Alle tilbud elevene kunne søke på for kommende skoleår blir satt i gang med seks unntak:

• Storsteigen videregående skole – Vg3 studieforberedende naturbruk
• Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule – Vg2 industriteknologi
• Vinstra vidaregåande skule – Vg2 musikk, folkemusikk landslinje (LAL)
• Raufoss videregående skole – Vg2 datateknologi og elektronikk, Vg2 matproduksjon og Vg3 dataelektronikerfaget

Årsaken er at det er for få elever som har søkt på disse tilbudene.

Politikerne vil ha flere tilbud enn Bamrud

I innstillingen fra fylkeskommunedirektør Tron Bamrud foreslår han at ytterligere fire tilbud ikke skal settes i gang. Dette er Vg1 restaurant og matfag ved Nord-Gudbrandsdal vgs., Vg1 studiespesialisering, forberedende IB ved Gjøvik vgs., Vg2 helsearbeiderfag ved Solør vgs. og Vg2 frisør ved Sentrum vgs.

I et alternativt forslag foreslo Hans Kristian Enge (Ap) på vegne av Ap, MDG, Høyre og Sp likevel å sette i gang disse fire tilbudene neste skoleår. Han begrunnet forslaget blant annet med at de prøver å se ting som har vært etterspurt av lokalmiljøene.

– Vi prøver å se et steg lenger til de kommende skoleårene, sa han.

Normtallsmodellen

Mostphotos

Fylkestinget har vedtatt en normtallsmodell for hva som er minste antall elever som skal til for å sette i gang et tilbud. Normtallet er 60 % oppfylling. Det tilsvarer 9 elever på yrkesfag og 18 elever på studieforberedende.

Det er også noen andre kriterier som spiller inn. Dette er blant annet om det er flere tilsvarende tilbud i Innlandet, behovet for kompetanse i arbeidslivet og konsekvensene for lokalsamfunnene knyttet til skolen.

Hvis et tilbud ikke settes i gang på grunn av for få søkere, vil det likevel bli lyst ut på nytt neste skoleår.

Flere tilbud under normtallet

Det er antall søkere med ungdomsrett som er grunnlaget når normtallet regnes ut.

I tillegg til de seks tilbudene som ikke settes i gang, er det rundt 70 andre tilbud der søkertallet ikke oppfyller normtallet. Disse blir likevel satt i gang neste skoleår. Årsaken til dette kan for eksempel være at oppfyllingsgraden blir høy nok ved at skolene tar inn andre søkere eller at tilbudet finnes få steder i fylket.

Alternative opplæringsmodeller

Elever i noen geografiske områder har hatt mulighet til å søke alternative tilbud der de enten søker læreplass i bedrift direkte fra ungdomsskolen (0+4-modellen) eller etter Vg1 (1+3-modellen). Den vanligste modellen er to år i skole og to år i bedrift (2+2-modellen).

Det er sju som har søkt alternativ opplæringsmodell for felles løsning for Nord-Gudbrandsdal vgs., Nord-Østerdal vgs. og Valdres vgs. innenfor restaurant og matfag. Det er få søkere til de andre tilbudene, som for eksempel tømrerfaget i Nord-Gudbrandsdalen og rørleggerfaget i Kongsvinger-regionen.

Alle søkerne til alternative opplæringsmodeller blir fulgt opp individuelt.

Ny skole- og tilbudsstruktur

Saken om framtidig skole- og tilbudsstruktur som ble vedtatt i oktober 2024 gir nye rammebetingelser for hvordan fylkeskommunen skal planlegge tilbudene framover. To skoler og fire skolesteder ble bestemt nedlagt fra høsten 2025. Målet var større forutsigbarhet og bedre stabilitet ved blant annet å samle opplæringstilbudene på noen færre videregående skoler i fylket.

Etter at søknadsfristen gikk ut 3. mars har fylkeskommunen gjennomført fire prøveinntak. Dette blir gjort for å se om det blir god nok oppfylling av plassene på de utlyste tilbudene og for å dimensjonere tilbudene best mulig for å oppfylle søkernes lovfestede rettigheter.

Politisk behandling

Hans Kristian Enge (Ap) foreslo å sette i gang fire av de ti tilbudene som fylkeskommunedirektøren ville avvikle i sin innstilling. Forslaget ble fremmet på vegne av Ap, MDG, Høyre og Sp og fikk flertall.

Enge fremmet også et tilleggsforslag på vegne av Ap, MDG og Høyre om å få en politisk sak med en vurdering av behovet for kombinasjonsklasser i forkant av behandlingen av tilbudsstrukturen i oktober. Det er da fylkestinget bestemmer hvilke tilbud elevene skal kunne søke på kommende skoleår. Dette forslaget fikk også flertall.

Bergljot Oldre fremmet to tilleggsforslag på vegne av Sp. Det ene handlet om å opprette en ekstra klasse på Vg2 anleggsteknikk landslinje på Solør vgs. Det andre handlet om å få en vurdering fra fylkeskommunedirektøren om å starte et rekrutteringsprosjekt for å få flere elever til å søke Vg2 betong og mur i samarbeid med næringslivet og opplæringskontor. Ingen av disse forslagene fikk flertall.

Stemte imot hele saken

Frps representant Steffen Tingvoll Evensen stemte imot hele saken om tilbudsstruktur for neste skoleår.

– Frp er prinsipielt uenig i inntaksmodellen som ligger til grunn for tilbudsstrukturen. Siden det ikke er fritt skolevalg kommer jeg til å stemme imot hele saken. Vi mener hele spekteret av tilbud ville sett veldig annerledes ut hvis man hadde hatt fritt skolevalg, sa han.

Flere reagerte på dette, blant andre Venstres Stig Vaagan.

– Venstre støtter fullt ut fritt skolevalg. Men i denne sammenhengen, betyr ikke det at vi kan stemme imot hele tilbudsstrukturen. Vi må ta ansvaret. Det er jo ikke et valg om vi skal ha skolestruktur eller ikke, sa han.

Det var fylkeskommunedirektørens innstilling med tilleggs- og endringsforslagene fra Ap, MDG, Høyre og delvis Sp som ble endelig vedtatt.

Les sakspapirene PS 6/2025

Se debatten i nett-tv