Fylkesordfører Thomas Breen og ass. statsforvalter Sigurd Tremoen ønsket velkommen og innledet Natur- og klimakonferansen 2023.

Statsforvalteren i Innlandet og Innlandet fylkeskommune ønsket velkommen til det som skal bli en årlig møteplass for natur og klimaspørsmål i Innlandet. Konferansen gikk av stabelen på Hamar 8. og 9. november. Spørsmålet er hvordan Innlandet skal møte natur- og klimakrisa.

Cirka 150 fagfolk fra kommunene i Innlandet var samlet for å høre på ledene fagmiljøer, få inspirasjon og utveksle erfaringer med kollegaer på området. 

Hva vil folk si om 100 år?

På første dag av konferansen, ønsket assisterende statsforvalter i Innlandet, Sigurd Tremoen, velkommen. Han innledet med å si at om 100 år vil folk snakke om tiden vår som et tidsskille. 

– Det var da vi begynte å kjenne på alvoret og konsekvensene av klimaendringene. Antageligvis for oss og for verden, var det disse årene der vi stoppet å øke klimagassutslippene og sørget for at de fikk en rask reduksjon. Det er jeg ganske sikker på, sa Tremoen og påpekte at vi må ha med oss ungdommen inn i arbeidet så det ikke oppstår en tillitskrise. 

– Deres engasjement blir vesentlig framover. 

Skal veie tungt

Natur- og klimakrisa engasjerer. Konferansen var fullbooka med deltagere fra kommunene i Innlandet. Leila Øvreseth

Fylkesordfører Thomas Breen (Ap) fulgte opp og påpekte at klima og miljøhensyn skal veie tungt i alle spørsmål og kommer til å prege den politiske fireårsperioden mye. Klimagassutslipp skal halveres innen 2030.

– Mange politikere snakker om hva det grønne skiftet koster. Jeg mener vi i mye større grad må snakke om hva klimaendringene koster, sa Breen.

Han viste blant annet til kostnadene knyttet til ekstremvær som «Hans», og påpekte de store, uavklarte kostnadene i etterkant av det.

Ned på landsbasis, opp i Innlandet

Seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Innlandet, Gaute Gangås presenterte Klimastatus 2023. Tallene viser at klimagassutslipp har gått ned på landsbasis i perioden 2020–2021 med 0,7 prosent, men hatt en økning i Innlandet på 3,2 prosent.

– Vi vet ikke hvorfor det gikk opp her, men vegtrafikken står for over 40 prosent av utslippene i Innlandet og det er der vi må gjøre noe, påpekte han. 

Innlandet har fått en svak reduksjon i utslipp fra privatbiler, men regionen har få el-biler sammenlignet med andre steder i landet. 

– 84 prosent av alle nye biler er el-biler, så i løpet av en tid vil dette gå av seg selv. Det går litt tregere her. Det kan ha med geografi og klima å gjøre, sa Gangås.

Hvordan skal vi bruke arealene våre?

Et annet sentralt tema under Natur- og klimakonferansen onsdag, var bruk av areal og eventuelt forbud mot bygging i myr. Myr demper virkning av flom og binder karbon. 

Kongsvinger kommune har engasjert studenter som har drevet feltarbeid i myrene i kommunen for å regne ut hvor dype de er og hvor mye karbon som er lagra. – Noen steder er myrene flere meter dype og mer kunnskap om disse myrene gir oss kunnskap for å redusere utslipp, sa Kjersti Dybendal. Leila Øvreseth

Klima- og miljøvernminister, Andreas Bjelland Eriksen, påpekte i sin videotale at natur- og klimakrisa er vår tids største utfordring. Regjeringen kommer med et forslag om generelt forbud mot nedbygging av myr i desember, som blir sendt ut på høring på nyåret. 

Over til fornybar energi

Amund Hagen Kristiansen i Innlandet fylkeskommune og Mari Jacobsen Garmo, Statsforvalteren i Innlandet, åpnet dag to av konferansen. De poengtert hvordan natur- og klimakrisa må ses i sammenheng og hvordan vi må planlegge for framtida og de neste generasjoner. 

Vi må gå over til fornybar energi, men hvordan klare det uten tap av natur? 

1 million arter utryddingtrua

Sverre Lundemo fra Verdens naturfond (WWF) holdt innlegg om naturavtalen, som er en internasjonal avtale mellom verdens land. Bakgrunn for naturavtalen er natur-, klima- og forurensingskrisa.

– Vi skal ikke drive med fryktformidling, men det er viktig å vise situasjonen slik den er, sa Lundemo.

Over 1 million arter er forventet utryddingstrua og utryddingen går mye fortere nå enn før. Dette er med på å svekke livsgrunnlaget vårt. Når vi ødelegger natur, ødelegger vi også for oss selv. Mange norske arter er sterk truet. Ål og jerv er eksempler på dette, og det er menneskeskapte årsaker til at dette skjer med naturen.

Ta vare på naturmangfoldet

De internasjonale miljømål i naturavtalen handler om at vi skal ta vare på naturmangfoldet, bærekraftig forvaltning av naturen, naturressursene og en rettferdig fordeling av genetiske ressurser. Det overordnede målet for naturavtalen er å stoppe tap av natur og å få mer natur. Det finnes løsninger. Nå gjenstår det å sette i gang med tiltakene og gjennomføre tiltakene. 

Regjeringen kommer med en gjennomføringsplan, som skal behandles av Stortinget, før de nasjonale tiltakene er klare.

Naturavtalen ble vedtatt i 2022.

Gruppearbeid dag to av konferansen. Her skulle deltagerne blant annet bli enige om hvordan de skulle verne representative arealer i en kommune og begrunne valgene sine. Gruppene måtte diskutere seg fram til hva de mener er de beste løsningene, inngå noen kompromisser og til slutt bli enige. Her fikk de snakket med hverandre og delt erfaringer og kunnskap. Kristin Stavnem