Materialene i de husene som ble bygd for 100 eller 200 år siden, er preget av høy håndverkskvalitet og stor innsikt i virkeskvalitet hos de som bygde dem. Der det var høye krav til styrke eller holdbarhet, er kvaliteten deretter. 

Tømmeret kom fra skog der det ble utført lukkede hogster. Stammene hadde tette årringer, virket var jevnt over tett, tungt og holdbart. 

Kvalitetskravene som bygningsvernet stiller, kan belyse de utfordringene vi står overfor i dag. 

Hvordan kan vi sikre tilstrekkelig med trematerialer av samme kvalitet som det opprinnelig ble brukt i de freda og verneverdige bygningene? Eller til alle kirkene som nå skal restaureres? Dette er helt avgjørende for bygningene som kulturminner, men er det ikke også viktig for byggevirksomheten generelt? 

Vi trenger trevirke med styrke til bruk i konstruksjoner og ikke minst holdbarhet i et klima som er våtere, varmere og villere.

Prosjektene Grøntlager av tømmer og  Klimakledning er springbrett for samarbeid mellom skognæringen, entreprenører, forskningen og bygningsvernet: 

Prosjektet Grøntlager av tømmer

Prosjektet Grøntlager av tømmer ble satt i gang av Hedmark fylkeskommune i 2015 med RASA – Romedal allmenning og Stange allmenning som den viktigste samarbeidsparten. 

Målet er å opprette en plattform for uttak og omsetning av høykvalitetsvirke på rot, primært til restaureringsprosjekter som etterspør denne type virke. Alle viktige data er registrert for ca. 1000 gamle og grove furutrær som kan hentes ut av skogen når de trengs. 

Disse delmålene har stått sentralt:  

1. Etablere databaseverktøy for registrering, beskrivelse og vurdering av trær på individnivå og synliggjøre behov
2. konsekvens i markedet, på tilbuds- og brukerside  
3. formidle kunnskap om viktigheten av å bruke høykvalitetsvirke, og utvelgelse av ulik type virke til ulike formål, både ved uttak og skurd. 

Prosjektet Klimakledning

Prosjektet Klimakledning har vært en del av Innlandet fylkeskommunes store prosjekt Bevar bygg - bevar klima. Nå legges grunnlag for nye samarbeid og satsninger.  

Bakgrunnen for prosjektet er frykten for at det i framtida ikke blir mulig å skaffe nok trevirke av samme kvalitet som en finner i gamle hus. 

Ny teknologi og premiering av kvalitet? 

Klimakledning ble satt i gang for å se på mulighetene for en teknologisk veg fram mot bedre sortering av tømmeret som kommer inn til sagbrukene. 

Det ligger en tanke bak om at en i det generelle trelastmarkedet i større grad bør premiere god kvalitet, for eksempel til krevende konstruksjoner og værutsatte fasader. Kan dette løses gjennom bruk av ny teknologi og sterkere prisdifferensiering? 

Et grunnleggende spørsmål er om mye av det beste tømmeret brukes til feil formål fordi for mye behandles sams. Ligger det industrielle muligheter her som ennå ikke er utnyttet? Håpet er at noen kan videreføre de forskningsmessige aspektene.  

Prosjekt Klimakledning hadde som mål å utforske metoder for å sikre utvelgelse av trematerialer med høy grad av naturlig motstandsdyktighet mot klimarelatert nedbryting av fasadematerialer. 

Prosjektet var todelt: 

1. Ta ut og analysere treprøver fra et tømmerparti for å  se på variasjon i innhold av trebevarende stoffer i kjerneved av furu. Undersøke om data fra røntgenskanning av tømmerpartiet kunne brukes til å sortere materialer ut fra forventet kjemisk innhold ved å undersøke sammenhenger mellom fysiske egenskaper og kjemisk innhold.
2. Benytte analysedataene til å sortere materialene i holdbarhetsklasser og ta hensyn til dette ved bruk på en bygning. Et nybygg i Gjøvik ble valgt for denne utprøvingen.

Det viste seg at bare halvparten av kjernevedmaterialene har god naturlig kjemisk beskyttelse mot råteskade. De mest holdbare materialene ble sortert ut til bruk på de mest værutsatte fasadene på bygningen.

Se opptak fra fagseminar på Gjøvik

I april 2024 arrangerte vi fagseminar på Gjøvik. 

Her ser du opptaket fra “Treseminaret”. 

Se innslag fra NRK Innlandet

Ny teknologi skal finne de mest holdbare materialene for hus

NRK Østnytt 23. april 2024: Klimapanel

Innlandet fylkeskommune engasjerer seg 

• Innlandet fylkeskommune ønsker ikke å sitte stille her. Vi vil fortsette å støtte opp om Grøntlager av tømmer.  
• Vi ønsker å gå inn i liknende samarbeid med interesserte skogeiere også innenfor de typiske granområdene i fylket.
• Fylkeskommunen har et aktivt engasjement innenfor håndverkerutdanning. Vi ser på slike grøntlagere også som svært aktuelle kursarenaer for håndverkere som skal lære om trevirke helt fra stående trær, via foredling, til ferdige hus.
• I et NRK-innslag i påsken kom det fram at Statskog heretter skal drive lukkede hogster på 10 % av sitt skogareal. Det bør ligge muligheter for å finne virke med spesielle kvaliteter innenfor disse områdene. Kanskje kan Statskog bli partner i arbeidet med å etablere grøntlager for spesielle kvaliteter.
• Kulturminneforvaltningen har en viktig oppgave i å få fram bedre oversikt over det som trengs av trevirke av ulik kvalitet til alle viktige formål innenfor bygningsvernet. Forutsigbarhet for tilbyderne er avgjørende for at skogeiere og industri skal kunne satse på å dekke behovet. Innlandet fylkeskommune ønsker å engasjere seg i dette i årene som kommer.

Mulig masteroppgave

Fylkeskommunen ønsker å legge til rette for arbeid for praksisstudent som gir mulighet for masteroppgave på dette temaområdet.

Fylkeskommunen har signert EU-avtale om klimatilpasning i Europa

Fylkeskommunen har signert avtale med EU om å støtte opp under arbeidet med klimatilpasning i Europa. Avtalen er en intensjonserklæring om å satse på forskning og innovasjon i overgangen til et samfunn hvor klimaet allerede er i endring. 

For Innlandet vil dette være en posisjonering som kan gi tilgang til europeiske forsknings- og innovasjonsnettverk innenfor samfunnsoppdraget klimatilpasning. Også Gjøvik kommune har signert erklæringen, som viser at vår region mener alvor i dette viktige arbeidet.