Det er spesielt å finne igjen graver fra middelalderen. Nina Hildre, Innlandet fylkeskommune.

Denne uka har arkeologer fra NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) og Innlandet fylkeskommune undersøkt graver som fortsatt ligger intakt i dyrka mark på Ridabu.  

15 individer i graver 

Ved utgravningen og tidligere registrering er det til nå påvist 15 individer. En del av dem ligger slik de ble begravd en gang mellom 994 – 1190 e.Kr. Dette er svært foreløpige dateringer og kommende analyser vil forhåpentligvis gi nærmere svar. Var dette en tidlig kristen gravplass i Innlandet, hvor lenge var den i bruk og hvem ble gravlagt her? 

At det er en kirkegård etablert etter overgangen fra norrøn tro til kristendom er det ikke tvil om: Gravene er orientert øst – vest, og det finnes ikke spor etter gravgaver slik det var vanlig i vikingtiden. Også kremering av de døde ble det slutt på med kristendommen. Selve avgrensningen av kirkegården er ikke å se lenger, men det kan ha vært et steingjerde eller lignende. 

Både barn og voksne

Foreløpige observasjoner viser at det både var barn og voksne gravlagt på kirkegården på Valum. Det ser ut til være tre fellesgraver. I en av dem er fire individer gravlagt tett inntil hverandre. Det er spesielt å se dette. Hva skjedde med dem, var det sykdom som gjorde at de døde samtidig? Graven etterlater inntrykk av omsorg for de døde. 

Et av menneskene som ble gravlagt her har en gang i løpet av livet brukket leggen som har vokst sammen i gal vinkel. Dette må ha ført til et kortere venstrebein og etter all sannsynlighet en betydelig halting. 

Fire individer ligger tett sammen i en av gravene, med hendene samlet over brystet. Nina Hildre, Innlandet fylkeskommune.

Valum, gården som forsvant

På jordet nordøst for Sælid gård og langs Lerhusvegen, lå tidligere Valum gård. Gården er kjent fra skriftlige kilder i middelalderen. I 1832 ble den kjøpt opp av naboeiendommen Sælid. På slutten av 1800-tallet ble gårdsbygningene revet og tunet lagt ut til jorde. I dag går fortsatt området under navnet Valum lokalt.   

Hvorfor utgravning

Kirka som stod på Valum i middelalderen gikk ut av bruk allerede i 1590. Kirkegården har vært kjent, men den nøyaktige plasseringen kom først fram høsten 2020. Da ble Innlandet fylkeskommune varslet om observasjoner av menneskebein i forbindelse med et metalldetektorsøk på området. 

Arkeologisk registrering høsten 2021 viste at gravene ligger grunt i åkeren, og blir ødelagt gjennom jordbruksaktivitet. 

Ikke kostnader for gårdbruker 

Kostnadene til utgravningen blir dekket av staten via Riksantikvaren. Utgravningen er å regne som en sikringsgraving for et kulturmiljø med stort kunnskapspotensiale. 

Vi kommer tettere på middelalderen i Innlandet 

Det graves forsiktig fram skjelettdeler fra middelalderkirkegården. Nina Hildre, Innlandet fylkeskommune.

Gravene og skjelettene kan fortelle mye om livet på Hedmarken i middelalderen. Gjennom videre forskning som kan fortelle om sykdom og kanskje dødsårsaker, om kosthold, alder og familierelasjoner, kommer vi også tettere på mennesker som levde her før oss. 

Kirkegården synes ikke lenger, men undersøkelsen og ivaretagelsen av skjelettene til menneskene som ble begravd bidrar til forståelse og empati for en annen tid, mange hundre år unna oss. 

Godt samarbeid 

NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) leder utgravingen nå høsten 2026, i tett samarbeid med Innlandet fylkeskommune.

Kontaktpersoner: 

NIKU: Axel Haavik. Telefon: 938 11 600.  
Innlandet fylkeskommune: Åsa Celius. Telefon: 900 01 549

Slik ligger gravene under dagens dyrka mark på Valum. Nina Hildre, Innlandet fylkeskommune.