Mostphotos

Saken skal endelig behandles i fylkestinget neste uke.

Politikerne var klare på at de kommer til å forhandle fram mot fylkestinget med mål om en så bred enighet som mulig blant partiene.

Dermed kan det bli endringer når saken blir endelig behandlet.

Ønsker mer forutsigbarhet

For første gang lyser Innlandet fylkeskommune ut en fireårig tilbudsstruktur som skal gjelde til og med skoleåret 2029/30. Formålet med dette er blant annet en mer stabil og forutsigbar struktur over en lengre periode.

Det er mange faktorer som påvirker tilbudsstrukturen. Arbeidslivets behov og søkernes ønske er det mest styrende, men et synkende elevgrunnlag i årene framover vil gjøre det utfordrende å opprettholde bredden i tilbudet over tid.

Forslaget til fireårig tilbudsstruktur har vært ute på høring. Det kom inn over 50 høringsuttalelser. De fleste er fra kommuner og interkommunale politiske råd, men også arbeidstakerorganisasjoner, representanter fra næringslivet og politiske partier har sagt sin mening. Innspillene er tatt med som en del av kunnskapsgrunnlaget for saken.

Få endringer fra skoleåret 2025/26

I fylkeskommunedirektør Tron Bamruds forslag, er tilbudsstrukturen for de fire neste årene ganske lik tilbudsstrukturen fylkestinget vedtok for inneværende skoleår.

Det er noen få endringer. På Raufoss videregående skole er forslaget å legge ned Vg2 datateknologi og elektronikk og Vg3 dataelektronikerfaget på grunn av nedgang i søkertallene.

Bamrud foreslår å etablere Vg2 automatisering på Lillehammer videregående skole som nytt tilbud fra skoleåret 2027/28 eller 2028/29. Som en konsekvens må også Vg3 automatisering etableres etter at Vg2 er satt i gang.

Når det gjelder alternative opplæringsmodeller, videreføres ikke 0+4-modellen (4 år i bedrift) i forslaget. Det er også et par fagområder innenfor 1+3-modellen (1 år i skole og 3 år i bedrift) som ikke videreføres.

Rom for endringer

Selv om tilbudene lyses ut for fire år, må fylkeskommunen ta høyde for ulike endringsbehov underveis. Det kan være større endringer i søkemønster, nye fagområder, omlegging eller utfasing av utdaterte fag, endringer i demografi eller endringer i økonomiske rammebetingelser.

Hovedprinsippene for å ta høyde for endringsbehov:

• Normtallsmodellen: Fylkestinget har tidligere vedtatt en normtallsmodell som sier at det skal være minst 60 prosent oppfylling for at et tilbud blir satt i gang. På studieforberedende tilbud betyr det minst 18 elever og på yrkesfaglige tilbud 9 elever.
• Gjennomgang av tilbudsstrukturen i år to: Administrasjonen skal blant annet se på hvordan søkertall samsvarer med vedtatt tilbud, utnyttelse av kapasiteten, trender i arbeidsmarkedet og få tilbakemeldinger fra skolene og fagmiljøene.
• Unntakssituasjoner: Dette kan for eksempel være endringer i lov eller forskrift, nye læreplaner eller nye programfag og lærefag.
• Regionalt samarbeid: Det må være et tett samarbeid mellom skole, arbeidsliv og fylkesadministrasjonen for blant annet å vurdere behov og drøfte mulige endringer.

Politisk behandling

Utvalgsleder Joakim Ekseth (H) informerte om at det er satt i gang et arbeid med å forhandle med alle partiene fram mot fylkestinget. Målet er å få et bredest mulig flertall i fylkestinget.

På grunn av de pågående forhandlingene, ble det ingen reell behandling av saken. i hovedutvalget. Politikerne benyttet heller muligheten til å stille spørsmål til administrasjonen for å få et enda bedre beslutningsgrunnlag å ta med seg inn i forhandlingene.

Fylkestinget fatter endelig vedtak i saken neste uke.

Les sakspapirene PS 16/2025

Her kan du også se tilbudene som er foreslått på hver enkelt skole.