Solide stokker i fella. Fra utgravningen ved Nord-Mesna i 2021. Ellen K. Friis, Kulturhistorisk museum.

Ved utløpet av Bustokkelva mellom vannene Nord- og Sør-Mesna stikker det på lav vannstand opp trepåler.  

Dette er i og for seg ikke uvanlig i disse vannene. I hele 23 områder i Nord- og Sør-Mesna er det funnet rester etter kattiser, altså labyrintaktige fiskefeller. Vi er på grensa mellom kommunene Lillehammer og Ringsaker. 

Fellene fungerte som en labyrint ute i vannet som fisken lett fant inn i, men ikke kom seg ut av. 

Kamrene som fanget fisken ble ofte laget av matter av sammenbundne trestaver. Disse ble forankret i sjøbunnen med større trepåler. Fra den tette fangstbåsen kunne det gå ledegjerder laget av greiner og staur. En slik felle kunne fange 50 kg fisk på en dag. 

Denne fangstinnretningen er velkjent i Finland og Baltikum. På finsk kalles de katiska, derav kattise på norsk. I  Norge har kattiser tradisjonelt blitt sett i sammenheng med den skogfinske innvandringen fra slutten av 1500-tallet. Vi kjenner flere skogfinske torp i Mesna-området fra rundt 1650, og dateringer fra andre kattiser i Mesna sammenfaller med den skogfinske bosetningen. 

Overraskende datering 

Overraskelsen var derfor stor da analyseresultatene etter utgravningen i 2021 forelå: 

Fiskefella var i bruk gjennom hele første halvdel av 1300-tallet, altså århundrer før den skogfinske innvandringen. Fella ble jevnlig reparert fram til 1343. Siden det kunne gå noen år mellom reparasjoner, betyr dette trolig at fella var i drift helt fram til svartedauden begynte å herje i 1349. Etter dette går det 300 år uten spor etter fiskere i Mesnavannene. 

Fiskefella ut av bruk og svartedauden

Skriftlige kilder tyder på at gårdene nærmest Mesnavannene ble lagt øde i middelalderen. Pesten var trolig den viktigste årsaken, men klimaet forverret seg også og ga dårligere forhold for jordbruk.  

Fiskefella gikk ut av bruk samtidig som svartedauden skylte inn over landet. I verste fall døde de bofaste i Mesna-traktene av byllepesten. De kan imidlertid også ha vært blant de heldige som fikk muligheten til å overta eierløse bruk i bedre jordbruksstrøk etter pesten.   

Utgravningen ble gjennomført mens fiskefella lå på relativt tørt land som følge av neddemming i Nord-Mesna. Ellen K. Friis, Kulturhistorisk museum.

Les artikkel om utgravningen og funnet

Artikkel fra Fornvännen, Journal for Swedish Antiquarian Research 2024/1: 

Middelalderfiske, fellefangst og fraflytting. En dendrokronologisk undersøkelse av et 1300-talls stasjonært fiskeanlegg i Nord-Mesna, Sørøst-Norge.