Brakteat

Brakteater er tynne gullsmykker med en hempe til opphengning, og daterer seg til folkevandringstid (350–550 e.Kr.).

På vårt eksemplar er hempen brukket av; kanskje det var slik smykket gikk tapt.  

Brakteater er uhyre sjeldne i Innlandet. Faktisk er det kun funnet en brakteat på 1700-tallet, før denne dukket opp i pløyelaget.

En dansk ekspert (Morten Axboe) som har sett på den, forteller at det som er avbildet er et mannshode sett fra venstre, med et øye, spiss nese. åpen munn og en stor hake. Håret er tegnet som et nett. Brakteatens formspråk er uvanlig.

Brakteat funnet i Hamar kommune. Nils Wulfsberg.

Berlokk

En berlokk er et lite hengesmykke av gull fra 1. og 2. århundre e.Kr. (romertid). De er dekorert med dråper og/eller tråder av gull. Nederst har de ofte en utsmykking, som man tror skal etterligne drueklaser, noe som viser at berlokkene er inspirert av forhold lenger sør i Europa.

Berlokker er meget sjeldne i Innlandet. Vårt eksemplar har blitt litt skadet av oppholdet i pløyelaget, men vi kan fortsatt se hvor vakker den er.

Berlokk funnet i Ringsaker kommune. Vegard Høystad-Lunna.

Perle

En liten gullperle som er dekorert med dråper og tråder av gull.

Perlen er en del av samme smykketradisjon som berlokkene, og fra samme tid: 1.–2. århundre e.Kr.

Perle funnet i Stange kommune. Kristian Thoresen.

Ringspenne

Ringspenner er et veldig vanlig detektorfunn fra middelalderen her i Innlandet, men denne ringspennen i gull er noe helt spesielt.

Den er laget i massivt gull og utsmykket med fire dyrehoder.

Ringspenne funnet i Stange kommune. Kenny Hansen.

Fingerring med inskripsjon

Det er gjort noen få detektorfunn av gullringer fra yngre romersk jernalder (150–350 e.Kr.), men vårt eksemplar er helt spesielt.

Inne i ringen er det nemlig en senmiddelaldersk inskripsjon med gotiske minuskler. Det står burobertoberirora. Det er nok en magisk tekst som er tenkt å gi beskyttelse.

Vi kan tenke oss at ringen lå i en grav fra romertiden, så ble den funnet og gjenbrukt på 1400–1500-tallet, før den ble tapt igjen, og gjenfunnet med detektor i 2019.

Fingerring funnet i Stange kommune. Rune Thyregod Paulsen.

Munnblikk

Øverst oppe på sverdslirene var det satt på metallbeslag for å beskytte mot den skarpe klingen. En sjelden gang er slike metallbeslag laget av gull og med flott dekor.

Vårt eksemplar er fra folkevandringstiden (350–550 e. Kr).

Munnblikket har fått en trøkk av plogen. Det skal bli spennende å se hvordan det ser ut, når konservatorene på Kulturhistorisk Museum får renset gjenstanden.

Munnblikk funnet i Østre Toten kommune. Jørgen Strande.

Betalingsgull

I romertid og folkevandringstid (år 0 til 550 e.Kr.) var det vanlig å betale med gull. Ikke i form av mynter, men som veid gull. For å få riktig vekt var det vanlig å klippe gullet i biter.

Slike små avklippede gullbiter er det funnet en del av med detektor her i Innlandet. Noen få ganger kan man være heldig å finne uklippet, sammenrullet gulltråd som vårt eksemplar, som veier 5 gram.

Betalingsgull funnet i Stange kommune. Roger Mickelson.

Perlespreder

Denne gjenstanden mangler klare paralleller i det arkeologiske materiale. Vi tror det er en såkalt perlespreder – et ledd i et komplisert halssmykke med perler. Nederst har det vært tre ringer, men kun én er bevart.

Det har gått ut en kjede med perler fra hver av disse tre ringene. Perlesprederen er sannsynligvis fra vikingtid.

Perlespreder funnet i Stange kommune. Ola Hågensen.

Kors/torshammer

Et meget sjeldent kors eller torshammer fra slutten av vikingtiden.

