Reisende kvinner på handel Kai-Samule Vigardts eie

Hvordan reiste romanifolket gjennom Innlandet på 1800-tallet? Gjennom prosjektet “Passet påskrevet” skal Innlandet fylkeskommune, sammen med flere samarbeidspartnere, kartlegge reiseruter og levd liv for romanifolket/taterne.

Passet påskrevet

Kai-Samuel Vigardt og Magnhild Apeland

Forskningsprosjektet “Passet påskrevet” tar utgangspunkt i et historisk dokument: reisepasset. Dette var et viktig papir som alle som ønsket å flytte mellom kommuner i Norge måtte ha med seg.

– Ved å analysere flere hundre reisepass kan vi kartlegge reiserutene fra midten av 1800-tallet og frem til ordningen opphørte, forklarer Magnhild Apeland, arkitekt hos Kulturarv og leder for workshopen.

Et møysommelig arbeid

Tidligere denne måneden samlet en workshop på Lillehammer en stor gruppe mennesker til et nitidig arbeid med å tyde og kartlegge opplysninger fra reisepassene. Gamle håndskrifter skal tolkes, og fragmenter skal settes sammen for å avdekke mønstre i hvordan folk reiste.

Gjennom arkivsøk og samarbeid med nasjonale og lokale aktører skal prosjektet gi ny innsikt i en viktig, men ofte oversett del av norsk historie – og løfte fram historier som fortjener å bli fortalt.

Historier som fortjener å bli fortalt

Ved å undersøke lite utforskede primærkilder som reisepass og arrestprotokoller, ønsker prosjektet å rekonstruere reiserutene mellom Kristiania (Oslo) og Trondheim. Dette gir et mer nyansert bilde av romanifolkets møter med slekt, bygdesamfunn, arbeid, handel – og ikke minst med offentlige myndigheter.

Målet er å støtte minoritetens arbeid med å kjenne sin egen historie, synliggjøre den for storsamfunnet og bidra til forsoning. Prosjektet er en del av Migrasjon og identitet.

Samarbeid på tvers av fylker og fagmiljøer

Workshopen ble gjennomført i samarbeid med Taternes landsforbund, Glomdalsmuseet, Akershus fylkeskommune, Trøndelag fylkeskommune, Oslo byarkiv, Byantikvaren i Oslo og Riksantikvaren. 

Historiker Johanne Bergkvist og Kai-Samuel Vigardt, kjent fra NRK-serien Ukjent arving, ledet arkivsøkene.

Workshop i regi av kulturarv med representanter fra blant annet fylker, vernemyndigheter samt fra de reisende selv

Fra arkiv til kart

Kai-Samuel Vigardt har samlet mengder med dokumenter fra arkivene

– Det er utrolig spennende å være samlet så mange rundt arbeidet med å tyde og registrere hundrevis av reisepass. Vi kartlegger opplysningene og registrerer dem i skjemaer som igjen brukes til å lage oversikter over reiseruter, sier Vigardt.

Gjennom slektsforskning og historiske metoder skal prosjektet kartfeste steder og reiseruter, og dokumentere livshistorier til familier som Loa-folket, Auen-familien og flere.

Resultatene skal presenteres i en FoU-rapport og en historisk fagartikkel, og formidles gjennom seminarer på blant annet Glomdalsmuseet og Oslo byarkiv.

For noen år siden ville dette vært utenkelig

For noen år siden ville det vært utenkelig at de reisende ble invitert inn i et slikt arbeid, sier flere av representantene fra de reisende selv.

– Vi er vant med å stå på utsiden. Det er fint å få jobbe sammen med myndighetene om å løfte fram historien vår, det betyr mye for oss som folk, sier Marenius Karlsen.

Magnhild Apeland får mange gode historier, og viktig informasjon fra Holger Gustavsen og Viola og Marenius Karlsen

Et viktig bidrag til kulturarven

Prosjektet gir kulturmiljøforvaltningen verdifull kunnskap om romanifolkets tilstedeværelse og kulturminner i Innlandet og resten av landet. Det handler om å løfte fram historier som styrker minoritetens kulturelle legitimitet – og som gir oss alle et rikere bilde av vår felles historie.

– Dette arbeidet er viktig på mange måter, sier riksantikvar Øystein Hagland. Det bidrar til å komplettere bildet av hva Norge har vært, hvor vi er i dag og hva vi vil være i framtiden.

Riksantikvaren har ansvar for å ivareta et mangfold av kulturminner, og forteller at de ikke bare vil kartlegge disse, men også vurdere noen for fredning.

– Prosjektet har også et viktig læringsaspekt, og er en spennende måte å jobbe på som har stor overførbarhet til hvordan vi jobber med kulturminner, sier Øystein Hagland hos Riksantikvaren.

Vil du lære mer om romanifolket og de andre nasjonale minoritetene våre, kan du gå inn på Innlandet fylkeskommunes læringsmateriale:

Nasjonale minoriteter og urbefolkning