To prestisjepriser til "Secrets of the Ice"

Brearkeologiprogrammet ble hedret med hele med to priser i Brussel! – Vi er helt himmelfalne, sier arkeolog Espen Finstad i Innlandet fylkeskommune.

Jublende prisvinnere - Klikk for stort bildeGjorde rent bord: Fra venstre Aud V. Tønnessen, direktør ved Kulturhistorisk museum, Espen Finstad, arkeolog i Innlandet fylkeskommune, Julian Post-Melbye, arkeolog ved Kulturhistorisk museum, Marianne Moen, arkeolog ved Kulturhistorisk museum, Mai Bakken, daglig leder ved Norsk Fjellsenter og Klimapark 2469, Tirill B. M. Langleite, nestleder for hovedutvalg for kultur i IFK, Anne Terese Engesveen, seksjonssjef for arkeologi i IFK og Thea Grobstok Dalen, prosjektleder for Fjellviten. Frøydis Haug/Innlandet fylkeskommune

«Secrets of the Ice» var i Brüssel for å motta Den europeiske kulturminneprisen Europa Nostra Award 2025 for sitt banebrytende forskning- og formidlingsprogram. Men mot slutten av prisutdelingen ble det klart at juryen også hadde bestemt seg for å dele ut en ekstra pris, en såkalt Grand Prix. Denne prisen deles kun ut hvis juryen blir ekstra imponerte. Det ble de altså i år. 

– Dette er den største kulturarvprisen i Europa. Vi har konkurrert med 400 andre. Det er helt utrolig, sier Finstad. 

I tillegg til heder og ære, består Grand Prix-prisen av 10 000 euro.  Secrets of the Ice mottok prisene under en storstilt festaften i Brüssel mandag 13. oktober. Seremonien var høydepunktet under det europeiske toppmøtet for kulturarv 2025 i Brussel.

Direktør ved Kulturhistorisk museum Aud V. Tønnessen mottok prisene på vegne av Kulturhistorisk museum, Innlandet fylkeskommune, Norsk Fjellsenter og Klimapark 2469. 

– Vi er takknemlige og beæret! Prisene kommer som et resultat av et langvarig, fagsterkt og raust samarbeid mellom våre forskjellige institusjoner. Det er stimulerende at andre anerkjenner dette, sier Tønnessen.

Banebrytende forskning

Det brearkeologiske sikringsprogrammet fikk prisene for sitt banebrytende forskning- og formidlingsprogram. I sin begrunnelse sa juryen blant annet at: «Ved å forene vitenskapelig innovasjon, metodikk, undervisning og publikumsengasjement, synliggjør programmet de akutte konsekvensene av klimaendringer for høyfjellsarkeologien.» 

Prisvinnerne er spesielt fornøyde med at de fikk pris for forskning og formidling. Daglig leder ved Norsk Fjellsenter og Klimapark 2469, Mai Bakken, peker spesielt på hvor viktig formidlingsdelen av arbeidet er.

  – For å nå ut må vi bruke så mange virkemidler som mulig. Det hjelper ikke å sitte på masse kunnskap hvis vi ikke får spredd det, sier Bakken.

Fjellsenteret og klimaparken jobber derfor hele tiden med å finne nye måter å nå ut til folk på. VR har for eksempel vært viktig for å nå ut til ungdommene. Snart har alle ungdomsskoler i Innlandet fått tatt del i denne spennende delen av vår historie og reflektert rundt hvordan denne kulturarven henger sammen med klimaendringer. 

– Her er det høy kvalitet på absolutt alt, både utstilling, istunnelen og omvisningene, skryter Anne Terese Engesveen, seksjonssjef for arkeologi i Innlandet fylkeskommune.

Fra anorakk i høyfjellet til dress og slips i Brussel

To arkeologer  i snøen på høyfjellet ser beundrende på en 1300 år gammel ski. - Klikk for stort bildeEspen Finstad (Innlandet fylkeskommune) og Julian Post-Melby (Kulturhistorisk museum) med en 1300 år gammel ski. Andreas Nilsson/Innlandet fylkeskommune

Disse prisene har ikke kommet av seg selv. I nesten 20 år har arkeolog Espen Finstad og hans kollegaer tilbragt sensommeren i telt i høyfjellet og bokstavelig talt avdekket fortiden bit for bit, funn for funn.

Kulturhistorisk museum har deretter ansvaret for funnene når de kommer inn. Gjenstandene inngår da i museets samling og blir en del av et felles kunnskapsgrunnlag om tidligere menneskers liv og levemåter. 

