Hvordan håndtere hets mot folkevalgte?

Fylkestinget har vedtatt retningslinjer for hvordan fylkeskommunen skal håndtere hets og trusler.

En person sitter med laptop i fanget og skriver. Personen har lange røde negler og rutete skjorte.  Bildet er ett utsnitt av tastaturet til pc-en og nedre del av overkroppen. - Klikk for stort bilde Pixabay

Retningslinjene bygger på en veileder utarbeidet av Kommunal- og distriktsdepartementet i samarbeid med Politidirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

I veilederen anbefaler de at alle kommuner og fylkeskommuner utarbeider egne retningslinjer for håndtering av hatefulle ytringer, hets og trusler mot folkevalgte.

Dette har Innlandet fylkeskommune nå gjort.

Mange steder å få hjelp

Det er mange man kan kontakte for å få hjelp både til å vurdere hatefulle ytringer, hets og trusler og til eventuell ytterligere hjelp med saken.

  • Seksjon for kvalitet, sikkerhet og beredskap kan hjelpe den utsatte politikeren blant annet med å vurdere hendelsen, gi råd om videre framgangsmåte i saken og koordinere eventuell videre oppfølging med politiet eller andre fagressurser.
  • Et alternativ er også å kontakte eget parti, som har mulighet til å hjelpe med for eksempel støtte, oppfølging og samtaler.
  • Politikeren kan også gå direkte til politiet, som da vurderer om det er grunn til å gå videre med saken.
  • På slettmeg.no kan man få hjelp til å få slettet opplysninger på Internett.
  • Hvis en politiker mener et redaktørstyrt medium, for eksempel en avis, har brutt Vær varsom-plakaten, kan man kontakte Pressens faglige utvalg (PFU).

Politisk behandling

Inger Lise Sveum-Aasbekken (H) fremmet et tilleggsforslag om at man også skal utarbeide en rutine for systematisk debrief etter hendelser.

Saken ble vedtatt med tillegget fremmet av Sveum-Aasbekken (H).

Les sakspapirene PS 88/2025

Se debatten i nett-tv