Mostphotos
Saken skulle egentlig behandles i det ordinære møtet til hovedutvalg for utdanning 7. februar.
Politikerne ble da enige om å utsette vedtak i saken for bedre å kunne sette seg inn i hvilke konsekvenser fylkeskommunedirektørens forslag kan få.
Det ble satt opp et ekstraordinært møte tirsdag 20. februar, der hovedutvalget skulle vedta noen objektive kriterier som skal ligge til grunn for utredningen.
Poenget med kriteriene er at de skal være et virkemiddel for å komme fram til en skole- og tilbudsstruktur som bygger opp under både kvalitet og gode fagmiljøer.
To alternative forslag
Både Senterpartiet og Ap sammen med Høyre leverte helhetlige alternative forslag.
– Vi er nødt til å gjøre noen grep for at vi skal sikre den kompetansen vi ønsker oss og det vi vil ha for skolene våre i framtida, sa Hans Kristian Enge (Ap) da han la fram forslaget på vegne av de to partiene.
I forslaget sitt har de beholdt både kategoriene og kriteriene som fylkeskommunedirektør Tron Bamrud foreslo i sin innstilling.
Kategori 1 er skoler som ligger i distrikt eller har færre enn 600 elever i dag. Kategori 2 er skoler som ligger i by eller har mer enn 600 elever i dag.
Hva er ST/SF/SK?
ST betyr ordinær studiespesialisering.
SF betyr studieforberedende tilbud, som idrettsfag og medier og kommunikasjon.
SK er et treårig løp med alternativ fag- og timefordeling innenfor yrkesfag som gir generell studiekompetanse.
Seks kriterier
- Skoler i kategori 2 med ST/SF/SK må ha minst fire paralleller.
- Skoler i kategori 1 med ST/SF/SK må ha minst to paralleller.
- Skoler i kategori 2 med yrkesfag må ha tilbud både på Vg1 og Vg2 innenfor samme utdanningsprogram på yrkesfag.
- Skoler i kategori 1 kan ha tilbud på Vg1 og ikke på Vg2 yrkesfag.
- Alle skoler med yrkesfag må ha minst to utdanningsprogram på yrkesfag eller minst to paralleller på ett yrkesfag.
- Alle skoler må ha tilbud på Vg1 for å kunne ha tilbud på Vg2 innenfor samme utdanningsprogram.
Fire år som hovedregel og ja til nettskole
I tillegg ber Ap og Høyre om at fylkeskommunedirektøren vurderer innføring av en fireårig tilbudsstruktur som hovedregel i Innlandet.
– Dette er fordi vi opplever at flere og flere ute i samfunnet vårt og bedriftene våre etterspør en forutsigbarhet i det som skal bli levert, sa Enge (Ap).
De støtter også å etablere en nettskole som et supplement til ordinær videregående skole. Nettundervisningen forutsetter et klassemiljø eller sosialt læringsfellesskap.
Fellesforslaget fra Ap og Høyre som ble vedtatt i hovedutvalget for utdanning har følgende ordlyd:
1. Innlandet, Norge og Europa står ovenfor en større omstilling de neste årene. Demografien gjør at vi må tenke nytt. Arbeidslivet er i stor endring. Det er en rask teknologiske utvikling, barnekullene blir mindre og den store etterkrigsgenerasjonen er på vei ut av arbeidslivet.
Næringsliv og kommuner sliter med å få tak i den kompetansen de trenger. Elevene må sikres opplæring samfunnet etterspør - og på måter som gir høy gjennomføringsgrad. Skolen skal være for alle uavhengig av kompetansemål.
Når det gjøres større endringer på strukturen, så kan det få konsekvenser som må ivaretas. Vi kan få flere hybelbeboere og det kan bli utfordringer med kollektivtrafikk m.m. Slike konsekvenser må identifiseres og imøtekommes med gode tiltak.
Vi må få en kompetansepolitikk som gir bærekraft og utviklingskraft til arbeidslivet i regionene våre. Det må ses helhetlig på tilbud innenfor og mellom tilgrensende regioner. De objektive kriteriene som legges til grunn for denne saken er styrende, og helheten skal vektlegges og vurderes.
2. Framtidig skole- og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Innlandet fylkeskommune bør utformes slik at skolene får gode rammer til å utvikle robuste fagmiljøer og skape stabilitet for elever og skolens personale over tid.
3. Prosessen som er igangsatt forventes å munne ut i et utdanningstilbud av høy kvalitet som balanserer forvaltning, mangfold og videreutvikling. Det må skapes nye modeller som sikrer rett kompetanse til samfunnets og næringslivets behov i våre ulike regioner.
4. Hovedutvalg for utdanning slutter seg til forslag til kriteriesett som grunnlag for å utarbeide ulike alternativer til framtidig skole- og tilbudsstruktur. En skole skal forståes uavhengig av dagens organisering.
