En alternativ opplæringsmodell innenfor restaurant- og matfag er satt i gang som et samarbeid mellom tre videregående skoler i Innlandet. Politikerne vil at bedrifter skal kunne søke om penger for å stimulere til at flere skal få mulighet til å velge en alternativ opplæringsmodell. Mostphotos

Det vedtok hovedutvalg for utdanning onsdag.

Innstillingen fra fylkeskommunedirektør Tron Bamrud var å ikke etablere en slik ordning.

Dette er fordi han mener disse modellene allerede er finansiert og regulert gjennom opplæringsloven og ligger innenfor fylkeskommunens lovpålagte oppgaver.

Bamrud foreslår heller å bruke pengene til å støtte gjennomføringen av de søkbare alternative opplæringsmodellene og til å styrke og videreutvikle UngInvest.

To alternative modeller

Hovedmodellen for yrkesfag er to år på skolen og to år i bedrift.

I forbindelse med saken om fremtidig skole- og tilbudsstruktur i Innlandet, ble det utredet fire ulike alternative opplæringsmodeller innenfor yrkesfag. Politikerne vedtok å sette i verk to av disse modellene.

Modell 1 bygger på at ungdommen inngår kontrakt med en lærebedrift direkte fra ungdomsskolen (0+4). I modell 2 inngås kontrakten etter Vg1 (1+3). Når de har tegnet en lærekontrakt, blir utdanningen låst til ett konkret lærefag og lærebedriften får hovedansvaret for opplæringen. Ungdommen får da status som lærling.

Få søkere

Begge modellene ble lyst ut innenfor enkelte utdanningstilbud for skoleåret 2025/26. Modell 1 hadde ingen søkere, og tilbakemeldingen fra bransjen var at de synes modellen er for krevende.

Modell 2 fikk få søkere, men tre videregående skoler satte i gang et samarbeid innen restaurant- og matfag koordinert av Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule.

For skoleåret 2026/27 er det kun modell 2 som er lyst ut i enkelte regioner. Det er kun seks søkere på denne modellen fordelt på fem utdanningstilbud.

Alternativt forslag

Da hovedutvalg for utdanning behandlet denne saken onsdag, fremmet Anne Karin Torp Adolfsen (Ap) et alternativt forslag på vegne av Ap og Høyre. De vil etablere denne søkbare ordningen for bedrifter som inngår intensjonsavtale med Innlandet fylkeskommune om å tilby alternative opplæringsmodeller i bedrift for ungdom med ungdomsrett.

– Fylkestingets intensjon har vært at disse midlene skulle være søkbare, og denne saken skulle egentlig handle om hvordan denne ordningen skulle være innrettet, sa Adolfsen.

Joakim Ekseth (H) håper at en tilskuddsordning kan bidra til at mulighetene disse nye ordningene gir, blir mer kjent og at de kommer ordentlig i gang.

– Dette er jo noe nytt. Vi opplever mye skepsis til hva disse modellene er, sa han.

De fikk støtte av Marit Ophus (Frp).

– Vi er positive til alt som kan gi ungdom bedre motivasjon. De vanlige ordningene fungerer ikke for alle. Vi er positive til at vi tør å tenke nytt, sa hun.

Det alternative forslaget fra Ap og Høyre ble enstemmig vedtatt.

Les sakspapirene PS 12/2026

Dette er det alternative forslaget

1. Det etableres en søkbar ordning for bedrifter som inngår intensjonsavtale med Innlandet fylkeskommune om å tilby alternative opplæringsmodeller i bedrift for ungdom med ungdomsrett.

2. Bedrifter og organisasjoner som ønsker å utvikle alternative opplæringsmodeller i egen virksomhet kan søke i denne ordningen, alene eller i samarbeid med andre aktører. Det kan ikke søkes på vegne av andre virksomheter. Prosess og fremdrift skal fremgå av søknaden.

3. Ifm. søknad skal fylkeskommunedirektøren ha dialog med aktuelle bedrifter og forberede en politisk sak. Søknad om tildeling avgjøres i hovedutvalg for utdanning.

4. Fylkeskommunedirektøren bes sikre at den søkbare støtten er innenfor gjeldende regelverk og at ordningen gjennomføres innenfor opplæringslovens rammer.

5. Den søkbare tilskuddsordningen evalueres høsten 2028.