Thea Grobstok dalen fra Norsk fjellsentermed et av vevloddene som ble funnet. Espen Finstad, Innlandet fylkeskommune.

Den som tar turen oppover den bratte lia over dagens Netoseter i Bøverdalen, trekkes mot flater i terrenget som inviterer til en rast. 

For femten år siden oppdaget Reidar Marstein mer enn 20 tufter her. Siden har kulturmiljøet blitt kartlagt, og to av husene datert til vikingtid og tidlig middelalder (700–1100 evt.). 

Utgravning  

I begynnelsen av juni ble det gjennomført en arkeologisk undersøkelse på de gamle «Netotuftene». Interessen for plassen har vært stor siden tuftene ble kjent. 

Hva slags sted var dette for mer enn tusen år siden? Har vi med en gammel fjellgård å gjøre, var det sesongbasert setring eller jakt/fangststasjon? Eller er det noe helt annet? 

Spørsmålene er sentrale for forskningsprosjektet som pågår i 2026 og 2027.  

Utgravningen på Netoseter sett ovenfra. Frys film, Innlandet fylkeskommune.

Sentral fjellovergang mellom øst og vest

Gravelaget har storslagen utsikt ned i Bøverdalen, men det var ikke utsikten som trakk folk hit i vikingtiden. Tuftene oppe i lia lå strategisk til langs en ferdselsvei som allerede var svært gammel da dagens setergrend tok form lenger nede i dalen. 

Her oppe gikk ferdselen mot Vestlandet, over høyfjellet og fjellpasset Lendbreen. Denne ruta mellom Bøverdalen og Sogn har vært en av viktigste fjellovergangene mellom Innlandet og kysten, og trafikken var på sitt største i vikingtid.

Håndverkere i fjellet

Første del av undersøkelsen har allerede gitt spennende funn. I en av tuftene fant arkeologene både ei smie og seks vevlodd. En pilspiss dukket opp rett utenfor en tuft. Et stort ildsted ble avdekket i ei av tuftene. Alt forteller om et dagligliv, men ikke minst sier det noe om det spesialiserte arbeidet som ble drevet langt til fjells. 

Det går an å fabulere litt: Langs den gamle ferdselsruta mellom øst og vest var det husrom. Hit kom folk til fots og med hest. Her kunne de få varmen i seg og hvile, mens hesteutstyr og klær ble reparert. Kanskje handlet de til seg en ny pilspiss eller et vevd plagg. 

Både smeden og veversken var høyt verdsatte håndverkere i vikingtid. Så sentrale at disse håndverkene ble omspunnet med magi og ble en del av vikingenes mytologiske verden. Enkelte ble gravlagt med smedutstyr, noen fikk med seg vevlodd og vevskjeer i graven.   

Kjetil Loftsgarden fra Kulturhistorisk museum viser fram slagg fra smia. Espen Finstad, Innlandet fylkeskommune.

Ferdsel, handelsruter og makt – mange spørsmål

Utgravningsprosjektet fortsetter i 2027 og imens analyseres nye trekullprøver som vil tidfeste flere av tuftene. Og ikke minst vil forskerne fortsette å nøste i spørsmålene som er reist om plassen. 

Mye arbeid gjenstår for å plassere Netoseter i historien. I prosjektet trekkes innledningsvis fram en tanke om at plassen har spilt en rolle når det gjelder kontroll av ferdselsruter og ressurser.   

Samarbeidspartnere

Prosjektet er et samarbeid mellom Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Innlandet fylkeskommune og Norsk Fjellsenter i Lom. 

Med på undersøkelsen i år var også to studenter fra Universitetet i Oslo, og Reidar Marstein fra Lom og Per Dagsgard fra Skjåk. Begge har gjort en stor innsats for kulturminneregistrering i fjellet. I 2024 fikk de Riksantikvarens kulturminnepris.  

Per Dagsgard (til venstre) og Reidar Marstein var med på utgravningen i år. Espen Finstad, Innlandet fylkeskommune.