Mostphotos

Disse tilbudene hadde for få søkere til å settes i gang skoleåret 2026/27:

• Nord-Gudbrandsdal vgs.: Vg1 IT og medieproduksjon
• Vinstra vgs.: Vg3 musikk, folkemusikk (landslinje)
• Lillehammer vgs.: Vg3 helsesekretær
• Raufoss vgs.: Vg2 matproduksjon, Vg3 halvårig påbygging etter yrkeskompetanse og Vg2 industriteknologi (skolested Dokka) 
• Solør vgs.: Vg3 påbygging etter yrkeskompetanse

Normtallsmodellen setter standard

I oktober 2025 vedtok fylkestinget en fireårig tilbudsstruktur for de videregående skolene i Innlandet, fra skoleåret 2026/27 til 2029/30.

Det betyr at de samme tilbudene i utgangspunktet skal lyses ut hvert år i denne perioden. Det betyr likevel ikke at alle tilbudene settes i gang. Fylkestinget har også nemlig vedtatt en normtallsmodell. Normtallet er satt til 60 % oppfylling. Det betyr at det skal være minst 9 elever på yrkesfag og 18 elever på et studieforberedende tilbud.

Setter i gang tilbud under normtall

I tillegg til normtallet, skal man også vurdere noen flere kriterier. Dette er blant annet arbeidslivets behov for kompetanse, konsekvenser for lokalsamfunnene og at elevenes rettigheter blir ivaretatt.

Når disse hensynene er vurdert, valgte hovedutvalget å sette i gang over 50 tilbud, til tross for at de har for få søkere etter normtallsmodellen.

Alternative opplæringsmodeller

I år ble det for andre gang lyst ut alternative tilbud hvor søkere i noen geografiske områder fikk muligheten til å søke læreplass etter fullført Vg1 (1 år på skole, 3 år i lære).

Totalt er det 6 søkere til denne modellen innen lærefagene tømrer, maler, kokk, ernæringskokk og reiseliv.

Årets søkertall

62 % av søkerne med ungdomsrett har et yrkesfaglig utdanningsprogram på Vg1 som sitt førsteønske.

Det er færre søkere i år enn i fjor. Dette skyldes blant annet at kullet fra ungdomsskolen er mindre enn i 2025.

Politisk behandling

Hans Kristian Enge (Ap) fremmet et tilleggsforslag på vegne av Ap og Høyre.

– Vi ønsker å peke på en 1+3-løsning, sa Enge da han la fram forslaget.

Dette er en alternativ opplæringsmodell der eleven er ett år på skole og tre år i bedrift.

I forslaget trekker de blant annet fram at dette kan øke kapasiteten for TIF-utdanning i Gjøvik-regionen, men at modellen også kan brukes for å sikre kompetanse og rekruttering innen andre fagområder. 

Marit Ophus (Frp) varslet at hun kom til å støtte dette forslaget.

– Vi mener dette fører til en økt valgfrihet på en smart måte. I stedet for å starte opp små klasser med få elever, legger vi til rette for at flere kan gå rett ut i lære. Dette er i samarbeid med næringslivet, sa hun.

Innstillingen fra fylkeskommunedirektøren ble enstemmig vedtatt med tilleggsforslaget til Ap og Høyre.

Les sakspapirene PS 7/2026

Se debatten i nett-tv