Lennsmannsgården sett fra arresten.
Tore Lahn
Innlandet fylkeskommune har igangsatt fredningssak for Lensmannsgarden, Erlien Søndre 63/4 i Tolga kommune med hjemmel i lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 (kulturminneloven) § 15, jf. § 22.
Begrunnelse og formål
Lensmannsembetet er det eldste offentlige embetet i Norge som fortsatt eksisterer. Til lensmannsembetet lå mange offentlige oppgaver. Lensmannen fungerte som et kontaktledd mellom lokalsamfunnet og ordensmakten. Et omfattende arkivmateriale dokumenterer virksomheten.
Lensmannsgården på Tolga rommer både bolig og offentlige funksjoner som kontor, tingsal og arrest. Disse er fortsatt lesbare i interiørene. Anlegget er en sjelden helhet der bygninger, funksjoner og skriftlige kilder gir høy kunnskaps- og opplevelsesverdi. Det er en godt bevart representant for lensmannsgårder på landsbygda, og er definert som oppsluttende verdi i Forvaltningsplan for verdensarven Røros Bergstad og Circumferensen fra 2019.
Formålet med fredningen er å bevare Lensmannsgården som et kultur- og bygningshistorisk viktig eksempel på et 1800-talls embetsanlegg oppført av lokal ordensmakt, som huset de funksjonene embetet krevde.
Omfanget av fredningen
Hovedbygningen, driftsbygningen, drengestua og arresten er merket i mørk blått og er varslet fredet. Bygningen i lys blått (stabburet) er allerede fredet.
Innlandet fylkeskommune
Fredningen vil omfatte gardstunet med tilhørende bygninger, hagen knyttet til hovedhuset, samt deler av dyrka mark. Bygningene som fredes er lensmannsarresten, hovedbygningen, drengestua og driftsbygningen. I tillegg fredes de tørrmurte støttemurene innenfor området.
I tillegg til bygningenes eksteriør, fredes interiør og fast inventar i lensmannsarresten, lensmannskontoret og tingsalen i drengestua og deler av interiøret i stua i hovedbygningen.
Stabburet er fredet i henhold til bygningsfredningsloven av 3. desember 1920.
Det vil deretter bli utarbeidet fredningsforslag som vil bli sendt på høring til berørte parter og lagt ut til offentlig ettersyn.