Lars Mytting Svein Finneide

Nylig mottok han innlandets fylkeskulturpris, og både menn og kvinner vil kunne nikke sindig og si, «ja, det skulle bare mangle». Du leste riktig: også menn. Lars Mytting har i løpet av et sju titlers kort forfatterskap gjort det norsk forlagsbransje har strevd med i flere tiår: Å få menn til å lese. Bokklubbene hadde i sine velmaktsdager 78 prosent kvinnelige medlemmer og det snakkes om lesekrise blant gutter og menn.

Lars Mytting begynte med veien til bygdegutters hjerte, bilen. I «Hestekrefter» fra 2006 er det en Facel Vega (fransk bygget, amerikansk V8) som spilte en av hovedrollene. Dette var samme bil som nobelprisvinner Albert Camus og hans forlegger omkom i en januardag i 1960, og det er neppe tilfeldig. 

Et sted som Ringebu, trimmede motorer, hjerter i galopp. 

38 år gamle Mytting hadde skrevet av seg den boka han hadde båret på i flere tiår og måtte skrive. Han var betydelig inspirert av forfattere som Per Petterson og Levi Henriksen på denne tiden. Sistnevnte kunne også ha skrevet en hestekrefterbok om du bytter ut Ringebu med Kongsvinger. Henriksen var også 38 år da han debuterte og har også mottatt fylkeskulturprisen. 

Også i neste roman «Vårofferet» var det bygd og bil og blyge menns buldring, denne gangen en Buick, eid av to homofile menn. «Vårofferet» hadde et rikere persongalleri og færre pop/upopkulturelle referanser enn debuten.

For å fylle mannens kinderegg, handlet hans tredje bok om ved. Hogst, stabling, ovner, brenning av ved. Jeg var redaktør i Kagge Forlag i 2011 og tok kontakt med Lars Mytting for å høre om han kunne skrive om menn, ved, besettelsen og det zenaktige ved en hoggestabbe.  Da måtte han ha et lite forskudd for å få en eldre Volvo på veien slik at han kunne besøke vedmenn- og kvinner. Forlaget var lite lystne på å gi forskudd og hadde ikke trua, men han fikk litt på konto og Volvoen ble godkjent. «Hel ved» hadde en treg start i bokhandelen, men plutselig eksploderte den, både her og i utlandet. Det første året ble det rapportert om en kar i Hedmark som fikk fem eksemplarer til jul og byttet fire. Resten er bokhistorie. Den var årets mestselgende bok og har vel høstet det som er av opplagsrekorder i mange land. 
I år kom «Hel ved 2», en nyskrevet oppfølger og en solid utbygging av originalen.

Lars Mytting var allerede brorens forfatter, farens forfatter og bestefars forfatter, men med romanen «Svøm med dem som drukner» i 2014 traff han også kvinnene og endte opp med Bokhandlerprisen. Her utforsker Mytting også deler av egen familiehistorie og farstilknytning. Han fører oss til Frankrike, Shetland, Tyskland og tilbake til Gudbrandsdalen. Og dette blir den geografiske oppskriften i også de neste bøkene, Hekne-trilogien som startet med «Søsterklokkene» eller Systerklokkun som Mytting selv sier. Nå har også lydboka spist seg inn på papirbokmarkedet, det er forfattaren sjølv som les og han har trolig gjort mer for stolt dialektbruk enn noen statlig kampanje.

Men er han Gudbrandsdalsforfatter? Heimstadsdikter?

Oppskriften er like tradisjonsbunden genial som den er enkel. Mytting skriver om en virkelighet folk forstår og dikter medrivende historier. Slikt er ofte sett ned på av litterater, men det kommer alltid an på måten bøker er utført på. Han vokste opp i en sterk muntlig tradisjon i Ringebu, historier som ble formidlet med presisjon og minimalt med fakter ved et kaffebord, i ei rydning i skogen. I tenårene ble han grepet av sanglyrikken i americana, gjerne de novellistiske låtene med utskjæringene av levd liv, kjærlighet og tilværelser på skrå med folk som tar grep for å ordne opp - eller aldri. Er han Gudbrandsdalsforfatter? Heimstadforfatter? Tradisjonelt låter det ikke godt og er begrensende, men kanskje har Mytting gitt begrepet oppreisning gjennom Heknetrilogien mellom 2018 og 2023, en imponerende prestasjon i både antall sider og antall fremkalte følelser. Bøkene dreier rundt en spesiell klokke, flyttingen av en stavkirke fra det fiktive stedet Butangen til Tyskland på 1880-tallet. Trilogien er et kammerspill av post opplysningstid som møter tradisjoner, lengsel og død. Like minneverdig som Roy Jacobsens beskrivelse av idealtid fra «Seierherrene», er Klara Myttings død i kirkebenkene. Hun fryser rett og slett ihjel mens munnene preker ånd og frelse. 

En sommerkveld jeg kjørte inn i sentrum, sto det et Mytting-stativ utenfor bokhandelen med beskjed om å ta det du trengte og vippse. Det forente to vakre ting ved det norske samfunnet: Tillit og folkelesing.

Roy Jacobsen har krysset Myttings spor før: Som den oppmerksomme myttingoman fikk med seg, skrev Jacobsen forord til «Hel ved». To av bøkene i trilogien ble de mestselgende i Norge og bibliotekenes ventetider så nye lengderekorder mange steder i landet. Det ble kjøpt inn store mengder ekstra eksemplarer, og det sies at i Ringebu er det solgt flere eksemplarer enn det er innbyggere. En sommerkveld jeg kjørte inn i sentrum, sto det et Mytting-stativ utenfor bokhandelen med beskjed om å ta det du trengte og vippse. Det forente to vakre ting ved det norske samfunnet: Tillit og folkelesing.

Vidar Kvalshaug

Lars Mytting har stadig åpnet nye litterære rom for seg selv siden 2006 og det blir spennende å se hvor han går neste gang. Når jeg ringer ham for å få fem tips til videre lesning, sier han 
«Don´t you be yelling at me when I´m cleaning my gun». Det er et sitat fra en av hans favorittsangere James McMurtry. Det er slik McMurtry åpner sin utgivelse fra 2015, og en ting kan vi være sikker på: Lars Mytting går konstant og tenker på nye åpninger på bøker. Alltid. Spesielt når han pusser børsa i verkstedet i Elverum.  

Tekst: Vidar Kvalshaug

Lars Myttings fem tips og kommentarer til videre lesing:

• «Når landet mørknar» (2018) av Tore Kvæven 
  –Stor og fri diktning - i særklasse. Og han gjør noen fortellergrep som egentlig ikke er lov, men som funker likevel.
• «Blodet» (2025) av Torgrim Eggen 
  – Den må med. Krigen i Gudbrandsdalen og frontkjempere. Godt gjort å skrive overraskende om dette temaet.
• «Barkskins» (2016) av Annie Proulx 
  – Feit, svart slektshistorie som slingrer litt. Altfor stor, altfor ambisiøs.
• «Flommen» (2000) av Jonny Halberg 
  – Denne må med. Et helstøpt stykke skriving
• «Gösta Berlings saga» (1891) av Selma Lagerlöf 
  - Tenk at hun debuterte med noe så ambisiøst! Les den også for tidsskildringenes del.