LIDAR for alle 

«I see wonderful things», sa den britiske arkeologen Howard Carter, da han så inn i Tut-Ankh-Amons gravkammer gjennom en liten sprekk i døra. Den følelsen har også vi arkeologer hatt etter at vi fikk tilgang til digitale modeller av terrenget i Innlandet. 

Det er så mye spennende å se, og vi er fortsatt i begynnelsen av utforskningen av den nye kunnskapskilden. Denne letingen etter ukjente spor fra Innlandets fortid er ikke begrenset til oss på Kulturarv.  

Alle som har lyst til å lete etter kulturminner kan være med. I Facebook-gruppen LIDAR og kulturminner kan man vise frem LIDAR-funnene sine, og få dem diskutert med eksperter på området.  

Bruken av LIDAR-data har revolusjonert vår kunnskap om Innlandets historie, og samtidig forbedret forvaltningen av kulturarven vår. Det er nesten litt rart å tenke tilbake på tiden hvor vi ikke hadde slike data. At vi er et helt annet sted i dag enn for ti år siden er et direkte resultat av fylkeskommunalt utviklingsarbeid.

Vi har på en vellykket måte tatt i bruk ny teknologi, og fått oppfylt ønsket vårt om en positiv forandring til glede for både de vi yter tjenester til og for oss selv.   

Innlandet fylkeskommune, Kulturarv

Innlandet fylkeskommune, Kulturarv

Innlandet fylkeskommune, Kulturarv

Fra NASAs måneferder til kulturminner i Innlandet 

LIDAR er en forkortelse for “Light Detection And Ranging”. Dette er en metode hvor man laserskanner store landskap fra luften, slik at man kan lage digitale modeller av terrenget. 

Innlandet fylkeskommune, Kulturarv

Metoden ble oppfunnet på 1960-tallet og fikk sitt gjennombrudd i forbindelse med NASAs måneferder. I Norge ble metoden tatt i bruk for omtrent 20 år siden.

Den tidligste uttestingen på kulturminner fant sted i Elverum kommune for cirka 15 år siden, i regi av Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) og daværende Hedmark fylkeskommune.

Testen viste at metoden fungerte meget godt for å finne synlige kulturminner. Daværende Oppland fylkeskommune utviklet teknologien til et viktig verktøy gjennom prosjektet «Opptakt». LIDAR er i daglig bruk i Kulturarvs saksbehandling i Innlandet fylkeskommune.

Hva bruker vi LIDAR-dataene til? 

Her i Innlandet er skogene og utmarka fulle av minner etter tidlige generasjoners liv og arbeid. De fleste av disse kulturminnene er ikke registrert i noen kulturminneregistre eller databaser.  

Målrettet innsats 

Med LIDAR-data tilgjengelig kan vi lete etter synlige kulturminner på dataskjermen. Dermed kan vi målrette innsatsen vår når vi drar ut i felt.    

Faglig gevinst 

LIDAR- data gir oss oversikt over store områder. Dermed trer den historiske bruken av landskapet bedre fram, og det blir lettere å forstå enkeltminner i en større sammenheng. LIDAR gir oss en faglig gevinst.  

Oversikt og forutsigbarhet 

LIDAR-data gir oss bedre oversikt over hvor kulturminnene ligger. Det er kostnads- og tidsbesparende for tiltakshavere.  Vi opplever også at arealplanleggere i kommunen selv oppdager at det er kulturminner i et planområde, og justerer planen tidlig i prosessen. 

Noen ganger er det ikke mulig å unngå at kulturminner blir berørt av byggetiltak. For kulturminneforvaltningen er det en stor fordel å ha oversikt over hvor mange kulturminner av en type, som kullgroper, som finnes i et område. 

Et eksempel er Øystre Slidre, der vi etter LIDAR-skanningen nå vet at det er minst 4000 kullgroper og 700 jernvinneanlegg innenfor kommunens grenser. Dermed er det lettere å gi dispensasjon for en kullgrop, så utbyggingen kan gå sin gang. 

Nøyaktig kartfesting av kulturminner 

LIDAR-kartene er svært nøyaktige. Avviket er kun +-25 cm, og vi får muligheten til mer nøyaktig kartfesting av kulturminner. Dette er viktig for kommuner og andre tiltakshavere.  

Opptakt – Opplandsprosjekt på tidlig kartlegging av kulturminner med ny teknologi 

I 2009 bestemte vi oss for å starte opp arbeidet med å få skannet størstedelen av daværende Oppland fylke. Vi inngikk et fruktbart samarbeid med Statens kartverk, kommunene og andre. Det viste seg at det var mange parter som hadde interesse for LIDAR-data, både for arealplanlegging og beredskap. 

Økonomisk støtte fra fylkespolitikerne og administrasjonen gjorde det mulig å få til et stort spleiselag for å gjennomføre en omfattende laserskanning. Prosjektet fikk navnet Opptakt og foregikk fram til 2015. 

Samtidig med at skanningen foregikk utviklet vi gode løsninger til å kunne studere digitale landskap via internett. Dette ble gjort for å lage en lavest mulig brukerterskel, slik at flest mulig skulle kunne bruke LIDAR-dataene. Vi samarbeidet også med Norsk Regnesentral og Riksantikvaren for å utvikle metoder for automatisk deteksjon av kulturminner i LIDAR-dataene. 

Fylkeskommunens arbeid med systematisk LIDAR-skanning av store landskapsrom vakte oppsikt både nasjonalt og internasjonalt. Det er publisert flere vitenskapelige artikler. Her er et eksempel: 

Semi-automatic mapping of charcoal kilns from airborne laser scanning data using deep learning.

Det er også utarbeidet en rapport for Riksantikvaren (PDF, 5 MB) om arbeidet og relevansen for resten av landet. 

Nasjonal Detaljert Høydemodell – laserskanning av hele Norge 

Innlandet var tidlig ute, både med stor-skala laserskanning av landskap og med tekniske løsninger for lett tilgang til LIDAR-dataene. Da man bestemte seg for å foreta en lignende laserskanning, men denne gangen av hele Norge (Nasjonal Detaljert Høydemodell), ble våre erfaringer et viktig grunnlagsmateriale. 

Fylkeskommunen har vært en sentral diskusjonspartner blant annet når det gjelder kravspesifikasjoner og enkel tilgang til LIDAR-data via internett.