Mange husmannsplasser forsvant da husmennene fikk muligheten til å kjøpe ut egen jord i starten av 1900-tallet. I samme perioden gikk også en del plasser tilbake inn som del av gårdens egen jord igjen.
Husmannskommisjonen startet i 1917 arbeidet med å utarbeide en plan for tvungen avståelse av husmannsjord til husmennene. Arbeidet resulterte i 1928 i Jordloven som særlig hadde fokus på å fjerne husmannsvesenet.
Husmannsplassen Svelund finnes på gårdskart fra omkring 1900, men omkring 1930 har bruken av sletta her på toppen av Børstadlunden endret form.
Børstadlunden på 1900-tallet
Avisklipp viser at Børstadlunden fra 1930-tallet ble benyttet til utstillingsplass for ulike arrangementer. Plassen ble blant annet ryddet og planert og gikk i en rekke notiser i Hamar arbeiderblad under navnet «utstillingsplassen på Børstadlunden».
Fram til 1970-tallet, var det en rekke ulike arrangementer i lunden. Her var det hesteutstillinger, skirenn, gudstjenester, arbeidermøter med mer. Etter dette ble sletta også brukt til ballspill.
Sporene etter husmannsplassen
Vi vet ikke om noen sikre synlige spor etter husmannsplassen, men arkeologiske undersøkelser ville kunne avklart dette.
Av de sporene vi ser som kan tenkes å være rester etter husmannsplassen er den hesteskoformede hustuft-vollen vi nå står ved. Andre spor som også kan stamme fra husmannsplassen er dyrkingssporene vi ser omkring på terrengryggen her.
Dette kan du lese mer om på et av de andre skiltene langs kulturminnestien.
Bakgrunnen for utviklingen av et husmannsvesen
Folkemengden i Norge nådde et høydepunkt i middelalderen, på starten av 1300-tallet, men fikk en dramatisk nedgang ved utbruddet av Svartedauden i 1349.
De neste 300 årene var det gjentatte pestutbrudd som holdt befolkningen nede, men utover 1600-tallet startet folketallet å stige.
På 1500-tallet viser beregninger at det bodde mellom 140.000 og 200.000 mennesker i Norge. I 1665 hadde dette tallet doblet eller tredoblet seg, og i løpet av de neste 100 årene fram til 1769 hadde folketallet på nytt doblet seg og var på 724.000.
Denne utviklingen fortsatte og folketallet doblet seg for hvert hundreår. I 1860 var folketallet om lag 1.6 millioner. Et lavt folketall sammenlignet med i dag, men en enorm utvikling fra et folketall som kan ha vært under 150.000 i år 1500.
Denne enorme befolkningsveksten og et samfunn som for en stor del var basert på jord- og skogbruk, bidro til utviklingen av husmannsvesenet.
Bilder fra Nyborg
Husmannsplassen Nyborg lå under Børstad gård.
Foto: Photo: Ragnvald Andersen / Anno Domkirkodden (CC PDM)
Foto: Photo: Ragnvald Andersen / Anno Domkirkodden (CC PDM)