Skolene deles inn i to kategorier:
Kategori 1: Skoler som ligger i distrikt eller har færre enn 600 elever pr i dag
Kategori 2: Skoler som ligger i by eller har mer enn 600 elever pr i dag
Kriteriesett:
- Skoler i kategori 2 med ST/SF/SK må ha minst 4 paralleller
- Skoler i kategori 1 med ST/SF/SK må ha minst 2 paralleller
- Skoler i kategori 2 med yrkesfag må ha tilbud både på Vg1 og Vg2 innenfor samme utdanningsprogram på yrkesfag
- Skoler i kategori 1 med yrkesfag kan ha tilbud på Vg1 og ikke på Vg2 yrkesfag
- Alle skoler med yrkesfag må ha minst to utdanningsprogram på yrkesfag eller minst to paralleller på ett yrkesfag Saksframlegg
- Alle skoler må ha tilbud på Vg1 for å kunne ha tilbud på Vg2 innenfor samme utdanningsprogram
5. Hovedutvalg for utdanning ber fylkeskommunedirektøren vurdere innføring av en 4-årig tilbudsstruktur som hovedregel i Innlandet.
6. Hovedutvalg for utdanning støtter etableringen av en nettskole som et supplement. Blant annet for å kunne lykkes med å få på plass alternative opplæringsmodeller i samarbeid med andre aktører. Nettundervisning forutsetter ett klassemiljø eller sosialt læringsfellesskap. Fylkeskommunedirektøren bes i tillegg om å se på muligheter innenfor ny opplæringslov samt ta med i saken at flere fylker er gitt anledning til å fravike loven og gjennomføre forsøk.
7. Høringssak om fremtidig skole- og tilbudsstruktur legges fram for politisk behandling i Hovedutvalg for utdanning og fylkesutvalget ultimo april 2024, med høringsfrist 31.08.2024. I høringssaken vil det bli lagt fram flere ulike alternativer til ny skole- og tilbudsstruktur. Forslag til alternative opplæringsmodeller blir også en del av høringen.
Høringsinstansene bes også svare på:
- Hvordan fylkeskommunen gjennom samarbeid med kommuner, regioner, næringsliv og eventuelt andre kan være samskapende om opplæring.
- Hvilke partnerskapsmodeller for de kommunale ansvarsområdene i elevtjenesten som best ivaretar elevenes behov for et skolemiljø med trivsel og sosial tilhørighet.
8. Endelig forslag til ny skole- og tilbudsstruktur legges fram for politisk behandling i fylkestinget i oktober 2024.
– For enkelt sorteringsprogram
– For fylkeskommunen er de videregående skolene kanskje det viktigste vi driver med. Det er en viktig arena for å utvikle hele Innlandet, sa Bergljot Oldre da hun la fram det alternative forslaget til Senterpartiet.
De hadde fjernet både kategoriene og kriteriene.
– Vi i Senterpartiet er redd for at det foreslåtte kriteriesettet blir et for enkelt sorteringsprogram som i altfor stor grad vil bli et verktøy for å bestemme hvilke skoler som skal få driftes videre og hvilke skoler vi da skal vurdere å legge ned, sa Bente Fossum.
Vil at flest bor hjemme
I sitt forslag legger Senterpartiet vekt på at elevene skal få et tilbud nærest mulig der de bor og at færrest mulig skal bo på hybel.
Dessuten vil de at man ser på hvordan den enkelte skole møter utfordringene i dag. De vil også at man legger søkertall og reiseavstander til den enkelte skole til grunn for å lage ulike alternativer til fremtidig skole- og tilbudsstruktur.
Sp er også positive til å opprette nettskole som et supplement til fysisk undervisning.
Ønsker unntak fra regelen
Sp hadde også et subsidiært forslag om hvordan kriteriene skal håndteres hvis de skulle bli vedtatt.
Da ønsker de at fylkeskommunen skal kunne fravike kriteriesettene for skolen i kategori 1 for å ivareta viktige kompetansebehov i en region og for å ta hensyn til lokalsamfunn og store reiseavstander.
Politisk behandling
Politikerne voterte punktvis over forslagene til Senterpartiet og disse var satt opp mot innstillingen fra fylkeskommunedirektør Tron Bamrud. Alle forslagene til Senterpartiet falt.
Dermed ble innstillingen fra Bamrud satt opp mot det helhetlige forslaget til Ap og Høyre.
Forslaget fra Ap og Høyre fikk 10 stemmer og ble vedtatt. 3 stemte for fylkeskommunedirektørens innstilling.
Les sakspapirene PS 5/2024
Les mer i saken Hvordan finne den gode skolestrukturen?