I kveld er anorakken byttet ut med skjorte og slips. Finstad deler prisene med både kollegaer, lokale kjentfolk og frivillige.

– Her har det vært mange gode krefter i sving. En kan si at stjernene har stått i heldige posisjoner og latt oss treffe de riktige menneskene til riktig tid, sier Finstad.

Han trekker spesielt fram sin kollega Lars Holger Pilø som en primus motor for forskningen. – Vi hadde aldri fått disse forsknings- og formidlingsprisene uten all den tiden og kunnskapen han har dedikert til dette. 

Hviler ikke på laurbærene

Finstad og hans kollegaer slår seg ikke til ro med alt de har fått til. I prosjektet Fjellviten legger de opp til en ambisiøs tverrfaglighet. Her inngår både natur- og klimaovervåkning i Jotunheimen, etablering av flere målestasjoner og at analogt måleutstyr skal erstattes av digitalt. Forskningsdata og ny kunnskap blir tilgjengeliggjort på en digital plattform, der besøkende selv kan følge med på utviklingen i høyfjellet i Norge.

Det blir også utviklet formidlingsrom, magasiner for brearkeologien og en forskerhub på Norsk fjellmuseum.

– Flere av funnene vil bli vist i det nye Vikingtidsmuseet på Bygdø. Der blir det en egen del basert på våre funn kalt The Viking Trails. Og i tre år framover skal alle som studerer ved Universitetet i Oslo for å bli arkeologer gjennomføre utgravningsdelen av utdannelsen i Bøverdalen i Lom, forteller Finstad entusiastisk. 

Bred politisk støtte

I den norske delegasjonen var også Tirill B. M. Langleite, nestleder for hovedutvalg for kultur i Innlandet fylkeskommune. Hovedutvalget har gått inn for å støtte prosjektet Fjellviten og Langleite regner med at fylkestinget vil støtte dette vedtaket.

– Vi lever i en tid hvor mye er «fake news» og historieløst. Da er det ekstra viktig med prosjekter som dette der vi bygger fremtiden vår på fortiden. Dette gir oss en trygghet og en tilhørighet som er grunnpilaren i oss alle, En kan si at dette er en lykt i mørke tider, sier Langleite.

Anne Terese Engesveen, seksjonssjef for arkeologi i Innlandet fylkeskommune er glad for at politikerne ser verdien av det arbeidet de gjør.

– Vi er helt avhengig av de økonomiske rammene som politikerne gir oss. For dette er en veldig viktig historie som gjeler hele verden, ikke bare Innlandet, sier Engesveen. 

30 vinnere fra 24 land

Europas mest prestisjefylte kulturarvpriser går til 30 vinnere fra 24 land over hele kontinentet. Vinnerne ble valgt ut en jury bestående av elleve kulturarveksperter fra hele Europa. I 2025 ble 251 prosjekter vurdert, noe som endte med 30 verdige vinnere.

– Vi føler oss både beæret og beriket av å være prisvinnere sammen med alle de andre gode prosjektene. Det foregår så mye spennende og mangeartet arbeid innen kulturarv, og vi tar med inspirasjon hjem, sier den norske delegasjonen samstemt. 

Om europeiske kulturminnepriser

  • European Heritage Awards / Europa Nostra Awards ble lansert av Europakommisjonen i 2002 og har siden blitt drevet av Europa Nostra. I 23 år har prisene vært et viktig verktøy for å anerkjenne og fremme kulturarvens mange verdier for Europas kultur, samfunn, økonomi og miljø. 
  • Prisene har løftet fram og spredt kunnskap om fremragende arbeid og beste praksis innen kulturarv i Europa, oppmuntret til grenseoverskridende kunnskapsutveksling og koblet aktører innen kulturarv sammen i større nettverk. 
  • Prisene har gitt betydelige fordeler for vinnerne, som økt nasjonal og internasjonal oppmerksomhet, mer finansiering og flere besøkende. I tillegg har prisene bidratt til økt bevissthet og omsorg for vår felles kulturarv blant Europas innbyggere. 
Fire festkledde mennesker. - Klikk for stort bildePå ambassadebesøk. Tidligere på dagen holdt den norske delegasjonen en presentasjon på den norske ambassaden. Her sammen med ambassadør Anders H. Eide. Fra venstre. Espen Finstad, arkeolog Innlandet fylkeskommune, ambassadør Anders H. Eide, Tirill B. M. Langleite, nestleder for hovedutvalg for kultur i Innlandet fylkeskommune og Mai Bakken, daglig leder ved Norsk Fjellsenter og Klimapark 2469. Frøydis Haug/Innlandet fylkeskommune