Det er fordi vi vet langt mer om den siste perioden enn vi vet om den første perioden av jernalderen. Særlig gjelder dette menneskenes forestillingsverden.

Det er 500-600 år mellom romertiden og vikingtiden, men de kildene vi har tyder på at selv om mye var forskjellig, tilhørte de likevel i stor grad den samme forestillingsverdenen.

Graven

Gravrøysene her på Børstad er ikke undersøkt arkeologisk. Vi vet derfor lite med sikkerhet om dem. Noe kan vi likevel anta utfra lignende graver som er undersøkt.

I romertiden ble den døde vanligvis kremert sammen med gravgodset. Ved utgravninger finner vi derfor ofte kun et brannflak.

Noen ganger kan brannflaket inneholde rester etter gjenstander som er brent sammen med den døde. Det kan være draktsmykker, sverd eller annet utstyr.

Gravene kan også inneholde ubrente begravelser. Da vil det kunne være bevart langt mer av gravgodset om det har vært gode bevaringsforhold.

Haugens oppbygning spiller en stor rolle for bevaringen. For eksempel lå det kjente Osebergskipet i en haug bygd opp av kompakt leire. Steinrøyser slipper derimot oksygen lett til, slik at det meste av organisk materiale vanligvis vil ha forsvunnet.

Kokegroper

Noe som skiller romertidens, og den siste delen av jernalderens (vikingetidens) ritualer, er at det i romertiden ble laget måltider i kokegroper ved gravrøysene.

Da jernframstillingsplassen ved Børstad pumpestasjon ble gravd ut i 2015, fant de, i tillegg til jernframstillingsovnen, 8 kokegroper datert til siste halvdel av romertid og starten av folkevandringstid (ca. 200-500 e.Kr.).

Kokegropene er groper i bakken hvor man tilberedte mat. Her du står ligger det nesten helt sikkert flere kokegroper skjult i undergrunnen.

Beliggenhet og form

Gravhauger og -røyser ble nesten uten unntak anlagt på et godt synlig sted i terrenget, og ofte er selve haugen lagt på en naturlig forhøyning.

Langs kanten vil det ofte være en fotkjede av stein eller en fotgrøft som markerer gravens ytterkant.

Her i Børstadlunden er dette særlig godt synlig ved gravrøysa like ved høyspentlinja 50 meter øst for her du nå står.

Oppbygning

Haugene består gjerne av reine steinrøyser, jordblandet stein eller bare en haug av jordmasser. Reine steinrøyser kalles da vanligvis gravrøyser, mens reine jordhauger kalles gravhauger.

I tilfeller hvor det er steinblandete jordmasser, vil benevningen kunne være både gravrøys og -haug. I sentrum av haugen finner vi i mange tilfeller et steinkammer eller en kjernerøys hvis ikke hele haugen er bygget av stein.