Målet gjelder for de direkte klimagassutslippene våre - det vil si utslipp som skjer innenfor Innlandets geografiske grenser. Det innebærer at vi ikke skal slippe ut mer en 1,25 milllioner tonn CO₂-ekvivalenter (CO₂e) i 2030.
Klimagassutslipp består av ulike klimagasser: karbondioksid, metan, lystgass og ulike fluorkarbongasser. For å være sammenliknbare med hverandre, blir alle utslippene omregnet til CO₂-ekvivalenter (CO₂e) og presentert som ett samlet klimagassregnskap.
Så langt har vi redusert utslippene våre med 6,3 %.
I 2021 utgjorde utslippene i Innlandet 2,35 millioner tonn CO₂e. Sektorene "veitrafikk", "jordbruk" og "annen mobil forbrenning" utgjør tilsammen 90 % av utslippene våre.
Innlandet har ikke kyst, og dermed ikke utslipp fra sjøfart. Etter at rutetrafikken til Fagernes lufthavn ble avviklet i 2018, har vi heller ikke hatt registrerte utslipp fra luftfart.
"Oppvarming" er den sektoren som har hatt størst nedgang. Nedgangen skyldes i hovedsak oljefyringsforbudet som trådte i kraft 1. januar 2020.
Se klimatall for alle kommunene i Innlandet hos Innlandsstatistikk
Veitrafikk gir størst utslipp
Veitrafikk er den sektoren som slipper ut mest klimagasser i Innlandet - hele 41 %. Utslippene fra tunge kjøretøy er absolutt størst, og utgjør en fjerdedel av de totale klimagassutslippene våre.
Personbiler har hatt den største reduksjonen i utslipp over tid. Det skyldes i hovedsak innfasing av elektriske biler. Elektrifisering er også årsaken til at utslippene fra veitrafikk har blitt redusert over tid, selv om mengden veitransport har økt.
Jordbruk
Jordbruks-sektoren står for 38 % av klimagassutslippene våre. Sektoren omfatter utslipp av
- metangasser fra fordøyelsesprosesser hos husdyr
- lystgassutslipp fra jordbruksarealer (fra spredning av husdyrgjødsel og husdyrgjødsel sluppet under beite, bruk av kunstgjødsel og bruk av planterester, slam og annen organisk gjødsling)
- utslipp fra gjødsellager
Utslippene fra jordbruk har holdt seg ganske stabile over tid, med noe variasjon i utslippene fra jordbruksarealer.
Annen mobil forbrenning
"Annen mobil forbrenning" utgjør 11 % av utslippene våre. Sektoren omfatter utslipp som stammer fra bruk av avgiftsfri diesel og bensin til ikke-veigående motorredskaper som traktorer, anleggsmaskiner og snøscootere. Avgiftsfri diesel brukes blant annet i næringer som jordbruk, skogbruk og bygg og anlegg. Sektoren omfatter også maskineri som benyttes av private husholdninger.
Utslipp fra bygg og anlegg og "andre næringer" varierer mest over tid. Utslipp fra jord- og skogbruksmaskiner og fra avfallsbehandling har vært stabile.
Miljødirektoratet utarbeider årlig statistikk over klimagassutslipp fra kommuner og fylker. Statistikken inneholder detaljer for hver enkelt utslippskilde og et metodenotat for hvordan utslippene er beregnet. Den publiseres med ca. ett års forsinkelse. Statistikken for 2022 vil være klar tidlig i 2024.
Les mer om utslipp av klimagasser i kommuner og fylker på Miljødirektoratets nettsider
Klarer vi å nå klimamålet?
Fylkeskommunen har fått utarbeidet en analyse som viser hvordan de geografiske klimagassutslippene kan utvikle seg i Innlandet fram mot 2030. Analysen inneholder også årlige utslippsbudsjett, og prognoser fram mot 2050, som er året Norge (ifølge klimaloven) skal være et lavutslipps-samfunn.
Hvis vi fortsetter som vanlig, og bare gjennomfører tiltak som allerede er vedtatt (for eksempel at alle nye personbiler som selges skal være nullutslipps-biler fra 2025), ligger vi an til å redusere klimagassutslippene våre med 21 % i 2030.
Dersom vi gjennomfører alle relevante tiltak som foreslås i Klimakur 2030 (tiltak innenfor sjøfart og luftfart vurderes som ikke relevante for Innlandet), ligger vi an til å redusere utslippene med 46 %.
Dersom vi i tillegg gjennomfører tiltak som er beskrevet i Landbrukets klimaplan, kan vi klare å nå 50 % reduksjon.
For å kunne nå målet om 55 % reduksjon, vil det være nødvendig å utvikle ny politikk og nye tiltak.
Ta kontakt dersom du ønsker å få analysen tilsendt.