Fylkesvaraordfører Hanne Alstrup Velure og Åsa Johansson, ordförande för regionstyrelsen i Värmland mener vi må samarbeide enda mer enn det vi allerede gjør. Marit Thobiassen Strande

Et av seminarene hadde tittelen: Hvordan styrke den europeiske konkurransekraften gjennom svensk-norsk samarbeid?

Per-Gunnar Sveen, leder av hovedutvalg for næring i Innlandet oppsummerte det slik:

– Det å bygge på hverandres styrker, er nøkkelen til å bygge økt konkurransekraft.

– Vi må samarbeide mer

Gjennom halvannen time fikk en fullsatt konferansesal på et Lillehammer-hotell høre fra politisk ledelse i både Innlandet og Värmland, den svenske ambassadøren til Norge, lederen i Norsk–Svensk Handelskammer og fra næringslivet på både norsk og svensk side.

Det alle var enige om er at det er viktig å samarbeide enda mer enn vi allerede gjør.

Innlandet og Värmland har allerede samarbeidet i mange år.

– Mellomstore regioner som våre blir for små hver for seg, sa fylkesvaraordfører Hanne Alstrup Velure.

Hun var også opptatt av næringslivets betydning i dette samarbeidet.

– Konkurransekraft bygges ikke i politiske vedtak alene, men også i bedrifter.

Produserer på begge sider av grensa

Det kan CEO i Vestre, Bjørn Fjellstad skrive under på.

Møbelprodusenten Vestre har fabrikk både i Torsby i Sverige og på Magnor i Innlandet.

– De ansatte hos oss tenker ikke så mye på den grensa, sa han, men la til at ulike systemer og regelverk i de to landene, kan være en utfordring.

Det er Helga Helland i innovasjonsselskapet Klosser enig i.

– Ulike regelverk kan være et grensehinder, sa hun.

Lars Gillund i Klosser Innovasjon ledet en panelsamtale mellom Helga Helland, Klosser Innovasjon og Bjørn Fjellstad, CEO Vestre. Marit Thobiassen Strande

– Må handle mer med hverandre

Slike grensehindre som gjør det vanskeligere å samarbeide over grensene, jobber blant annet Norsk–Svensk Handelskammer for å fjerne.

John Creed, som leder handelskammeret, er også opptatt av å se om vi kan jobbe annerledes for å minimere utfordringene som kommer med det geopolitiske bildet i dag. Hans forslag er at Norge og Sverige skal benytte anledningen til å styrke handelen mellom landene.

– Istedenfor å stange hodet i en amerikansk tollmur, sa han.

Fra venstre: fylkesvaraordfører Hanne Alstrup Velure, Åsa Johansson ordförande för regionstyrelsen i Värmland, Mikael Eriksson, den svenske ambassadøren til Norge og John Creed, daglig leder i Norsk-Svensk Handelskammer. Marit Thobiassen Strande

– Ny kraft i nordisk samarbeid

Den svenske ambassadøren til Norge, Mikael Eriksson, var også opptatt av det geopolitiske bildet, med krig i Europa og et mer anstrengt forhold til USA.

– Dette gjør samarbeidet mellom nære naboer som Norge og Sverige ekstra viktig, sa han.

Eriksson framhevet også samarbeidet mellom alle de nordiske landene, som han mener har fått en helt ny kraft i det siste. Dessuten mener han det er viktig for Norden å samarbeide med de baltiske statene.

– Ivrig etter å lære mer

Frida Borolien jobber i Vaager Innovasjon og er ivrig etter å lære mer om svensk-norsk samarbeid. Marit Thobiassen Strande

Frida Borolien var en av de mange tilhørerne i salen. Hun er nyansatt i Vaager Innovasjon og skal begynne å jobbe med CIRIS, et internasjonalt prosjekt om sirkulær økonomi i sentrale Scandinavia. 

– Jeg er veldig ivrig etter å lære mer om internasjonalt samarbeid, og jeg håper på å få litt input her i dag, sa hun i forkant av seminaret.

– Matberedskap er viktig

Fra venstre: Kjersti Isaksen, Astrid Simengård og Kristian Bakke Haugen synes alle matberedskap og infrastruktur er et viktig tema. Marit Thobiassen Strande

Kjersti Isaksen, Astrid Simengård og Kristian Bakke Haugen håpet også på input. De hadde valgt å gå på seminaret om matberedskap og infrastruktur.

– Dette er jo et veldig viktig tema. Klosser har flere satsinger innenfor dette, sa Haugen, som selv jobber i Klosser.

Astrid Simengård, som jobber i Innlandet Bondelag, kunne fortelle at dette er et tema som er høyt på dagsorden i alle landbruksorganisasjoner.

Kjersti Isaksen jobber i Lillehammer-regionen Vekst, og hun har ansvaret for Totalforsvarets Cybersikkerhetskonferanse, som skal arrangeres på Lillehammer i mai. Hun synes temaet er veldig relevant.

– Matsikkerhet og infrastruktur er jo også en del av totalforsvaret, sa hun.

– Myndighetene må ta forholdsregler

Fra venstre: Mass Soldal Lund, professor ved Universitetet i Innlandet, Peder Lombnæs, førsteamanuensis ved Universitetet i Innlandet og Camilla Rostad, leder Innlandet Bondelag. Marit Thobiassen Strande

Seminaret var en paneldebatt ledet av Ine Wigernæs ved Universitetet i Innlandet.

I panelet var Mass Soldal Lund, professor ved Universitetet i Innlandet, ekspert på blant annet krise- og beredskap, Peder Lombnæs, førsteamanuensis ved samme universitet, ekspert på blant annet omstilling og sårbarhet innen matproduksjon og Camilla Rostad, leder i Innlandet Bondelag og grønnsaksbonde.

Alle er enige om at myndighetene må ta forholdsregler. Stortinget har for eksempel bestemt at selvforsyningsgraden skal økes fra 40 til 50 prosent.

Camilla Rostad mener det også er viktig å bygge opp frølager og kornlager.

– Det jobbes med beredskapslager på korn, men det går ikke så fort, sa hun.

– Innbyggere må også ta ansvar

Alle tre påpekte også at det er mye vi som innbyggere kan gjøre

– Folk må ha et lite basislager av mat hjemme, sa Peder Lombnæs.

Han mener det er viktig at folk er i stand til å klare seg selv over en kortere periode i en krisetilstand, slik at myndighetene kan legge inn innsatsen på å løse de største og viktigste problemene.

Mass Soldal Lund påpekte at vi er blitt litt bortskjemte siden alle varer er tilgjengelig hele året. Kanskje må vi godta at vi ikke alltid kan få tak i alt hvis for eksempel vareleveranser fra utlandet stopper opp.

– Vi kan ikke kjøpe oss ut av alt, sa han.

Camilla Rostad var tydelig på at det er i hvert fall én ting alle kan gjøre:

– En god beredskapsstrategi er å kjøpe norske varer.