Denne pila er svært godt bevart og er cirka 3000 år gammel. Espen Finstad/Innlandet fylkeskommune Innlandet står for over halvparten av alle brearkeologiske funn i verden.

Klimaendringene gjør at isbreene smelter. Gamle gjenstander som har ligget under isen i tusenvis av år, kommer fram i dagen på nytt.

Sesongen i felt er kort. Den starter i august når snøen fra vinteren er borte og blir avsluttet når den første snøen legger seg igjen, gjerne i slutten av september.

Funn i nytt område

I år har arkeologene jobbet i et nytt område på en av de gamle ferdselsrutene i Breheimen. Ferdselsruta har gått over Lendbreen, gjennom et fjellpass og videre mot sør. I år var det sørsiden av fjellpasset som ble undersøkt for første gang.  

Et av de mest spektakulære funnene ble funnet på sesongens første dag på Lendbreen.

Hestebissel med grime som kanskje stammer fra viking-tida. Espen Finstad/Innlandet fylkeskommune

– Vi gikk rett på et hestebissel, et slikt som hesten har i munnen og blir styrt etter, med en del av grima bevart. Det stammer kanskje fra vikingtida og er i så fall cirka 1000 år gammelt, forteller seniorrådgiver og brearkeolog i Innlandet fylkeskommune, Espen Finstad. 

Britiske BBC var tilfeldigvis med oss den dagen for å lage en dokumentar. De sa bare wow!

– Deretter kom funnene på løpende bånd: tekstilbiter, hestesko, en kniv og diverse små gjenstander. Alt fra vikingtida og tidlig middelalder. 

Pilspiss av elvemusling

På tampen av sesongen ble et tidligere felt-område i nordøstlige Jotunheimen sjekket på nytt. I 2000-meters høyde lå det funn nær isen hvor den har trukket seg tilbake.

– På en av disse turene fant vi to piler med spiss som var helt fantastiske. Den ene pilspissen er av elvemusling og er cirka 3600 år gammel. 

– Finnes ikke tilsvarende 

Like etterpå fant arkeologene en 3000 år gammel gjenstand som Finstad mener er enda mer spektakulær. 

– Det var en pil med pilskaft der selve pilspissen var av stein. Den var så godt bevart. Vi så hvordan spissen har blitt festa inn på selve skaftet.

– Jeg tror ikke det finnes tilsvarende i norsk arkeologi. Funnet gir oss svar på hvordan folk har laget disse pilene, hvordan de har limt og surret dem fast. Tidligere har dette vært bare gjetninger.

May-Tove Smiseth, Espen Finstad, Øystein Rønning Andersen, Julian Robert Post-Melbye, Magne Håvard Forberg (Fjelleventyret), Anthony Del Rio, Andreas Ropeid, Frida Midtmageli (Fjelleventyret). Arkeologer i felt sammen med to personer fra Fjelleventyret som hjelper til med utstyret. Andrienne Murray

Stor internasjonal oppmerksomhet

Bresikringsprogrammet får stor oppmerksomhet i både inn- og utland. Prosjektet sin Facebook-side, Secrets of the Ice, har 107 000 følgere. Arkeologene blir kontaktet av media fra fjern og nær som vil høre om de spennende funnene i den norske fjellheimen. 

– Det er veldig stor interesse for funnene våre på sosiale medier. Vi er vel den største Facebook-siden for et arkeologisk prosjekt/program i verden, og vi får mange likes og kommentarer. Interessen skyldes tre ting: De fantastiske funnene, den spennende jakten langs med isen og koblingen til menneskeskapte klimaendringer, sier arkeolog Lars Pilø. 

BBC og New York Times

Pilø sier videre at det er mange arkeologer og kjente klimaforskere som følger dem, men de aller fleste er vanlige folk som synes at dette er spennende.

– Samtidig er det stadig flere som ser sammenhengen mellom den smeltende isen og de pågående klimaendringene, legger han til.

I det siste har blant andre BBC og New York Times tatt kontakt.

– Vi har en jevn strøm av henvendelser fra internasjonale medier hele året, men det topper seg naturlig nok i feltsesongen, når vi legger ferske bilder av funn, avslutter Pilø. 

Her kan du lese hele artikkelen i New York Times