Det er bare funnet tre slike torshammere/kors tidligere – en på Island, en i en gravhaug på Huse i Romedal og en i Stange Vestbygd.

Kors/torshammer funnet i Ringsaker kommune. Kenny Hansen.

Agraffknapp

Agraffknapper har vært festet til ermer eller andre steder på drakten i folkevandringstid (350–550 e.Kr.). De har tilhørt mennesker i det øvre samfunnsjikt.

Agraffknapper var nesten ikke kjent fra Innlandet før detektortida, men er nå kjent i omtrent 10 eksemplarer.

Agraffknapp funnet i Grue kommune. Ola Andreas Vestby Sandlie.

Orientalsk beltebeslag

Et lite sølvbeslag med en særegen ornamentikk, som har sittet på et belte av orientalsk type. Det stammer fra vikingtid.

Inspirasjonen til denne beltetypen stammer fra det østlige Sentral-Europa eller enda lenger øst.

Orientalsk beltebeslag funnet i Åsnes kommune. Ola Andreas Vestby Sandlie.

Palmettefibula

Dette er et meget sjeldent funn av en såkalt palmettefibula. Den er laget i sølv med niello og er forgylt.

Motivet er Livets tre omgitt av slangelignende dyr. Den daterer seg til den siste del av vikingtiden eller tidlig middelalder.

Palmettefibula funnet i Ringsaker kommune. Vegard Høystad-Lunna.

Sølvfletting

En del av en liten beholder i sølv, laget av flettet sølvtråd.

Det kjennes ingen klare paralleller, men vi antar at den er fra vikingtid.

Sølvfletting funnet i Hamar kommune. Øivind Moe.

Sverdbeslag

En del av sverdbeslag i sølv, dekorert med flott dyreornamentikk.

Beslaget har sittet på grepet til et sverd. Dyrene på dekoren viser at det stammer fra merovingertid (550–800 e.Kr.).

Sverdbeslag funnet i Gran kommune. Tore Jøranlid.

Urnesspenne

Urnesspenner er fra tidlig middelalder. De er vanligvis laget i forgylt bronse, men kjennes også i sølv som vårt eksemplar. I midten ser vi et drakelignende dyr, omgitt av tynnere slangelignende fletting.

Detektoristen har helt riktig ikke rengjort spennen, så det blir interessant å se hvordan den blir når konservatorene har rengjort den.

Urnesspenne funnet i Østre Toten kommune. Kristian Thoresen.

Gjenstand i sølv med relieff

Denne gjenstanden viser et dyrehode i skarp relieff. Det er spor etter forgylling.

Stilen viser at den stammer fra folkevandringstid (350–550 e.Kr.).

Delen er avbrukket øverst og kan stamme fra en relieffspenne.

Gjenstand i sølv med relieff funnet i Østre Toten kommune. Inger Lise Hoel Ringen.

Sølvhekte

Dette er en liten ornamentert sølvplate, datert til middelalderen. Den er laget av tynt sølvblikk og har sannsynligvis vært sydd på tøy.

Utsmykkingen ser ut til å være gjengivelser av middelalderske våpenskjold.

Sølvhekte funnet i Østre Toten kommune. Kristian Thoresen.

Aestel

Vi er ikke helt sikre på hva denne gjenstanden er, men sannsynligvis er det en aestel. 

Det er en peker som man brukte til å følge med på teksten i gamle manuskript. I så fall har den hatt en peker-del som nå er borte.

Slike manuskript-pekere stammer fra de britiske øyer og daterer seg til vikingtid.

Aestel funnet i Stange kommune. Jan Luneborg.

Limogesfigur

Maria-figur med rester av emalje, funnet nær en nedlagt middelalderkirke.

Figuren, som stammer fra høymiddelalderen, er fremstilt i Limoges i Frankrike. Den har opprinnelig sittet på et kors eller et helgenskrin.

Etter reformasjonen ble slike kirkelige eiendeler ofte ødelagt, og vårt eksemplar kan ha havnet i åkeren da.

Limogesfigur funnet i Ringsaker kommune. Vegard Høystad-Lunna.

