Ny kunnskap med metalldetektor - Innlandet fylkeskommune

Ny kunnskap med metalldetektor

Å finne en mynt, en draktspenne eller et sverd fra vikingtid er spennende i seg selv. Gjenstandene gir også nye perspektiv på den eldste historien i Innlandet. 

Jubelrop i åkeren

Vår og høst kan man se folk som går på dyrka mark og svinger et instrument frem og tilbake. Innimellom stopper de opp og graver et lite hull. En sjelden gang hører man et jubelrop, og personen gjør noe som ligner en seiersdans. Hva i all verden er det de driver med?

Dette er detektorister – ivrige privatpersoner som leter etter spor fra fortiden med en metalldetektor, i samarbeid med oss på Kulturarv. De gjør spennende arkeologiske funn som gir ny og viktig kunnskap om Innlandets historie.

Samarbeid mellom detektorister og Innlandet fylkeskommune

De siste årene har det vokst frem et fruktbart samarbeid mellom arkeologi-interesserte detektorister og oss arkeologer i fylkeskommunen. Hvert år får vi innlevert hundrevis av gjenstander som er funnet under søk i dyrket mark.

Stadig flere har detektorsøk som hobby og antallet innleverte funn stiger for hvert år. Lokalmedia skriver om spennende funn, og mange følger med på sosiale medier. Se for eksempel disse sidene på facebook: Digging Hedmark, Detektor Glåmdalen, og Innlandet Metallsøkerklubb.

Hva finner detektoristene?

Først og fremst finner detektoristene veldig mye metallskrot fra nyere tid. Det plukker de opp og tar med seg ut av åkeren. Dette gjør detektoristene både for å hjelpe bonden, og for å fjerne forstyrrende signaler fra pløyejorda. Da blir det lettere å finne andre og kanskje eldre funn som gir et svakere signal.Fuglespenne, Ringsaker. - Klikk for stort bildeFuglespenne, Ringsaker. Vegard Høystad-Lunna.

En liten del av signalene viser seg å være oldsaker. Som regel er dette små draktspenner eller mynter, men en sjelden gang blir det også funnet økser, sverd og andre større jerngjenstander.

Redder historien fra plogen

Det store antallet funn fra detektoristene viser at det ligger mange oldsaker i åkrene i Innlandet. Dessverre fører pløying og harving til at disse gjenstandene gradvis brytes ned og går tapt. Derfor gjør detektoristene et viktig arbeid med å redde historien vår fra plogen.

Hva forteller detektorfunnene oss?

Detektorfunnene utgjør en ny og svært viktig kilde til Innlandets historie. I årene som kommer vil funnene bidra til å belyse mange flere sider ved livene og samfunnene til menneskene som levde her i fortiden.

Når åkrene blir søkt systematisk gjennom vil vi få et godt utvalg av gjenstander fra gårdens historie. Funnenes alder vil fortelle oss hvor langt tilbake bosetningen i området strekker seg. En sjelden gang påtreffes funn helt tilbake til bronsealder, altså perioden fra 1800 f.Kr. til 500 f.Kr.

I noen tilfeller er detektorfunnene viktige innspill til det vi ellers tror om gårdens alder utfra gårdsnavnet og tidligere funn fra gården.

Det blir også gjort spesielle høystatusfunn på noen få gårder, som viser at de hadde en særlig betydning i jernalder og vikingtid.

Spesielle funn i åkeren

En rekke av detektorfunnene er av stor kulturhistorisk verdi som enkeltobjekter. Her kan nevnes det fantastiske funnet av 1400 år gammelt smedutstyr i Elverum i 2014.

Vi har tidligere kjent til få gjenstander fra bronsealderen i Innlandet, men med metallsøkingen har de blitt mer vanlige. Det viser at redskaper i bronse var i alminnelig bruk i denne perioden, og ikke bare var statusgjenstander.

Det er etter hvert også funnet mange mynter fra vikingtid og middelalder, som gir et helt nytt innblikk i handel og pengeøkonomi på denne tida.

Nylig ble det funnet smykkemodeller fra vikingtiden på en gård i Stange, som viser at det ble produsert smykker på gården.

Flere av disse funnene gir helt ny kunnskap, som vil bli mer løftet fram i årene framover.

Hvorfor ligger oldsaker i åkrene?

Et sentralt spørsmål er hvorfor alle disse gjenstandene finnes i dagens åkere. 

I norsk arkeologi har det vært en grunnleggende antakelse at detektorfunnene er pløyd opp fra gamle graver og andre kulturminner rett under funnstedet. Man mener at gjenstandene har vært lagt bevisst ned i jorda, det vi arkeologer litt fint kaller intensjonell deponering. Nyere forskning fra Danmark og England tyder imidlertid på at de fleste detektorfunn stammer fra tilfeldige tap. 

