F.v. Frida Helen Berg-Østgård og Emma Tyriberget stortrives som lærlinger i henholdsvis servitørfaget og kokkefaget. Marit Thobiassen Strande

Emma Tyriberget og Frida Helen Berg-Østgård er begge første års lærlinger. Tyriberget i kokkefaget og Berg-Østgård i servitørfaget.

Jeg har alltid vært glad i å lage mat og eksperimentere litt hjemme. I 10. klasse var jeg med på Ung Restaurant og fikk en veldig god opplevelse på restaurantkjøkkenet, sier Tyriberget.

Berg-Østgård vil helst jobbe med mennesker.

– Da jeg var med på Ung Restaurant, trivdes jeg ikke så godt på kjøkkenet, jeg trivdes bedre ute i restauranten, sier hun.

Begge jentene søkte seg til Storhamar videregående skole, og etter to år på skole er de nå ute i lære. Tyriberget er på Stallgården i Hamar sentrum og Berg-Østgård på Frich’s på Olrud.

– Gledelig økning

115 elever fikk lærekontrakt innen mat- og restaurantfag i 2025. Det er 36 flere enn i 2024.

Det er også flere av lærlingene som tar læretida i Innlandet. Kun 20 lærlinger har kontrakt i andre fylker mot 23 året før. Det betyr også at den store økningen av lærlinger til restaurant- og matfag har skjedd innad i fylket.

Per-Gunnar Sveen (Ap) Marit Thobiassen Strande

Per-Gunnar Sveen (Ap), som er leder for hovedutvalg for næring i Innlandet gleder seg over økningen.

– Det er svært gledelig at vi i 2025 opplevde en markant vekst i antall lærekontrakter innen mat og restaurantfag. Vi vet at vi har behov for flere faglærte i bransjen, og en slik økning i lærekontrakter håper jeg er et uttrykk for økt interesse for å gå den yrkesveien, sier han.

Sveen trekker fram den store satsingen på mat- og restaurantfag, som fylkeskommunen har vært en del av de siste årene.

– Fokuset og satsingen som gjøres av flere på mat, begynner nå forhåpentligvis å gi resultater. I målsettingene med Matfylket Innlandet, står rekruttering sentralt. Disse tallene er en god inspirasjon i det videre arbeidet.

– Variert og profesjonelt

De to lærlingene synes begge at yrkene de har valgt, gir varierte arbeidsdager, og de får oppleve mye. Dessuten synes de det er fint å lære om mat og drikke på en profesjonell måte.

Begge to har noen tanker om hva de vil gjøre i framtida.

– Jeg har tenkt å studere videre til å bli en hovmester, sier Berg-Østgård.

Tyriberget tror nok hun vil flytte til en større by.

– Jeg har veldig lyst til å prøve ut en Michelin-restaurant, men jeg har hørt at det er ganske hardt, men kanskje noe som likner på det, sier hun.

– Viktig å sikre rekruttering

Odd Kåre Brendmoen er daglig leder og kjøkkensjef på Stallgården. Han er også ansvarlig for å følge opp Tyriberget og andre lærlinger som er innom restauranten.

Han har jobbet med lærlinger i 24 år.

– Fordelen ved å ta inn lærlinger er enorm. Det er viktig for oss å sikre rekruttering til bransjen, sier han.

Stallgården har et samarbeid med Storhamar videregående skole. De tar inn både 1. og 2. års elever, og noen av dem får jobb i restauranten. Da Emma Tyriberget fikk lærekontrakt, hadde hun allerede jobbet på Stallgården nesten et år.

– Det er en fin måte å få praksis på, og selv om ikke alle kan få jobb her, blir det kanskje lettere å få jobb og lærekontrakt andre steder, sier Brendmoen.

Fra venstre: Odd Kåre Brendmoen, Frida Helen Berg-Østgård, Mailene Balkøy og Emma Tyriberget. Marit Thobiassen Strande

– Lett å få jobb

Når jentene tar fagbrevet, er det lett å få jobb. Det bekrefter Mailene Balkøy, daglig leder i Lærlingkompaniet Innlandet. Dette er et opplæringskontor for restaurant og reiseliv. Det betyr at de er bindeledd mellom videregående skole og bedrift.

Balkøy synes den store økningen er gledelig.

– Dette er jo en bransje som skriker etter folk, sier hun og legger til:

– Vi merker også at elevene er mer motiverte. De har valgt dette selv, og ønsker å jobbe i denne bransjen, sier hun.

Balkøy synes det er vanskelig å si hvorfor flere velger restaurant- og matfag og hvorfor elevene er mer motivert.

– Det kan være at yrket har fått bedre omdømme, det har jo skjedd en del endringer i bransjen de siste årene.

Selv om formidlingen av lærlinger var veldig høy i 2025, er det fortsatt en del ledige læreplasser. Balkøy håper flere ungdommer vil velge denne yrkesvegen i framtida.

– De kan jo jobbe hvor som helst, også i utlandet. Det er uante muligheter!