Håndverkerne forteller oss at trevirke ofte må skaffes direkte hos skogeiere, bygdesager eller i nisjebedrifter. Hovedinntrykket er at det er vanskelig å skaffe materialer med de rette egenskapene, og vanskeligere kan det bli.
Dette er også den virkeligheten kulturmiljøforvaltningen har sett, og som er bakgrunnen for INNotrad-prosjektet, som finansieres av Riksantikvaren og Innlandet fylkeskommune.
Betydningen av lukket hogst og naturskog
Tømmer med egenskaper som bygningsvernet etterspør, fins i hovedsak i naturskog, altså skog som ikke skriver seg fra tilplantede snauflater.
Trærne i naturskog har i stor grad vokst opp under forhold som gir tette årringer og tungt, sterkt og holdbart virke. Dette samsvarer med de egenskapene vi oftest finner i trevirke i eldre bygninger.
Den gjenværende naturskogen i Norge minker stadig gjennom flatehogst, og utgjør nå under 30% av det produktive skogarealet. Blir det i tillegg til flatehogsten lagt restriksjoner på tømmeruttak i naturskog gjennom omfattende vern, kan tilgangen på egnet virke til bygningsvernet bli kritisk i framtida.
Ved mer skånsom behandling av naturskog, bl.a. ved mer utstrakt bruk av lukkede hogstformer, vil behovet for skogvern kanskje reduseres og eventuelle konflikter unngås.
Lukkede hogster betyr at ikke alle trærne fjernes ved hver hogst, samtidig som det tilrettelegges for gjenvekst av nye trær. Hogsten skjer f.eks. ved å ta ut enkelttrær (plukkhogst) eller gruppehogst.
Lukket hogst gir muligheter til å hente ut trær med spesifikke egenskaper som bygningsvernet etterspør. Slike uttak vil gi ekstra god tømmerpris til skogeieren. Dette vil vi belyse gjennom INNotrad.
Viktige ringvirkninger
Klimahensyn presser fram ulike tilpasningstiltak også for skogbruket.
Vi kan nå bruke denne situasjonen til samtidig å oppnå viktige synergier, for biologisk mangfold, naturnær skogskjøtsel, og økonomisk vekst knyttet til bioøkonomi. Og kanskje kan bedre tilgang til kvalitetsvirke fra skogen også være en konsekvens.
I samarbeid med Statsforvalteren i Innlandet er vi i ferd med å utarbeide et opplegg for kvalitetsvirke i skogbruksplanleggingen. Det vil bety at interesserte skogeiere kan bestille dette som et tema når det lages ny skogbruksplan for eiendommen.
Omfattende nettverk og samarbeid
Arbeidsmåten i INNotrad vil i stor grad handle om etablering av nettverk og samarbeidsplattformer med skogeiere, trelastbruk, håndverkere, næringsorganisasjoner, forvaltning, forskning og utdanning.
Jens Martin Holme er tradisjonshåndverker og skog- og sagbrukseier.
Dagfinn Claudius, Innlandet fylkeskommune.
Viktige spørsmål i prosjektet:
- Hvordan er markedsmulighetene for kvalitetsvirke fra skogen?
- Hvordan husholdere med gjenværende kvalitetstrær?
- Hvilke hindringer skaper dagens system for kvalitetssortering og prising?
- Hvordan vil nye krav til miljø- og klimahensyn påvirke tømmerkvalitet i framtidsskogen? Hvordan vektlegges dette i skogbehandlingen?
- Hvordan sikre kulturminner i skogmiljø?
INNotrad bygger på satsningene Grøntlager av tømmer og Klimakledning
Her kan du lese mer om disse:
Prosjektet Grøntlager av tømmer ble satt i gang av Hedmark fylkeskommune i 2015 med RASA – Romedal almenning og Stange almenning som den viktigste samarbeidsparten.
Målet er å opprette en plattform for uttak og omsetning av høykvalitetsvirke på rot, primært til restaureringsprosjekter som etterspør denne type virke. Alle viktige data er registrert for ca. 1000 gamle og grove furutrær som kan hentes ut av skogen når de trengs.
Riksantikvaren ga i 2024 midler til å kjøpe en del av disse trærne på rot slik at allmenningen får betaling for å sikre denne tømmerressursen for bruk i bygningsvernet.
Disse delmålene har stått sentralt:
1. Etablere databaseverktøy for registrering, beskrivelse og vurdering av trær på individnivå og synliggjøre behov
2. konsekvens i markedet, på tilbuds- og brukerside
3. formidle kunnskap om viktigheten av å bruke høykvalitetsvirke, og utvelgelse av ulik type virke til ulike formål, både ved uttak og skurd.
Klimakledning ble satt i gang for å se på mulighetene for en teknologisk veg fram mot bedre sortering av tømmeret som kommer inn til sagbrukene. Bakgrunnen for prosjektet er frykten for at det i framtida ikke blir mulig å skaffe nok trevirke av samme kvalitet som en finner i gamle hus.
Det ligger en tanke bak om at en i det generelle trelastmarkedet i større grad bør premiere god kvalitet, for eksempel til krevende konstruksjoner og værutsatte fasader. Kan dette løses gjennom bruk av ny teknologi og sterkere prisdifferensiering?
Et grunnleggende spørsmål er om mye av det beste tømmeret brukes til feil formål fordi for mye behandles sams. Ligger det industrielle muligheter her som ennå ikke er utnyttet? Håpet er at noen kan videreføre de forskningsmessige aspektene.
Prosjekt Klimakledning hadde som mål å utforske metoder for å sikre utvelgelse av trematerialer med høy grad av naturlig motstandsdyktighet mot klimarelatert nedbryting av fasadematerialer.
Prosjektet var todelt:
1. Ta ut og analysere treprøver fra et tømmerparti for å se på variasjon i innhold av trebevarende stoffer i kjerneved av furu. Undersøke om data fra røntgenskanning av tømmerpartiet kunne brukes til å sortere materialer ut fra forventet kjemisk innhold ved å undersøke sammenhenger mellom fysiske egenskaper og kjemisk innhold.
2. Benytte analysedataene til å sortere materialene i holdbarhetsklasser og ta hensyn til dette ved bruk på en bygning. Et nybygg i Gjøvik ble valgt for denne utprøvingen.
Det viste seg at bare halvparten av kjernevedmaterialene har god naturlig kjemisk beskyttelse mot råteskade. De mest holdbare materialene ble sortert ut til bruk på de mest værutsatte fasadene på bygningen.
Se opptak fra fagseminar på Gjøvik
I april 2024 arrangerte vi fagseminar på Gjøvik.
Her ser du opptaket fra “Treseminaret”.
Se innslag fra NRK Innlandet
Ny teknologi skal finne de mest holdbare materialene for hus
NRK Østnytt 23. april 2024: Klimapanel