Gjenstander er blitt tapt på åkeren under markarbeid og ved daglige aktiviteter inne på boplassene. I det siste tilfelle er gjenstander da havnet sekundært på åkrene sammen med gjødsel og annen søppel som er blitt kjørt ut der fra gårdstunene. Hvis gårdstunet senere er blitt øde og stedet er blitt dyrket opp, så er gjenstandene frHengesmykke, Hadeland. - Klikk for stort bildeHengesmykke, Hadeland. Asle Økelsrud. a boplassen også havnet i pløyelaget. Slike overpløyde boplasser viser seg gjerne som en tydelig konsentrasjon av funn, mens tilfeldig tapte gjenstander på åkrene ligger mer spredt. 

Detektorfunn som stammer fra tilfeldige tap kjenner man tydelig igjen på funnsammensetningen. Det er vanligvis små draktspenner med varierende grad av slitasje, ofte i biter. Mynter er også vanlige funn. Her i Innlandet stammer slike funn på åkrene som oftest fra en lang tidsperiode – noe er fra jernalder, noe fra vikingtid, noe fra middelalder, noe fra 1600-1800-tallet og noe kan være vanskelig å datere nærmere. Funnene viser sjelden noen klare konsentrasjoner til bestemte steder. De ligger som en sky rundt tunet – en funnsky som gradvis tynnes ut, jo lenger vekk fra tunet man kommer. Dette støtter opp om at detektorfunnene stammer fra tilfeldige tap over lang tid, noe som også er vist i en studie av et funnområde på Storhov i Elverum

Overpløyde boplasser med mange metallfunn har vi sannsynligvis ikke så mange av hos oss. Klare konsentrasjoner av funn som kunne pekt på slike steder har vi lite av, og vi tror dessuten at gårdstunene i større grad enn i Danmark har ligget fast. Dette er imidlertid noe vi ønsker å studere nærmere i årene som kommer. 

Detektorfunn og kulturminneloven

Spørsmålet om detektorfunnenes opphav har direkte relevans for hvordan vi håndterer funnene i forhold til kulturminneloven. Her i Norge er det nemlig slik at faste kulturminner som er fra middelalderen eller eldre er automatisk fredet. Hvis en detektorist finner oppløyde gjenstander og andre spor fra en grav, så er stedet automatisk fredet. Detektoristen må stoppe søket og ringe fylkeskommunens arkeologer for å informere om funnet. 

Når forskningen nå viser at gjenstander i pløyelaget som oftest ikke er forbundet med graver eller boplasser under funnplassen, altså at funnstedet er tilfeldig, og det ikke er forhold som tyder på det motsatte, vil det ikke være nødvendig å stanse søket etter at man har gjort et funn. Funnstedene for gjenstander som er tilfeldig tapt er altså ikke fredet etter kulturminneloven. Gjenstanden blir reddet fra pløyelaget i stedet for å gradvis bli ødelagt gjennom jordbearbeiding og erosjon. 

Selv om de fleste detektorfunn stammer fra tilfeldige tap, så gjelder det ikke alle. Vi kjenner også gravfunn, depotfunn og skattefunn her fra Innlandet, men de er foreløpig få. Vi håper at det skal bli mulig å undersøke funnstedene for noen av disse gjenstandene også i kommende år. 

Store muligheter framover

Selv om alt dette er spennende, så er vi fortsatt bare i startgropa her i Innlandet når det gjelder detektorfunn. Vi er på mange måter i den samme situasjonen som man var i Danmark for 30 år siden, når detektorbruken tok seg opp der.Øks, Stange. - Klikk for stort bildeØks, Stange. Terje Roger Olsen.

Når vi ser på hvordan utviklingen har vært i Danmark i den mellomliggende perioden, så har vi mye å se frem til. Detektorfunnene har revolusjonert kunnskapen om Danmarks historie, og særlig har man lært mye nytt om samfunnet i jernalder og vikingtid.

Vi kan glede oss til mye ny kunnskap om Innlandets historie i de kommende årene, takket være detektoristene.

Har du lyst til å prøve deg som detektorist?

Hvis du skulle få lyst til å prøve om detektorhobbyen er noe for deg, så er det litt forhåndsarbeid som må gjøres før du setter i gang.

Retningslinjer for detektorbruk

Du kan starte med å sette deg godt inn i fylkeskommunens retningslinjer for detektorbruk så du ikke kommer i konflikt med kulturminneloven og andre regler på grunn av manglende kunnskap.

Årlig kurs for detektorister

Hvert år holder fylkeskommunen dessuten et eget kurs for detektorister, hvor vi går gjennom det oppdaterte regelverket for detektorsøk og har faglige foredrag.

Det er ellers bare å ta kontakt med oss, så hjelper vi gjerne.

Til toppen