Ferskvann

Det vedtok fylkestinget onsdag.

Alle fylkeskommunene blir hvert år invitert til å komme med innspill til jordbruksforhandlingene.

Torsdag vedtok fylkestinget hva Innlandet fylkeskommune skal legge vekt på i innspillet til de kommende forhandlingene.

Høyere inntekt for bonden

Fylkestinget mener inntektsgapet mellom bønder og andre yrker må tettes og at landbrukspolitikken må bidra til tiltak som sikrer lønnsomhet for bonden.

− Et lønnsomt landbruk bygger på trygghet i uforutsigbare tider. Derfor har vi satt inntekt og lønnsomhet aller øverst for å markere at vi må ha et mer bærekraftig landbruk, sa Inger Lise Sveum-Aasbekken (H).

En verdiskaping- og ringvirkningsanalyse for landbruket i Innlandet, viser at verdiskapingen var på 13,1 milliarder kroner i 2024. Analysen viser også at næringen bidrar til om lag 16 000 arbeidsplasser i fylket.

Må produsere mer mat

Selvforsyningsgraden i Norge er på cirka 40 %. 24 % av maten i Norge produseres i Innlandet. Fylkestinget mener jordbruket må opprettholde og helst styrke stillingen sin som matprodusent i hele fylket.

Det er også viktig å styrke beredskapen på hver enkelt gård for å møte hyppige klimahendelser. I denne forbindelsen bør det etableres en nasjonal tilskuddsordning for å kjøpe inn strømaggregater, mener politikerne.

Et fortsatt sterkt importvern er et virkemiddel som kan brukes for å sikre nasjonal matproduksjon og bidra til økt selvforsyning.

Midler til fornying og omlegging

Det finnes flere tilskuddsordninger for å utvikle landbruket. Fylkestinget mener disse ordningene bør styrkes.

En av disse støtteordningene er Investeringsmidler i landbruket (IBU-midler). Dette er tilskudd til å fornye driftsapparatet, noe som blant annet kan øke dyrevelferden. Disse midlene går også til å hjelpe bønder med å legge om til løsdrift. Det er et krav om at alle båsfjøs skal gjøres om til løsdriftsfjøs innen 2034.

Politikerne mener også at bønder bør ha mulighet til å ta i bruk ny teknologi i landbruket og at en tilskuddsordning forvaltet av Bionova vil kunne bidra til dette.

Ny teknologi vil kunne bidra til bedre jordhelse, reduserte klimautslipp og mer effektiv produksjon.

Klimautfordringer

Fylkestinget mener man også bør øke midler til forskning og styrke Regionalt miljøprogram. Politikerne vil at tiltak til jordhelse, kulturlandskap, seterdrift, avrenning og karbonbinding skal prioriteres.

Dessuten mener de at tilskuddene fra Bionova bør økes slik at man i landbruket kan bidra til reduserte klimautslipp ved å legge om til fornybare energikilder.

Velferd og rekruttering

Andre ting politikerne er opptatt av er velferdsordninger, veterinærtjenester og landbruksrådgiving.

De mener også at voksenagronomutdanningen skal videreføres og styrkes for å øke kompetansen hos voksne som vil inn i jordbruket.

Dessuten vil de ha nasjonal støtte til prosjektet JOB:U, som rekrutterer ungdom til skognæringen gjennom sommerjobber.

Politisk behandling

Inger Torun Klosbøle (Ap) fremmet et helhetlig alternativ forslag på vegne av alle partiene i fylkestinget med unntak av Frp og Åse Harjo Øvstegård, som er uavhengig.

Truls Gihlemoen (Frp) fremmet et eget alternativt forslag der også Øvstegård var medforslagsstiller. Der la han blant annet vekt på at de ønsker enklere regelverk, mindre regulering og en avbyråkratisering av jordbruket. 

− Vi har tatt utgangspunkt i et grunnleggende prinsipp, og det er at bonden skal leve av verdiskaping og ikke av stadig flere støtteordninger og politisk detaljstyring, sa Gihlemoen.

Forslaget fremmet på vegne av de ti partiene fikk flertall.

Les sakspapirene PS 101/2025

Se debatten i nett-tv

Det er Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag som forhandler med staten i jordbruksoppgjøret.