Innlandet fylkeskommune/Frøydis Haug

Det vedtok fylkestinget torsdag etter en lang debatt.

Da saken kom opp i fylkestinget i april, valgte politikerne å utsette behandlingen. De nedsatte et arbeidsutvalg med fem medlemmer fra fylkestinget for å revidere forslaget fra fylkeskommunedirektør Tron Bamrud.

Arbeidsutvalget har bestått av Thomas Breen (Ap), Hanne Alstrup Velure (H), Johannes Wahl Gran (MDG), Truls Gihlemoen (Frp) og Mai Bakken (SV).

Ville utsette saken igjen

Det var det reviderte forslaget fra arbeidsutvalget fylkestinget skulle diskutere torsdag.

Gunn Marit Lindmoen (PP) fremmet et forslag om å utsette saken enda en gang og sende den tilbake til administrasjonen. Dette forslaget fikk ikke flertall og saken ble dermed behandlet.

Politisk betent område

Det kom inn mange forslag til endringer, og det ble en lang debatt med mange engasjerte politikere på talerstolen.

– Dette er en sak som berører et politisk betent område. Det er ulemper med kraftutbygging. Og så er det også noen ulemper med det å ikke ha nok strøm. Dokumentet skal gi kommunene et felles og kunnskapsbasert utgangspunkt i de krevende sakene de står i, sa Mona Cicilie Stormoen (Ap).

Stemte imot

Det var ikke alle som var enige i at dette er et godt dokument.

– Er det én ting kommunene ikke trenger mer av, er det regionale føringer, sa Wenche Haug Almestrand (Frp).

Hun mener dokumentet ikke vil bidra til å forenkle planarbeidet i kommunen og varslet fra talerstolen at Frp kom til å stemme imot.

Det samme varslet Maria Nilsen Aksberg (R).

– Rødt er ikke imot alt som står i dokumentet. Vi mener likevel at dette dokumentet skal brukes på en måte som gjør at vi ser oss nødt til å stemme imot føringene. Vi er uenige i at fylkeskommunen skal være pådriver for å bygge ned mer natur slik det ligger an til i dokumentet, sa hun.

– Husk det store bildet

Et godt stykke ut i debatten tok fylkesordfører Thomas Breen (Ap) ordet og minnet om hva som er det store bildet.

– Jeg har behov for å løfte blikket litt opp fra planen. Hva er det vi egentlig skal løse? Hva er problemet? Jo, et enormt udekket kraftbehov fra ren energi. Vi kommer ikke rundt at vi må ha en betydelig ny produksjon inn. Det er vann, vind og sol som er de enkleste løsningene på kort sikt, og det haster, sa Breen.

Kunnskap om konsekvenser

Føringene for sol- og vindkraft i Innlandet bygger på en grundig kartlegging av hvordan utbygging av sol- og vindkraft kan påvirke relevante samfunns- og miljøinteresser, som blant annet miljø, kulturmiljø, samferdsel, landbruk og samfunnssikkerhet.

Forventede positive og negative konsekvenser av kraftutbygging er blitt vurdert. Det samme er mulighet for avbøtende tiltak.

Med utgangspunkt i disse vurderingene er det i føringene pekt ut egnede områder for sol- og vindkraft, der hensynet til ny fornybar kraftproduksjon samlet sett trolig veier tyngre enn andre interesser. Det er også pekt ut områder som ikke er egnet til fornybar kraftproduksjon.

Den siste kategorien er områder der det er vanskelig med en generell konklusjon. Her må man vurdere selv, men i føringene ligger det en del momenter man bør tenke på.

Behov for mer fornybar energi 

Kun 50 prosent av det totale energiforbruket i Norge kommer fra fornybare energikilder. Norges klimamål er å redusere klimagassutslippene med minst 55 prosent i 2030, sammenliknet med utslippsnivået i 1990.

Elektrifisering av fossile prosesser i industri og transport er viktige tiltak for å få til dette, men det krever mer fornybar kraft enn det vi har tilgang på i Norge.

Interessekonflikter

Det største potensialet for ny kraftproduksjon på kort sikt kommer fra storskala sol- og vindkraftanlegg montert på bakken.

Samtidig vil dette ofte føre til store interessekonflikter. Derfor trenger vi et solid kunnskapsgrunnlag i Innlandet for å vurdere kraftproduksjon opp mot andre samfunns- og miljøinteresser.

Den største innvendingen mot sol- og vindkraft dreier seg om naturinngrep, siden all utbygging krever areal.

Ledende posisjon i grønn omstilling

En overordnet målsetning i Regional plan for klima, energi og miljø er at Innlandet skal ha en ledende posisjon i omstillingen til fornybar energi. Konkret betyr det at energiproduksjonen i Innlandet skal øke og at minst 80 prosent av fylkets samlede energiforbruk skal komme fra fornybare kilder i 2030. I 2023 var dette tallet 53 prosent.

Regionale føringer er utarbeidet i nært samarbeid mellom fylkeskommunen og Statsforvalteren i Innlandet. Føringene er en oppfølging av Regional plan for klima, energi og miljø og Regional plan for samfunnstryggleik.

Politisk behandling

I tillegg til utsettelsesforslaget, fremmet også Gunn Marit Lindmoen (PP) flere alternative punkter blant annet om hvordan det kan jobbes videre med dokumentet.

Ketil Kjenseth (V) fremmet et tilleggsforslag på vegne av Venstre og SV om at Finnskogen må vernes mot vindkraftutbygging for å beskytte nasjonale og regionale kulturinteresser.

Tom Håvard Noreng (INP) fremmet et tilleggsforslag om å legge inn noe mer i avsnittet om helse og støy.

Mai Bakken (SV) fremmet på vegne av SV og Venstre et tilleggsforslag om et nytt kulepunkt i kapittel 2 om store sammenhengende naturområder.

Hanne Alstrup Velure (H) fremmet et alternativt forslag som det ble mye diskusjon om. Det handlet om å stryke all tekst om INON fordi politikerne i Høyre mener dette ikke er et offentlig godkjent begrep.

Ingen av disse tilleggsforslagene ble vedtatt.

Det ble derimot tre tilleggsforslag fra Høyre og Ap om blant annet at produktiv skog kan være aktuelt for vindkraft og at man kan etablere agrivoltaiske anlegg solkraft på innmarksbeite.

Vedtatt ble også Johannes Wahl Grans (MDG) tilleggsforslag på vegne av MDG, SV og Venstre om å lage en handlingsplan for raskere utbygging av grå arealer.

Innstillingen ble også vedtatt.

Les sakspapirene PS 48/2026

Se debatten i nett-tv