Kommuneplan
Kommuneplan må synliggjøre viktige kulturminneverdier i kommunen. Dette kan gjøres ved hensynssoner i hovedkartet eller som tematisk kartutsnitt, med tilhørende bestemmelser og retningslinjer. Noen kommuner velger å utarbeide eget temakart for kulturminner, og dette kan være et supplement til hovedkart eller tematisk kartutsnitt for å synliggjøre kulturminner som det ikke er knyttet bestemmelser eller retningslinjer til.
Fredete kulturminner bør avsettes som hensynssoner, jf. pbl. § 11-8 d, med tilhørende bestemmelser. Som et minimum må automatisk fredete kulturminner vises som båndlagte områder i byggeområder, jf. pbl. § 11-8 d.
Verneverdige kulturminner, bygninger og kulturmiljø fra nyere tid bør avsettes som hensynssoner etter pbl § 11–8 c, med tilhørende retningslinjer. Hensynssoner i arealplan er eneste måte å sikre et formelt vern for kulturminner som ikke er fredet etter kulturminneloven. Under er eksempel på tema som er relevante i Innlandet.
- Verneverdige bygninger og bygningsmiljø
- Kommunalt listeførte kulturminner
- Pilegrimsleden
- Kongevegen/verneverdige vegfar
- Listeførte kirker
- Kulturminner som inngår i landsverneplaner
- Nasjonalt verdifulle kulturlandskap
Andre eksempler på kulturminner som bør vurderes synliggjort er teknisk-industrielle kulturminner, krigsminner og kulturminner knyttet til nasjonale minoriteter.
Det kan også gis generelle bestemmelser til arealdelen. Pbl 11-9, punkt 7 gir anledning til å gi bestemmelser om hensyn som skal tas til bevaring av eksisterende bygninger og annet kulturmiljø.
Vær oppmerksom på at skulle det ligge uregistrerte automatisk fredede kulturminner innenfor områder som avsettes til utbygging i kommuneplanen, innebærer ikke godkjenning av kommuneplanen at kulturminnemyndighetene har sagt seg enige i arealbruken.
Reguleringsplan
Automatisk fredete kulturminner i reguleringsplan
Kulturarv ønsker tidlig dialog i planprosesser, det er særlig viktig å avklare så tidlig som mulig om det er behov for arkeologisk registrering av reguleringsplanområder, jf. kulturminneloven § 9. Forholdet til automatisk fredete kulturminner skal være avklart før reguleringsplan kan vedtas.
Gjennom reguleringsplanprosessen skal det avsettes hensynssoner/verneformål for automatisk fredete kulturminner, jf. pbl. § 12-6, med tilhørende bestemmelser. Det er kombinasjonsmuligheter for hensynssonebruk/verneformål for automatisk fredete kulturminner i reguleringsplaner:
1. Automatisk fredete kulturminner vist som hensynssone, jf. pbl. § 12-6, jf. § 11-8 bokstav d. Omkringliggende areal avsatt til hensynssone jf. pbl. § 12-6, jf. § 11-8 bokstav c.
2. Automatisk fredete kulturminner vist som hensynssone d, jf. pbl. § 12-6, jf. § 11-8 bokstav d. Omkringliggende areal avsatt til LNFR underformål vern av kulturminne jf. pbl. §12-5 nr. 5 (som alternativ til hensynssone c i LNF-område).
Dersom det ikke er mulig å ivareta kulturminnehensyn i arealplaner eller ved mindre private tiltak er det adgang til å søke dispensasjon fra kulturminneloven.
Verneverdige kulturminner og kulturmiljø i reguleringsplan
Det bør avsettes hensynssoner etter pbl § 12-6, jf. § 11–8 bokstav c for verneverdige kulturminner, bygninger og kulturmiljø fra nyere tid i reguleringsplaner. Under er eksempel på tema som er relevante i Innlandet.
- Verneverdige bygninger og bygningsmiljø
- Kommunalt listeførte kulturminner
- Pilegrimsleden
- Kongevegen/verneverdige vegfar
- Listeførte kirker
- Kulturminner som inngår i landsverneplaner
- Nasjonalt verdifulle kulturlandskap
Andre eksempler på kulturminner som bør vurderes synliggjort er teknisk-industrielle kulturminner, krigsminner og kulturminner knyttet til nasjonale minoriteter.
Det kan også utformes bestemmelser til ulike formål reguleringsplanen. Pbl §12.7 punkt 6 hjemler bestemmelser for å sikre verneverdier i bygninger, andre kulturminner og kulturmiljøer, herunder vern av fasade, materialbruk og interiør.
Her finner du mer informasjon
Les mer i Riksantikvarens veiledere for arealplanlegging.
Kontakt oss
Våre kommunekontakter kan gi ytterligere råd og veiledning.