Innlandets kulturlandskap spenner fra det fulldyrkete åkerlandskapet på flatbygdene, de tradisjonsrike dalførene, seterlandskapets slåtte- og beitebruk, Finnskogens svedjebruk, den sørsamiske reindriften i de store utmarksområdene langs svenskegrensen, til høyfjellets fangsthistorie.

Bevisst forvaltning

Innlandets kulturlandskap er skapt av mennesker i samspill med naturen. Her opplever vi sammenhengene mellom naturens ressursgrunnlag og menneskers påvirkning. 

Landskapet har alltid vært i forandring, preget av både naturkreftene og menneskelig påvirkning. Men omfanget og tempoet i de menneskeskapte landskapsendringene er særlig tydelige i vår egen tid og tradisjonelle kulturlandskap  er under press.

Gjennom tilslutningen til Den europeiske landskapskonvensjonen fra 2004 har Norge forpliktet seg til å ha en bevisst forvaltning av alt landskap, både kultur- og naturlandskap. 

Nasjonalt verdifulle kulturlandskap

På 1990-tallet ble det i regi av Miljøverndepartementet gjennomført en nasjonal kartlegging av verdifulle kulturlandskap.

25 områder i Innlandet (PDF, 478 kB) er særlig prioritert. 

KULA-landskap

Riksantikvaren utarbeider et register over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA). Det arbeides med en rekke kulturhistoriske landskap i Innlandet. 

Les mer om KULA (PDF, 777 kB)

UKL-landskap

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL) er en økonomisk satsing og en arbeidsmåte for å ivareta et representativt utvalg av verdifulle norske jordbrukslandskap.

Det er per 2021 seks UKL-landskap i Innlandet: Nordherad, Stølsvidda, Vangrøftdalen-Kjurrudalen, Helgøya, Finnskogen og Koppangsøyene.

Les mer om UKL (PDF, 777 kB)

Landbruksdirektoratet koordinerer arbeidet, i nært samarbeid med Miljødirektoratet og Riksantikvaren og med regional landbruks-natur- og kulturminneforvaltning, kommunen, grunneiere og landbruksforetak.

På regionalt nivå er Statsforvalterens landbruksavdeling koordinator for arbeidet. Fra og med 2020 overtok kommunene oppgaven fra Statsforvalteren i Innlandet.