Insulært beslag

Det var kjent svært få gjenstander fra vikingtid her i Innlandet, som stammer fra de britiske øyer. Nå er slike importfunn mangedoblet gjennom detektorfunn av både mynter og smykker/beslag. Dette er et slikt typisk funn, som vi arkeologer kaller insulært. Den har en særegen ornamentikk, og har antagelig opprinnelig sittet på inventar i en kirke eller kloster.

Den er altså røvet vikinggods. Den er blitt omgjort til smykke/beslag, når den ble brukt her i Innlandet.

Insulært beslag funnet i Ringsaker kommune. Kenny Hansen.

Korsformet insulært beslag

Et korsformet insulært beslag fra vikingtid. Omgjort til draktspenne.

Beslaget har spor av forgylling, som vil bli enda tydeligere når konservatoren har renset gjenstanden.

Korsformet insulært beslag funnet i Stange. Tormod Sjåheim.

Trefliket spenne

Vakker trefliket spenne med forgylling, fra vikingtid. Den ene fliken mangler.

Treflikete spenner var i bruk fra midten av 800-tallet og til slutten av 900-tallet e.Kr.

Trefliket spenne funnet i Gran kommune. Asle Økelsrud.

Hengesmykke

En flott, forgylt gjenstand i stil II, datert til merovingertid (550–800 e.Kr.).

Sannsynligvis har den opprinnelig vært en del av et større smykke/spenne, og er i ettertid  blitt omgjort til hengesmykke (se hullet til høyre).

Hengesmykke funnet i Østre Toten kommune. Kristian Thoresen.

Vendemaske

Forgylt hengesmykke fra vikingtid.

Motivet viser et mannsansikt og kalles en vendemaske, fordi det også kommer frem et ansikt, hvis smykket snus på hodet.

Vendemaske funnet i Østre Toten kommune. Kristian Thoresen.

Urnesspenne

Veldig fin forgylt Urnesspenne fra tidlig middelalder.

Vi ser et drakelignende dyr omgitt av et gitter av tynnere flettverk.

Forgyllingen er sjelden godt bevart – den slites vanligvis fort av når spenner ligger og ruller i pløyelaget.

Urnesspenne funnet i Stange kommune. Kenny Hansen.

Skivefibula

Forgylt hengesmykke fra vikingtid.

Litt av den øvre delen mangler, men vi ser tydelig et dyr som strekker seg rundt kanten av smykket.

Skivefibula funnet i Gran kommune. Tore Jøranlid.

Stor ringspenne

Denne store og flotte ringspennen fra vikingtid ble funnet i tre deler.

Sammen med andre funn på stedet stammer den sannsynligvis fra en grav, men arkeologiske undersøkelser på funnstedet kunne ikke påvise noen rester av denne graven.

Stor ringspenne funnet i Stange kommune. Privat.

Spenne

Denne vakre spennen er kun kjent i to andre eksemplarer, og de er funnet langt unna: Öland og Latvia.

I hjørnene ser vi slanger som angriper feltet i midten. Spennet er fra rundt 800 e.Kr., altså helt i begynnelsen av vikingtiden.

Hvordan har den kommet seg hit? Som personlig eiendel til en kvinne fra Østersjø-regionen som kom til Stange for 1200 år siden? Eller er det en annen forklaring?

Spenne funnet i Stange kommune. Kenny Hansen.

Seglstamp

Seglstamp fra gråbrødreklosteret (1239–1532) i Kalundborg, Sjælland, Danmark. Spissoval form 4,2 x 2,6 cm og 2,5 mm tykk. Øverst på baksiden er det et øye til å tre en snor igjennom. Seglstampen har vært ødelagt ved at den øvre delen som øyet sitter fast på har vært brukket av. Denne delen er loddet på ved hjelp av sølv.

På framsiden er det avbildet en munk med en kalk på et alter. Dette motivet er innrammet av en stilisert kirke (?). Langs kantene står det skrevet: S(igillum) fr(atrv)m minorvm Kalendeborg, noe som oversettes til "Segl for de små brødre i Kalundborg".

Hvordan har denne seglstampen havnet i en åker i Innlandet?

Seglstamp funnet i Ringsaker kommune Kenny Hansen.