Reisende kvinner på handel
Kai-Samule Vigardts eie
Hvordan reiste romanifolket gjennom Innlandet på 1800-tallet? Gjennom prosjektet “Passet påskrevet” skal Innlandet fylkeskommune, sammen med flere samarbeidspartnere, kartlegge reiseruter og levd liv for romanifolket/taterne.
Passet påskrevet
Kai-Samuel Vigardt og Magnhild ApelandForskningsprosjektet “Passet påskrevet” tar utgangspunkt i et historisk dokument: reisepasset. Dette var et viktig papir som alle som ønsket å flytte mellom kommuner i Norge måtte ha med seg.
– Ved å analysere flere hundre reisepass kan vi kartlegge reiserutene fra midten av 1800-tallet og frem til ordningen opphørte, forklarer Magnhild Apeland, arkitekt hos Kulturarv og leder for workshopen.
Når og hvorfor ble reisepass brukt?
- Allerede på 1500-tallet ble det innført krav om pass for utlendinger som skulle reise i Norge.
- På 1600-tallet ble passtvang også innført for norske borgere. Dette var en del av myndighetenes forsøk på å kontrollere befolkningens bevegelser.
- Fra 1805 var det kun politimestrene i byene og fogdene på landet som kunne utstede pass.
- Passet var nødvendig hvis man skulle reise mellom prestegjeld eller kommuner, og det var straffbart å huse personer uten pass eller å frakte dem med båt eller vogn.
- Innenlandske reisepass var påbudt fram til 1860, da ordningen ble avskaffet.
Hvordan så passene ut?
- De var håndskrevne, ofte med enkel beskrivelse av personen (høyde, hårfarge, øyenfarge).
- De gjaldt kun for én reise.
- Passene ble ofte levert inn etter reisen, og mange finnes i passprotokoller i arkivene.
Kilde Reisepass – lokalhistoriewiki.no
Et møysommelig arbeid
Tidligere denne måneden samlet en workshop på Lillehammer en stor gruppe mennesker til et nitidig arbeid med å tyde og kartlegge opplysninger fra reisepassene. Gamle håndskrifter skal tolkes, og fragmenter skal settes sammen for å avdekke mønstre i hvordan folk reiste.
Gjennom arkivsøk og samarbeid med nasjonale og lokale aktører skal prosjektet gi ny innsikt i en viktig, men ofte oversett del av norsk historie – og løfte fram historier som fortjener å bli fortalt.
Historier som fortjener å bli fortalt
Ved å undersøke lite utforskede primærkilder som reisepass og arrestprotokoller, ønsker prosjektet å rekonstruere reiserutene mellom Kristiania (Oslo) og Trondheim. Dette gir et mer nyansert bilde av romanifolkets møter med slekt, bygdesamfunn, arbeid, handel – og ikke minst med offentlige myndigheter.
Målet er å støtte minoritetens arbeid med å kjenne sin egen historie, synliggjøre den for storsamfunnet og bidra til forsoning. Prosjektet er en del av Migrasjon og identitet.
Samarbeid på tvers av fylker og fagmiljøer
Workshopen ble gjennomført i samarbeid med Taternes landsforbund, Glomdalsmuseet, Akershus fylkeskommune, Trøndelag fylkeskommune, Oslo byarkiv, Byantikvaren i Oslo og Riksantikvaren.
Historiker Johanne Bergkvist og Kai-Samuel Vigardt, kjent fra NRK-serien Ukjent arving, ledet arkivsøkene.
Workshop i regi av kulturarv med representanter fra blant annet fylker, vernemyndigheter samt fra de reisende selvFra arkiv til kart
Kai-Samuel Vigardt har samlet mengder med dokumenter fra arkivene– Det er utrolig spennende å være samlet så mange rundt arbeidet med å tyde og registrere hundrevis av reisepass. Vi kartlegger opplysningene og registrerer dem i skjemaer som igjen brukes til å lage oversikter over reiseruter, sier Vigardt.
Gjennom slektsforskning og historiske metoder skal prosjektet kartfeste steder og reiseruter, og dokumentere livshistorier til familier som Loa-folket, Auen-familien og flere.
Resultatene skal presenteres i en FoU-rapport og en historisk fagartikkel, og formidles gjennom seminarer på blant annet Glomdalsmuseet og Oslo byarkiv.
For noen år siden ville dette vært utenkelig
For noen år siden ville det vært utenkelig at de reisende ble invitert inn i et slikt arbeid, sier flere av representantene fra de reisende selv.
– Vi er vant med å stå på utsiden. Det er fint å få jobbe sammen med myndighetene om å løfte fram historien vår, det betyr mye for oss som folk, sier Marenius Karlsen.
Magnhild Apeland får mange gode historier, og viktig informasjon fra Holger Gustavsen og Viola og Marenius KarlsenEt viktig bidrag til kulturarven
Prosjektet gir kulturmiljøforvaltningen verdifull kunnskap om romanifolkets tilstedeværelse og kulturminner i Innlandet og resten av landet. Det handler om å løfte fram historier som styrker minoritetens kulturelle legitimitet – og som gir oss alle et rikere bilde av vår felles historie.
– Dette arbeidet er viktig på mange måter, sier riksantikvar Øystein Hagland. Det bidrar til å komplettere bildet av hva Norge har vært, hvor vi er i dag og hva vi vil være i framtiden.
Riksantikvaren har ansvar for å ivareta et mangfold av kulturminner, og forteller at de ikke bare vil kartlegge disse, men også vurdere noen for fredning.
– Prosjektet har også et viktig læringsaspekt, og er en spennende måte å jobbe på som har stor overførbarhet til hvordan vi jobber med kulturminner, sier Øystein Hagland hos Riksantikvaren.
Vil du lære mer om romanifolket og de andre nasjonale minoritetene våre, kan du gå inn på Innlandet fylkeskommunes læringsmateriale:
Nasjonale minoriteter og urbefolkning