1 Innledning
Tiltaksplan for jordbruket i Innlandet 2025-2030 er en strategisk plan for næringstiltak innen jordbrukssektoren og eies av Partnerskap landbruk Innlandet.
Partnerskap landbruk Innlandet består av følgende aktører: Innlandet fylkeskommune, Statsforvalteren i Innlandet, Innovasjon Norge, Glommen Mjøsen Skog, Norskog, Innlandet Bondelag, Oppland Bonde- og Småbrukarlag og Hedmark Bonde- og Småbrukarlag.
Tiltaksplan for jordbruket 2025–2030 legger føringer for, og er styrende for forvaltning av følgende virkemidler:
- Investerings- og bedriftsutviklingsmidlene i landbruket (IBU-midlene). Disse forvaltes av Innovasjon Norge.
- Utviklingsmidlene for landbruk (RT-/RK-midlene). Disse forvaltes av Innlandet fylkeskommune.
- Klima- og miljøprogrammet (KMP). Disse forvaltes av Statsforvalteren i Innlandet
- Fjellandbruksmidlene. Disse forvaltes av Trøndelag fylkeskommune
Tiltaksplanen vil være et hensiktsmessig styringsverktøy for å utnytte det regionale handlingsrommet og bidra til en god koordinering mellom virkemidlene på regionalt nivå.
Tiltaksplan for skog- og tresektoren i Innlandet 2022–2025 er en tilsvarende strategisk plan for næringstiltak innen skog- og tresektoren. Denne vil bli rullert i 2025.
Operativt verktøy
Landbrukspolitikken fastsettes av Stortinget. Gjennomføringen av landbrukspolitikken innen jordbrukssektoren er i stor grad styrt av nasjonale mål, føringer og virkemidler. Det er imidlertid på flere politikkområder gitt et regionalt handlingsrom for prioriteringer og utforming av virkemidler, gjennomføring og oppfølging.
Innenfor dette regionale handlingsrommet skal Tiltaksplan for jordbruket være et operativt verktøy for prioritering av innsats og ressurser fra de ulike aktørene, og den vil være førende for virkemiddelbruken. Tiltaksplanen skal føre til ønsket utvikling og gi kraft til landbruket i Innlandet.
I tiltaksplanen har vi for de ulike produksjonene/fagområdene beskrevet status og utfordringsbildet, samt sett på muligheter for utvikling og verdiskaping. I kapittel 2.4 er det store utfordringsbildet for jordbruket i Innlandet beskrevet. Dette er en del av det store utfordringsbildet vi ser for landbruket i hele landet i dag.
Ferskvann
Norges største matregion
Innlandet er Norges største matregion og landbruksfylke. Jordbruksproduksjonene i Innlandet er avgjørende for Norges matvareproduksjon, matvareberedskap og selvforsyning.
Med et landbrukspolitisk mål om å øke selvforsyningsgraden, gir dette Innlandet store muligheter, men også et økt ansvar. Innlandet må ta sin plass og bidra til at målene om økt matsikkerhet, selvforsyning og matsikkerhet i Norge blir nådd. Dette gir store muligheter for positiv utvikling av jordbruket i Innlandet.
Partnerskap landbruk har fått utarbeidet et nytt og bredt kunnskapsgrunnlag for landbruket i Innlandet. Kunnskapsgrunnlaget består av statistikk, verdiskapingsanalyser og trendanalyser. Disse er utarbeidet av NIBIO, Østlandsforskning og Ruralis.
Presentasjon av det nye kunnskapsgrunnlaget er å finne på innlandsstatistikk.no.
Gode innspill
Under utarbeidelse av tiltaksplanen har vi invitert ulike organisasjoner, kommuner, etater, regioner m.fl. til å komme med innspill til planen. Det var svært god respons under innspillprosessene, og vi har mottatt mange og svært godt forankrede og gjennomarbeidede innspill.
I innspillene er det blant annet påpekt rollen landbruket/jordbruket har som ryggrad for næring og verdiskaping i Innlandet. Videre den betydning jordbruksproduksjonene har for videreforedlingsindustrien/næringsmiddelindustrien og denne sin verdiskaping og grunnlag for arbeidsplasser og bosetting i Innlandet. Det er også pekt på jordbrukets viktige rolle med å sikre og øke Norges selvforsyning, beredskap og matsikkerhet.
Flere utfordringer i jordbruket
Flere av innspillene er videre relatert til den generelle situasjonen og de store og grunnleggende utfordringene jordbruket i Innlandet står overfor i dag. Utfordringene er i hovedsak knyttet til økte kostnader, svak og redusert lønnsomhet og et stort behov for investeringer. Videre vil klimaendringene som vi registrerer gjennom større variasjoner i nedbør, vind, flom, tørke og endrede temperaturer føre til mindre forutsigbarhet og større utfordringer for jordbruksproduksjonene i Innlandet i årene som kommer.
Flere innspill er relatert til andre utfordringer knyttet til situasjonen for landbruket i Innlandet spesielt. Dette er innspill som omhandler blant annet tap av beitedyr til rovvilt – store tap i viktige beiteområder, utnytting av utmarksbeiteressurser, ulike arealkonflikter m. fl.
Partnerskapet ser utfordringer, men også mulighetene knyttet til den generelle utviklingen og situasjonsbildet i jordbruket, slik det fremstår i 2024. De regionale aktørene og derved tiltaksplanen rår imidlertid over begrenset med virkemidler/verktøy/ressurser til å møte disse store og grunnleggende utfordringene, som i all hovedsak vil måtte løses gjennom den sentrale landbrukspolitikken.
Egen tiltaksdel
Tiltaksplanens tiltaksdel vil på dette grunnlaget ha hovedfokus på føringer for investerings- og bedriftsutviklingsmidlene og tiltak og satsinger som er mulige å finansiere/etablere gjennom de øvrige tilgjengelige virkemidler og vår ressursinnsats.
Foruten investeringsvirkemidlene vil det i hovedsak være snakk om fellestiltak som bidrar til økt kunnskap og kompetanse, utredninger, ulike samarbeidstiltak, prosjekter med fokus på for eksempel kostnadsreduksjon, økt kvalitet, markedstilpasninger, ny kunnskap, klimatilpasning, kutt av klimagassutslipp og binding av karbon.
Styrking og/eller etablering av fagmiljøer, nettverk og møteplasser er også essensielt. Når det gjelder kompetanse er det viktig å legge til rette for «Grønt utdanningsløp» og tilbud om agronomutdanning til alle som etterspør denne.
Viktig kunnskapsgrunnlag
Tiltaksplan for jordbruket omfatter jordbrukssektoren. Det er i dette dokumentet generelt sett benyttet begrepet «landbruk» på flere ulike fagområder, tiltak og satsinger. Dette fordi begrepet «landbruk» er et omforent og godt innarbeidet begrep.
Tiltaksplanen for jordbruket i Innlandet vil også kunne være et viktig kunnskapsgrunnlag for nasjonale myndigheter om utfordringene og mulighetene for jordbruket i Innlandet, og hva som skal til for å skape et fremtidsrettet og bærekraftig jordbruk inn i det grønne skiftet. Et fremtidsrettet og bærekraftig jordbruk er essensielt for landets matvaresikkerhet og beredskap, og landbrukets bidrag til grønn verdiskaping.