvalget peker på, er å passe på at det ikke blir ulik praksis mellom kommunene. I tillegg bør man ta hensyn til belastning på tvers av kommunegrenser i fordeling av midler, særlig i nasjonalparker og verneområder.

Politikerne mener også at satsene bør variere mellom høy- og lavsesong.

Stor på reiseliv

Innlandet er det tredje største reiselivsfylket i Norge, etter Oslo og Vestland, målt i antall kommersielle overnattinger. Vi er også landets største hyttefylke. Derfor har vi mange deltidsinnbyggere, som også bruker naturen og fellesgodene.

Reiselivet er en viktig distriktsnæring i Innlandet. Samtidig fører turismen til lokale utfordringer noen steder, som slitasje på naturen, konflikt med villrein og press på kommunale tjenester, som helse og beredskap.

Politisk behandling

Åse Brattrok Ryager (H) mente saken var for dårlig belyst fra departementets side. Hun stilte spørsmål om hovedutvalget kunne utsette saken. Siden høringsfristen er 3. januar, var ikke dette mulig.

– Det er viktig at det kommer på plass en ordning, men saken burde vært sendt på ny høring med flere detaljer på plass, sa hun og la til at hun blant annet savnet mer om hvordan en slik ordning skal forvaltes.

Ryager varslet at hun ville stemme imot forslaget til høringssvar.

Det samme gjorde partikollega Inger Lise Sveum-Aasbekken.

Saken ble vedtatt med ni mot to stemmer.

Les sakspapirene PS 35/2024