Mostphotos

Bakgrunnen for diskusjonen er at Innlandet fylkeskommune har fått 26 millioner kroner i økt rammetilskudd over statsbudsjettet for å styrke tannhelsetilbudet til eldre. Siden dette er frie inntekter, kan fylkeskommunen selv bestemme hvordan disse pengene skal brukes.

Fylkeskommunedirektør Tron Bamrud mener den opprinnelige rammen til tannhelsetjenesten er ganske god. Derfor foreslår han å bruke de 26 millioner kronene slik i 2024:

• 6 millioner kroner til å styrke rammeområdet tannhelse
• 5 millioner kroner til godgjøring av medlemmer i prøvenemnder på grunn av økt behov
• 6,2 millioner kroner til dekning av økte pensjonsutgifter knyttet til statens pensjonskasse
• 8,8 millioner kroner til å styrke egenfinansieringsfondet

Uenige om pengene kan brukes

Bamrud mener fylkeskommunen ikke vil klare å produsere tjenester for 26 millioner kroner ekstra i år. Dette er blant annet fordi det er vanskelig å rekruttere tannleger i noen regioner.

Anne Lise Fredlund (SV) kommenterte at det blir for snevert bare å se på antall tannleger, men at det er andre ansatte som også kan gjøre mye av denne jobben, som for eksempel tannpleiere og tannhelsesekretærer.

– Jeg er helt trygg på at fylkeskommunen hadde kunnet bruke alle 26 millionene, dersom man hadde gitt rom for å debattere bruken av dem, sa hun.

Vil ha mer til tannhelse

Marit Juvem (R) fremmet et forslag på vegne av Rødt og SV om å styrke tannhelseområdet med 14,8 millioner kroner i stedet for å styrke egenfinansieringsfondet med 8,8 millioner kroner, slik Bamrud foreslår.

Wenche Haug Almestrand (Frp) fremmet forslag om at de 26 millioner kronene fylkeskommunen har fått i økt rammetilskudd i sin helhet skal gå til å styrke tannhelsetilbudet. Hun mener fylkeskommunen må bruke private tannklinikker for å supplere det fylkeskommunale tilbudet der det er behov.

Vegard Riseng (H) argumenterte med at vi allerede i dag kjøper en del tjenester av private tannleger, men at det er vanskelig i noen regioner fordi det ikke er noen å kjøpe tjenester fra.

– Det er ikke pengene som er utfordringen, i hvert fall ikke på kort sikt. Og nå snakker vi jo om det som er kort sikt. Substansen i Frps forslag er Høyre åpenbart for. Men det å putte på pengene der nå, gir oss ikke den effekten som er ønskelig, supplerte partikollega Joakim Ekseth.

Fylkesordfører Thomas Breen (Ap) lovet at det vil komme en egen orienteringssak om tannhelsetjenesten i fylkestinget i juni.

Arrangement, buss og borteboere

Det andre temaet som skapte engasjement, var et forslag fra Ap, Høyre, MDG og Pensjonistpartiet om å opprette et fond for tiltak for borteboere i videregående opplæring med 6,5 millioner som en start.

Forslaget ble fremmet da saken ble behandlet i fylkesutvalget, og forslaget hadde to punkter til:

• Fond for store arrangement blir tilført 4 millioner kroner.
• Samferdsel blir tilført 3,5 millioner kroner for å gjenopprette rutebusstilbud på søndager og helligdager. Dette er ruter som ble lagt ned over hele fylket i 2022.

Forslaget ble vedtatt med knapt flertall i fylkesutvalget og ble dermed en del av innstillingen til fylkestinget.

Uenige om borteboerfond

I fylkestinget fremmet Mona Cicilie Stormoen (Ap) et forslag knyttet til punktet om fond for tiltak for borteboere på vegne av Ap, Høyre, MDG og Venstre. I forslaget ber de fylkeskommunedirektøren legge fram en sak om hvordan denne ordningen skal innrettes. De vil at saken skal behandles i hovedutvalg for utdanning i god tid før inntak til videregående opplæring skoleåret 2024/2025.

– Det er ikke sånn at vi ikke har elever på hybel i Innlandet i dag. Vi har mange elever som allerede bor på hybel. Denne ordningen kan allerede virke fra skoleåret 2024/2025. Det kan være støtte til boutgifter, det kan være støtte til at elevene kan reise hjem i helgene og det kan være midler til skolen for å sikre tettere oppfølging av dem som bor på hybel i dag, sa Stormoen.

Flere mener at å opprette et fond for borteboere nå, er å forskuttere behandlingen av den store skole- og tilbudsstruktursaken, som skal sluttbehandles i oktober.

– Vi støtter ikke å forskuttere skolesaken, sa Aud Hove (Sp) og fremmet fylkeskommunedirektørens innstilling til fylkesutvalget på nytt i fylkestinget.

Kjernekraft og kombinasjonsklasser

Andre budsjettjusteringer som er lagt inn, er blant annet 500 000 kroner til en mulighetsstudie av kjernekraft i Innlandet og 3 millioner kroner til å dekke et økt behov for kombinasjonsklasser på de videregående skolene til flyktninger. Pengene hentes fra generelt disposisjonsfond.

Politisk behandling

I voteringen ble fylkeskommunedirektørens opprinnelige forslag, fremmet av Aud Hove (Sp), satt opp mot innstillingen fra fylkesutvalget. Innstillingen ble vedtatt med 39 stemmer.

Forslaget til Mona Cicilie Stormoen (Ap) på vegne av Ap, Høyre, MDG og Venstre ble vedtatt med 48 stemmer.

Forslaget til Marit Juvem (R) på vegne av Rødt og SV, fikk 12 stemmer og ble ikke vedtatt.

Det ble heller ikke forslaget til Wenche Haug Almestrand (Frp), som fikk 10 stemmer

Les sakspapirene PS 23/2024

Se debatten i nett-tv

Mindreforbruk på 18,9 millioner kroner

Innlandet fylkeskommune hadde et mindreforbruk (overskudd) på 18,9 millioner kroner i 2023. Overskuddet er satt av til investeringsfond, reservefond og generelt disposisjonsfond.

Årsakene til mindreforbruket er sammensatt. Skatteinngangen er betydelig lavere enn forutsatt i siste budsjettjustering i oktober, men lavere netto finansutgifter er lavere og det er også besparelser på rammeområdene.

Les også Godt resultat i ei urolig tid

Politisk behandling

Politikerne hadde ingen alternative forslag til vedtak, men diskuterte likevel saken grundig.

Du kan se debatten i nett-tv

Les sakspapirene PS 22/2024