Bygninger og stående byggverk fra før 1650 og samiske bygninger som er eldre enn 1917 er automatisk fredede.

I tillegg er det en rekke bygninger og kulturminner som er fredet gjennom enkeltvedtak. Fredning er det sterkeste virkemiddelet vi har for vern av bygninger. Det er Riksantikvaren som fatter vedtak om fredning.

Nærmere 5700 bygninger i Norge er fredet. Rundt 3400 er i privat eie. Mange av disse bygningene representerer en tidsepoke, viktig kulturhistorie og samfunnsutvikling, eller har høy arkitektonisk verdi på nasjonalt nivå.

Endringer og restaurering av fredede bygninger ut over ordinært vedlikehold krever dispensasjon fra kulturminneloven. Arbeid må utføres etter antikvariske prinsipper.

Antikvarisk restaurering

Arbeidet på fredede bygninger må utføres etter antikvariske retningslinjer, noe som betyr at eldre bygningsmateriale må bevares og repareres. Dersom eldre bygningsmaterialer må skiftes ut, skal huset bygges opp igjen med en nøyaktig kopi av bygningsdelen. Restaurering av fredete hus skal utføres av håndverkere med spesialkompetanse.

Mer informasjon om antikvarisk restaurering og det å eie fredet eller verneverdige hus finnes på 

Bygg og Bevar

Bygg og Bevar er et samarbeid mellom Klima- og miljødepartementet (KLD) og Byggenæringens Landsforening. Her finnes også en oversikt over tips og råd for istandsetting etter antikvariske retningslinjer

Råd, veiledning og tilskudd

I Innlandet kan eiere av fredete hus få råd og veiledning om istandsetting, vedlikehold og ulike tilskuddsordninger fra bygningsvernrådgivere ved museene. Foreløpig er det bygningsvernrådgivere i tidligere Oppland.

Ved ekstrautgifter ved istandsetting av fredete bygninger og anlegg kan du som eier søke tilskudd for å få dekket kostnadene helt eller delvis - Søk tilskudd

Tilskudd fordeles via fylkeskommunene, på bakgrunn av midler fra Riksantikvaren. 

Verneverdige hus er bygninger som er vernet gjennom plan- og bygningsloven eller etter avtale med eier.

Kriterier for verneverdi

Det finnes en rekke kriterier for å vurdere verneverdien til et hus, og mange hus blir vurdert som verneverdige ut fra kriterier som høy alder, autentisitet, kunnskapsverdi og opplevelsesverdi. Verneverdi kan også vurderes etter hvor sjeldent eller representativt et kulturminne er.

Bygninger og andre kulturminner med en betydningsfull kulturhistorie kan også vurderes som verneverdige. Vi vurderer i tillegg kulturminnenes miljøverdi, og hvilken betydning de har i en større helhet og som en del av sine omgivelser.

Lokal, regional eller nasjonal verdi

Verneverdien kan være lokal, regional eller nasjonal. Et kulturminne som ikke vurderes til å ha verneverdi i nasjonal eller regional sammenheng, kan likevel være et viktig kulturminne lokalt.

Hva som er lokalt viktige kulturminner vurderes i hver enkelt kommune. Ofte er arbeid med kulturminneplan viktig for å identifisere, sette fokus på og prioritere viktige lokale kulturminner.

Kommunens og fylkeskommunens rolle

Det er kommunen som fatter vedtak i bygge- og rivesaker i tilknytning til verneverdige hus. Fylkeskommunen har ansvar for å gi råd og veiledning til kommunenes forvaltning av verneverdige hus. Ved søknad om riving eller vesentlig endring av bygninger som er eldre enn 1850 skal kommunen gi fylkeskommunen mulighet til å uttale seg om saken.

Noen råd

Dersom du skal restaurere eller utføre arbeid på et verneverdig hus, skal du undersøke om kommunen har vedtatt retningslinjer for hvordan verneverdig bebyggelse og kulturminner skal ivaretas, og hvor store inngrep som tillates.

Flere bymiljøer er av Riksantikvaren definert som «NB!-områder». Dette er bymiljøer med nasjonal verneinteresse. Bygninger kan også være regulert til bevaring fordi de har lokal eller regional verneverdi. 

Som eier av verneverdig hus bør du sette deg inn i grunntanken bak antikvarisk restaurering av bygninger: bevar det originale, skift minst mulig. Det finnes flere tilskuddsordninger for eiere av verneverdige bygninger. For tips og råd, se mer hos

Bygg og Bevar

SEFRAK står for "Sekretariatet for registrering av faste kulturminner i Norge". Dette er et landsdekkende register over eldre bygninger fra før 1900. I noen tilfeller er også bygg fra etter 1900 ført opp.

Registreringen ble gjennomført i perioden 1975-1995. Bygningene ble beskrevet, kartfestet, oppmålt og fotografert. En begrenset del av tekstinformasjonen er lagt inn i matrikkelen.

At et hus er SEFRAK-registrert betyr i seg selv ikke at det er knyttet bestemmelser eller restriksjoner til huset.  Hvorvidt huset er verneverdig i dag, vurderes ut fra vernekriterier som du kan lese om i "Hva er verneverdige hus". 

Mange SEFRAK-hus har lokal eller regional verneverdi, og vi anbefaler at eiere av SEFRAK-hus kontakter kommunen ved planer om riving eller vesentlig endring av bygninger som er oppført før 1900-tallet.